Rt-1973-1244
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1973-11-02 |
| Publisert: | Rt-1973-1244 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 179/1973 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Blom, Heiberg, Leivestad, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §47, Militære Straffelov (1902) §34 |
Dommer Schweigaard Selmer: Ved tiltalebeslutning av 10. april og 3. juli 1973, utferdiget av statsadvokaten i Møre og Romsdal, ble A satt under tiltale til fellelse etter den militære straffelovs §34 første og annet ledd for uten gyldig grunn å ha unnlatt å møte til militærtjeneste i tiden 18.-22. september 1972, 8.-10. desember 1972 og 8.-12. mai 1973.
Ved Romsdal herredsretts dom av 9. august 1973 ble A frifunnet. Dommen er enstemmig for så vidt angår As fravær i september 1972. Frifinnelsen på dette punkt bygger på unnskyldelig rettsvillfarelse. Når det gjelder hans manglende fremmøte i desember 1972 og mai 1973, stemte rettens flertall for frifinnelse under henvisning til straffelovens §47. Rettens formann stemte for fellelse.
Statsadvokaten i Møre og Romsdal har anket over
Side:1245 lovanvendelsen for så vidt angår As fravær i tiden 8.-10. desember 1972 og 8.-12. mai 1973. Han hevder at flertallet har lagt til grunn en uriktig forståelse av straffelovens §47, og viser til retts formannens votum, som etter hans mening gir uttrykk for den riktige forståelse av loven.
Det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Jeg er kommet til at anken må forkastes. Av domsgrunnene fremgår at A alene driver en gård der han har 8 melkekyr og ca. 22 ungdyr. Under henvisning til straffelovens §47 frifinner rettens flertall ham med den begrunnelse at han «var i en meget vanskelig situasjon idet han ikke kunne overlate fjøsstellet til sine gamle foreldre og det ikke er leiet fjøshjelp å få i distriktet».
Jeg savner i flertallets domsgrunner en drøftelse av om A ville hatt mulighet for å få utsettelse med militærtjenesten hvis han hadde søkt om dette i stedet for å neglisjere de mottatte innkallelser. Videre burde det av domsgrunnene ha fremgått om A hadde gjort noe forsøk På å skaffe fjøsvikar, om hjelp til fjøsstellet kunne vært hentet utenfor distriktet, eller om naboer kunne ha trådt støttende til. Heller ikke er det sagt noe om hvorvidt det ville vært mulig for A å kombinere deltagelse i øvelsene med å reise hjem og stelle dyrene. Det er mangler ved domsgrunnene at disse spørsmål ikke er tatt opp. Statsadvokaten har imidlertid ikke anket over saksbehandlingen, bare over lovanvendelsen.
Flertallets begrunnelse for å frifinne A er meget knapp, men jeg kan på det foreliggende grunnlag ikke fastslå at den bygger På en uriktig forståelse av straffelovens §47, og jeg finner derfor at anken må forkastes.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Leivestad og Eckhoff: Likeså.
Av herredsrettens dom (hjelpedommer Bård Olav Røsæg med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1940, - - -, er gårdbruker av yrke, er ugift og uten forsørgelsesbyrde, tjente i 1972 ca. kr. 13.000,- og har en formue på ca. kr. 88.000,-. Han har i 1970 gjennomgått rekruttskole ved I.R. 11 på Starum. Er senere overført til Heimevernets distr. 11 i Møre og Romsdal. - - -
Videre finner retten det bevist at tiltalte i slutten av november 1972 mottok innkalling til å møte i HV-leiren, ørskogfjellet på øvelse den 8/12-72 innen kl. 1800 for øvelse 8-10. desember 1972. Innkallingen var sendt rek. sending som tiltalte mottok i november 1972. Selve innkallingen hentet han først 9/12-72. Han møtte imidlertid ikke og varslet heller ikke de foresatte.
Side:1246
Endelig finnes det bevist at tiltalte i slutten av mars 1973 mottok rek. innkalling til å møte på Setnesmoen, Åndalsnes den 8/5-73 il. 11.45 for øvelse i tiden 8/5-12/5 1973.
Tiltalte glemte først av hele innkallingen, kom på den like før øvelsen skulle finne sted, og ringte da etter sine militære foresatte for å få utsettelse, men traff ikke rette vedkommede. Han uteble fra øvelsen uten å varsle de militære foresatte nærmere.
Tiltalte driver en gård på 75 da. dyrket mark, 25 da. beitemark Han har 8 melkekyr og ca. 22 ungdyr. Han driver gården alene, uten leiet hjelp bortsett fra onnene. Hans foreldre bor på gården. Faren, f. 1896 er sterkt plaget av astma og er arbeidsufør, moren f. 1901 er av bedre helse og deltar delvis i fjøsarbeide. Rettens flertall, de to domsmenn, finner at tiltalte må frifinnes også for tiltalebesl. av 10/4-73 pkt. b og for tiltalebesl. av 3/7-73. De finner at tiltalte var i en meget vanskelig situasjon idet han ikke kunne overlate fjøsstellet til sine gamle foreldre og det ikke er leiet fjøshjelp å få i distriktet. Tiltalte må derfor frifinnes etter bestemmelsen i strl.l. §47.
Rettens mindretall, formannen er ikke enig i dette. All militærtjeneste medfører at vansker oppstår for de innkaltes sivile yrke. Det forhold at det ville oppstå ulemper for tiltalte er derfor ikke tilstrekkelig grunn til frifinnelse. Mindretallet finner det ikke bevist at tiltalte overhodet har gjort noe forsøk På å skaffe seg hjelp til å stelle dyrene på eiendommen disse få dagene han skulle være fraværende. Ved øvelsene på Ørskogfjellet, som fant sted ca. 1 1/2 mil fra tiltaltes gård, antar mindretallet at det hadde vært mulig for ham å få permisjon for fjøsstellet. Ved noe initiativ fra tiltaltes side antar mindretallet at det også hadde vært mulig å finne en ordning med hjelp i fjøset i tiden 8.-12.5.73. Mindretallet voterer derfor for fellelse for disse tiltalepunkter. - - -