Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1971-12-11
Publisert: Rt-1971-1346
Stikkord: Luftfartsloven av 16
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 172/1971
Parter: Statsadvokat Knut Hval, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort)
Forfatter: Roll-Matthiesen, Schweigaard Selmer, Stabel, Leivestad, Gaarder
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §385, Luftfartsloven (1960) §180, §377, §205, §206, §49


Dommer Roll-Matthiesen: Politimesteren i Asker og Bærum utferdiget den 22. april 1971 etter statsadvokatens ordre forelegg mot flymekaniker A, født xx.xx.1915, for overtredelse av lov om luftfart av 16. desember 1960 nr. 1 §180. Grunnlaget for forelegget var at han «i august måned 1967 på sitt verksted i Lilløykilen, Bærum, som mekaniker å ha bistått B med i norskregistrert fly Cessna 180 med registreringsnummer LN-TSP å innmontere en brannskadet flymotor Continental 0-470-L serienr. 817 47-1-L-4, hvilken motor han var klar over var brannskadet og hvis svenske motorjournal han visste inneholdt forbud mot at motoren måtte imonteres fly, og etter utskiftingen å ha opprettet norsk motorjournal for motoren, alt uten å forvisse seg om at motoren av Luftfartsdirektoratet ville bli godkjent til bruk i flyet».

Forelegget, som gikk ut på en bot stor kr. 500, subsidiært fengsel i 14 dager, ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Østre Bærum herredsrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Ved herredsrettens dom av 22. juni 1971 ble A frifunnet. Dommen var enstemmig i resultatet, men begrunnelsene var forskjellige: domsmann Arveland fant at det ikke var ført bevis for at A hadde bistått med innmontering av motoren i flyet, mens rettens flertall - dommerfullmektigen og domsmann Dyremyhr - fant det bevist at A hadde justert magneten på motoren og at han av den grunn måtte «ansees for å ha bistått med montering av den brannskadede motor i Bs fly Cessna 180». Flertallet fant imidlertid at A ved nevnte bistand ikke hadde overtrådt luftfartslovens §180 og at han derfor måtte frifinnes. Jeg kommer senere tilbake til flertallets begrunnelser for dette standpunkt.

Om saksforholdet henviser jeg til herredsrettens domgrunner.

Statsadvokaten i Eidsivating har påanket dommen «på grunn av feil ved lovanvendelsen og saksbehandling mangelfulle domsgrunner». I ankeerklæringen nevnes først de forskjellige begrunnelser for frifinnelsen, og det anføres deretter om de begrunnelser herredsrettens flertall gav:

«Påtalemyndigheten er av den oppfatning at retten har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm i dette tilfelle.

I den svenske motorjournal som fulgte motoren da denne

Side:1347

ble innkjøpt i Sverige var det inntatt et notat fra Statens besiktningsmann i Luftfartsverket om at motoren var brannskadet den 28/7.66 og at den «får ej monteras i flygplan». I den norske motorjournal som tiltalte opprettet er det kun anført at motoren er overført fra «svensk journal» uten at det er nevnt noe om brannskaden og forbudet mot å montere motoren i flyet.

Etter påtalemyndighetens mening bør det stilles strenge krav ved utføring av vedlikeholds-, reparasjons- og endringsarbeider på luftfartøyer. Selvom motoren i dette tilfelle gikk uten uhell i et år, synes det åpenbart at tiltalte har utvist uforsvarlig forhold og at luftfartøyet ikke har tilfredsstillet sikkerhetens krav.»

Jeg tar først for meg anken over saksbehandlingen, som overhodet ikke er begrunnet på annen måte enn at det foreligger «mangelfulle domsgrunner». Dette tilfredsstiller ikke kravene i straffeprosesslovens §385. Herom viser jeg til avgjørelsen i Rt-1963-151 og til de avgjørelser som der er nevnt. Denne anke kan derfor ikke tas under behandling. Dette gjelder også aktors anførsel under prosedyren for Høyesterett om at retten også burde ha drøftet anvendelsen av luftfartslovens §205, uaktsom overtredelse av §180, og §206, medvirkning til overtredelse av §180.

