Rt-1976-885
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1976-04-02 |
| Publisert: | Rt-1976-885 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 103K/1976 |
| Parter: | Andreas J. Vedå (høyesterettsadvokat Tom Faye) mot Osterøy kommune m.fl. (høyesterettsadvokat Gunnar Torvund). |
| Forfatter: | Endresen, Bølviken, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §176 |
Dommerne Endresen, Bølviken og Christiansen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Etter tvistemålslovens §181 kan spørsmålet om ansettelse av saksomkostninger bare prøves av høyere rett når saken selv bringes inn for den. Unntak er gjort ved at kjæremål kan erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Men hermed er bare åpnet adgang for høyere rett til å prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med bestemmelsene i tvistemålslovens kap. 13, jfr. proposisjonsutkastets §88 i Ot. prp. nr. 1 (1910) og komitéutkastets §86 i Innst. O. XV (1912) som brukte uttrykksmåten «i strid med lovens forskrifter». *
Side:886
Etter lovens §176 første punktum skal erstatninger for saksomkostninger omfatte alle de omkostninger en part har hatt med saken for så vidt de etter rettens skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført. Etter paragrafens annet ledd skal en prosessfullmektig til veiledning for retten gi opplysning om hva han i alt krever dekning for av sin part i vedkommende sak. Ved avgjørelsen av om omkostningene har vært nødvendige, inngår også en vurdering av om prosessfullmektigens salærkrav kan sies å være urimelig. Det vil være i strid med bestemmelsen i lovens §181 første ledd om dette spørsmål skulle kunne bringes inn for høyere rett ved kjæremål.
Da kjæremålet således gjelder et spørsmål som faller utenfor Kjæremålsutvalgets kompetanse, må det avvises.»