Rt-1972-68
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1972-01-22 |
| Publisert: | Rt-1972-68 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 11B/1972 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Tønseth, Roll-Matthiesen, Eckhoff, Bølviken, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §6, §31 |
Dommer Tønseth: Sandefjord byrett avsa 6. november 1971 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1951, i Sola, dømmes for overtredelse av veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 §31, jfr. §6 annet ledd, til en straff av fengsel i 24 - fireogtyve - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 3 - tre år samt en ubetinget bot til statskassen på kr. 500,- femhundre -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.»
Rettens formann dissenterte og stemte for ubetinget fengsel i 21 dager.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens domsgrunner.
Side:69
Politimesteren i Sandefjord har anket over straffutmålingen. Herom er det i ankeerklæringen anført: «Retten har funnet bevist at domfeltes hastighet ved anledningen var 97 km/t i en 50 km/t sone. Dette er en overskridelse på hele 94%.
Påtalemyndigheten slutter seg til mindretallets anførsel om at tiltaltes kjøring må karakteriseres som potensiell dødskjøring - særlig under hensyntagen til det sterkt trafikkerte Haukerødrysset og Haukerød folkeskole med mengder av barn.
Hensynet til den alminnelige lovlydighet taler her sterkt for at fengselsstraffen gjøres ubetinget.»
Jeg finner at anken må tas til følge og at fengselsstraffen må gjøres ubetinget. Det er en ytterst grov og farlig overtredelse av fartsreglene som domfelte har gjort seg skyldig i, og jeg kan i det vesentlige slutte meg til den karakteristikk av hans kjøring som politimesteren har gitt i ankeerklæringen i tilslutning til byretns mindretall. Også rettens flertall fant for øvrig at domfelte hadde «utvist en meget uforsvarlig kjøring som lett kunne ha ført til alvorlige ulykker».
Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, må boten falle bort.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
2. Boten faller bort.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Eckhoff, Bølviken og Bahr: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Sverre André Holm med domsmenn): - - -
Tiltalte A er født xx.xx.1951 i Sola, er gårdsarbeider av yrke og har bopel 4056 Tananger. Han avtjener for tiden militærtjeneste ved STRV: ESK/ø, tropp 2, 2059 Trandum. Han er ugift uten noen å forsørge. Han er uten formue og hadde i 1970 i sitt sivile yrke en inntekt på ca. kr. 3000,-. Han er tidligere ikke botlagt eller straffet. - - -
Efter bevisførselen i saken er retten kommet til følgende bevisesultat:
Mandag den 13. september 1971 ved kl. 10.20-tiden kom tiltalte som fører av personbil L-505251 kjørende sydover E 18 gjennom Haukerød i Sandefjord. Tiltalte hadde en kamerat som passasjer og var på vei fra sitt militære tjenestested Trandum til hjemstedet Tananger på permijonsreise. Det er en lang reise og tiltalte kjørte hurtig for å kutte ned reisetiden mest mulig. Da tiltalte kom til 50 km/time-sonen på Haukerød satte han ikke ned farten nevneverdig. Han så ikke på meteret da han passerte radarkontrollen ved Haukerød skole i en fart av 97 km/timen. Han ble straks efter stoppet av politiet ved stopposten ved Lasken bensinstasjon.
Retten finner at tiltalte ikke kan høres med at han ikke var klar
Side:70
over at han befant seg i tettbygd strøk hvor der er en fartsgrense på 50 km/t. Man vil i den anledning ikke legge noen særlig vekt på hva tiltalte måtte ha forklart for politiet i Stavanger under avhøret av ham der og hvordan det kom frem at han hadde sett skiltet som angir en fartsgrense på 50 km/t. ved innkjørselen til Haukerød. Retten anser det som helt utelukket at tiltalte kan ha unngått å registrere de 2 50 km/t-skilt som han passerte før han kom til radarposten. Begge disse skilt er meget godt plasert. Videre kan tiltalte ikke ha unngått å registrere at han nærmet seg og passerte krysset på Haukerød med avkjøring til henholdsvis Sandefjord og Kodal. Dette er markert med store og tydelige gule og sorte anvisningsskilt.