Jeg finner at anken over lovanvendelsen må forkastes. Herom bemerkes:

Herredsretten la til grunn at A «hadde kjennskap til at det ble montert en brannskadet motor i Bs fly og at det ikke forelå noen formell godkjennelse fra Luftfartsdirektoratet». Herredsretten har imidlertid ikke tatt standpunkt til om A da han foretok justeringen av magneten kjente til anmerkningen i den svenske motorjournal om at motoren ikke måtte monteres i fly. Jeg kan derfor ikke legge til grunn at han hadde noe slikt kjennskap på det tidspunkt. Herredsretten har for øvrig heller ikke drøftet og tatt standpunkt til det som er anført i forelegget om As opprettelse av norsk motorjournal for motoren og betydningen av dette i nærværende sak. Domsgrunnene er således mangelfulle, men da det som nevnt ikke foreligger noen lovlig anke over saksbehandlingen, må lovanvendelsen prøves På grunnlag av det faktum herredsretten har bygget på.

Etter at herredsrettens flertall hadde funnet det bevist at A hadde justert magneten på motoren og at han på grunn herav - og bare av denne grunn - måtte anses for å ha bistått med monteringen, anføres det i domsgrunnene:

«Tiltalte A forklarer selv at han fra B fikk opplysning om at Luftfartsdirektoratets besiktigelsesmann, Terje Olsen, hadde uttalt at motoren var i orden og kunne innsettes. Retten finner at A ved å bistå ved monteringen, burde ha undersøkt om formell godkjennelse fra Luftfartsdirektoratet forelå. Retten bygger imidlertid på at han utførte arbeidet i tillit til det Terje Olsen skulle ha uttalt. Terje Olsen var dessuten til stadighet i Kilen, hvor han så at motoren ble innsatt og at flyet senere ble fløyet, uten at han hadde bemerket noe til dette.

Side:1348

Dette skulle da være egnet til å bestyrke A i troen på at alt var i orden. All den stund A på dette grunnlag bisto med monteringen, stemte domsmann Dyremyhr for frifinnelse av tiltalte, da tiltaltes bistand da ikke kunne karakteriseres som uforsvarlig.»

Jeg kan ikke se at domsmann Dyremyhr har tolket luftfartslovens §180 uriktig når han har funnet at As bistand med justering av magneten på motoren ikke kan karakteriseres som uforsvarlig ut fra det saksforhold Dyremyhr har lagt til grunn.

Rettens formann redegjør i neste avsnitt i domsgrunnene for sitt standpunkt, som også går ut på frifinnelse. Redegjørelsen er noe uklar, men den må visstnok forstås slik at formannen inntok samme standpunkt som domsmann Dyremyhr med tilføyelse om at formannen «tilla nok et forhold betydning ved vurdering av As forhold». Dette andre forhold går nærmest på kravet i luftfartslovens §180 om at det eventuelt må voldes «fare for at fartøyet kan bli brukt uten å tilfredsstille sikkerhetens krav». Det er for meg ikke grunn til å komme mer inn på formannens votum, idet anken under alle omstendigheter må forkastes fordi domsmann Arveland ikke har funnet bevis ført for at A hadde bistått med monteringen av motoren og fordi jeg ikke kan se at domsmann Dyremyhrs standpunkt beror på en uriktig tolking av loven.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Stabel, Leivestad og Gaarder: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Anne Margrete Hareide):

Politimesteren i Asker og Bærum har 22. april 1971, etter statsadvokatens ordre utferdiget et forelegg mot A på en bot stor kr. 500.- subsidiært fengsel i 14 dager, for overtredelse av Lov om luftfart av 16. desember 1960 nr. 1 §180. - - -

Tiltalte, A, er født den 24.8.1915 - - -

B kjøpte i 1967 en brannskadet flymotor Continental O-470-L, serienr. 817 47-1-L-4 i Sverige. I august måned -67 ble den montert i Bs fly Cessna 180 med reg.nr. LN-TSP i Oslo Flyklubbs lokale i en hangar i Lilløykilen (Kilen) ved Fornebu. Monteringen ble i det alt vesentlige foretatt av en, den gang, 17 år gamle gutt, C .