Tiltalte forklarer dog at han så det skilt som varsler Haukerød skole samt fotgjengerfeltet. Dette fikk ham imidlertid ikke til å redusere farten.
Retten finner det heller ikke sannsynlig at tiltalte holdt den angitte fart for å unngå å sinke den øvrige ferdsel. Det dokumenterte fartsdiagram fra radaren viser klart at tiltalte på det angitte tidspunkt ikke lå i noen form for bilkø. Dette bekreftes av de 2 vidner, politioverkonstablene Dingstad og Undrum, som forklarte at tiltalte var den eneste som passerte radaren på angitte tidspunkt og med god avstand til foran - og bakenforkjørende biler, som da hadde vaniig moderat hastighet.
Tiltalte har for retten forklart at han anslår sin fart til ca. 80 km/t da han kjørte gjennom Haukerød. Dersom han kan ha kjørt hurtigere så anser han seg ikke straffskyldig for mer enn det antall km/t som måtte overskride 80 km/t under henvisning til at han trodde han befant seg utenfor område med særskilt fartsgrense. Under henvisning til det ovenfor anførte kan tiltalte heller ikke høres med denne anførsel. Haukerød peker seg klart ut som et tettbygd område med konsentrert villabebyggelse på begge sider av E-18, stort veikryss, 2 bensinstasjoner, forretning og skole. På den omhandlede dag var det vanlig trafikk og tørr asfalt. - - -
Når det gjelder straffutmålingen har retten delt seg i et flertall - de 2 domsmenn - og et mindretall - dommerfullmektigen Rettens flertall finner at tiltalte ikke kan dømmes til en ubetinget fengselsstraff, slik som påstått av aktor. - - -
I straffskjerpende retning bemerkes at tiltalte har utvist en meget uforsvarlig kjøring som lett kunne ha ført til alvorlige ulykker. Tiltalte har i vesentlig grad satt seg utover de regler som gjelder for førere av motorkjøretøyer. Hensynet til den alminnelige lovlydighet kunne i noen grad tale for å gjøre straffen til ubetinget. Imidlertid finner flertallet at hensynet til tiltalte i denne sak veier tyngre. Hensynet til å avholde tiltalte fra nye grove krenkelser av trafikkreglene gjør det ikke påkrevet å gjøre fengselsstraffen ubetinget. En bot på kr. 500,- synes passende under hensyntagen til tiltaltes unge alder og tidligere plettfrie rulleblad. Man legger videre i formildende retning vekt på at tiltalte nå synes å være fullstendig klar over alvoret ved slike fartsoverskridelser og at han synes fast bestemt på at tilsvarende ikke skal gjenta seg i fremtiden. Ved botens fastsettelse er videre tatt i betraktning tiltaltes beskjedne inntekt i det sivile og i særdeleshet som vanlig vernepliktig soldat.
Side:71
Rettens mindretall er kommet til at tiltalte passende blir å dømme til en straff av fengsel i 21 dager.
I straffskjerpende retning kan forsåvidt henvises til det som er anført av rettens flertall. Man vil bemerke at det dreier seg om en hastighetsoverskridelse på 94% fra det tillatte. Farten ville kreve en bremselengde på omlag 50 meter på tørr asfalt i tillegg til nødvendig reaksjonstid. Mindretallet vil karakterisere tiltaltes ferd gjennom Haukerød som potensiell dødskjøring - særlig under hensyntagen til det sterkt trafikkerte Haukerødkrysset og Haukerød folkeskole med mengder av barn.
Man tviler forsåvidt ikke på at hensynet til å avholde tiltalte fra lignende «ville» utfall neppe taler for å gjøre fengselsstraffen ubetinget. I formildende retning kan vises til tiltaltes tidligere gode vandel og unge alder samt at han synes fast bestemt på at lignende ikke skal gjenta seg. Imidlertid er mindretallet kommet til at ved så grovt hensynsløs bilkjøring i tettbygd strøk som her er tilfelle så taler hensynet til den almindelige lovlydighet for at fengselsstraffen gjøres ubetinget. Tiltalte har efter mindretallets mening satt andre trafikanters liv i fare ved sin råkjøring, og i slike tilfelle må det reageres strengt for om mulig å søke å begrense de verste utslag av ansvarsløs kjøring. - -