Ifølge Lov om luftfart §49 påligger det eier eller bruker av et fly å sørge for at fartøyet er flydyktig. I et slikt tilfelle som dette, hvor motoren er brannskadet, må det innhentes godkjennelse fra Luftfartsdirektoratet for at fartøyet skal kjennes luftdyktig. B hadde imidlertid ikke sørget for innhentelse av en slik godkjennelse.

Side:1349


Tiltalte i denne saken, A, har flymekanikersertifikat og driver et lite verksted i den indre del av den hangar hvor Oslo Flyklubb holder til i Kilen. Han hadde kjennskap til at det ble montert en brannskadet motor i Bs fly og at det ikke forelå noen formell godkjennelse fra Luftfartsdirektoratet.

Retten finner det bevist at tiltalte A har gitt C råd vedrørende innsettingen av den brannskadede motoren, i de tilfelle hvor sistnevnte har bedt om det, på samme måten som tiltalte har gitt råd til en hver som har jobbet i Kilen og har trengt det. A er i denne saken tiltalt for å ha bistått med innmontering av motoren. Retten kan imidlertid ikke se at han ved alene å gi råd kan ansees for å ha bistått, han kan derfor heller ikke på dette grunnlag få noe ansvar for selve innmonteringen.

Rettens flertall (rettens formann og domsmann Dyremyhr) finner det videre bevist at A justerte magneten på motoren. Dette er en såpass vesentlig del i arbeidet med å gjøre maskinen brukbar, at tiltalte på grunn av dette må ansees for å ha bistått med montering av den brannskadede motor i Bs fly Cessna 180. Rettens mindretall (domsmann Arveland) var av den formening at det var såpass tvilsomt om A hadde foretatt justeringen, at denne tvilen måtte komme tiltalte til gode. På dette grunnlag stemte domsmann Arveland for frifinnelse av tiltalte for overtredelse av Luftfartslovens §180.

Tiltalte A forklarer selv at han fra B fikk opplysning om at Luftfartsdirektoratets besiktigelsesmann, Terje Olsen, hadde uttalt at motoren var i orden og kunne innsettes. Retten finner at A ved å bistå ved monteringen burde ha undersøkt om formell godkjennelse fra Luftfartsdirektoratet forelå. Retten bygger imidlertid på at han utførte arbeidet i tillit til det Terje Olsen skulle ha uttalt. Terje Olsen var dessuten til stadighet i Kilen, hvor han så at motoren ble inn satt og at flyet senere ble fløyet, uten at han hadde bemerket noe til dette. Dette skulle da være egnet til å bestyrke A i troen på at alt var i orden. All den stund A på dette grunnlag bisto med monteringen, stemte domsmann Dyremyhr for frifinnelse av tiltalte, da tiltaltes bistand da ikke kunne karakteriseres som uforsvarlig.

Rettens formann stemte også for at tiltalte skulle frifinnes, men tilla nok et forhold betydning ved vurdering av As forhold: For det første var både B og A ved innsettingen av motoren «av den formening at motoren var meget god. Bortsett fra at forgasseren måtte skiftes, var motoren kun blitt sotet av brannen. For det andre ble flyet brukt med denne motoren i, et helt år etter innmonteringen, uten at det skjedde noen form for uhell. Etter dette ble motoren tatt ut på grunn av utgått gangtid. Det forhold at motoren ble montert, viste seg på grunn av dette ikke å innebære noen reell fare for sikkerheten.» En kan derfor ikke se at tiltalte ved å bistå med monteringen av motoren viste uforsvarlig forhold, heller ikke ble fartøyet brukt uten å tilfredsstille kravene til sikkerheten.

Konklusjonen blir derfor at tiltalte, A, enstemmig blir å frifinne for overtredelse av Lov om Luftfart §180. - - -

Side:1350