Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1977-02-23
Publisert: Rt-1977-167
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 14/1977
Parter: Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer).
Forfatter: Holmøy, Løchen, Blom, Mellbye, Bendiksby
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §384, Straffeloven (1902) §147, §257, §258, §260, §49, §52, §62


Dommer Holmøy: Malangen forhørsrett avsa den 23. august 1976 dom med denne domsslutning:

«A dømmes for forbrytelser mot strl. §260 tredje ledd, jfr. 1. og 4. ledd, §260 tredje ledd, jfr. §49, §258, jfr. §257, §257, §147 alt sammenholdt med §62 til en straff av fengsel i 90 dager hvori fragår 14 dager for utholdt varetektsfengsel.»

Ifølge rettsboken for forhørsretten ble dommen lest opp for åpne dører i nærvær av domfelte, som ble gjort kjent med at dommen dermed var forkynt for ham. Det er videre protokollert at «Han ble gjort kjent med rettsmidlene», og at «Han erklærte at han vedtok dommen».

A har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen burde vært gjort betinget. Ankeerklæringen er datert 20. september 1976.

Jeg er etter omstendighetene blitt stående ved at verken domfeltes vedtakelse av dommen eller overskridelse av ankefristen i dette tilfelle er til hinder for at anken realitetsbehandles.

I ankeerklæringen uttaler domfelte at han «har ikke signert noe rettsdokument, ei heller gjort kjent med ankefristen før den 18. d.m.». Jeg ser dette som et uttrykk fra domfeltes side for at han ikke var klar over betydningen av å vedta dommen. Andre omstendigheter i saken kan forklare at dornfelte ikke har forstått dette. Domfelte var 21 år da dommen ble avsagt. Han møtte i retten uten forsvarer. Han hadde heller ikke anledning til å rådføre seg med sine foreldre, idet saken ble fremmet for Malangen forhørsrett mens han avtjente militærtjeneste på Maugstadmoen. Anken ble foranlediget av at domfelte under senere

Side:168

langpermisjon fikk drøftet situasjonen med sine foreldre. Selv om det fremgår av rettsboken at domfelte ble gjort kjent med rettsmidlene, finner jeg det under disse omstendigheter ikke tilstrekkelig klart at han har oppfattet hva vedtakelsen innebar for adgangen til å bruke rettsmidler.

Jeg legger etter dette til grunn at domfelte ikke forstod betydningen av å vedta dommen, og at han ikke ble klar over ankefristen før etter at den var utløpt. Jeg mener at anken under disse forhold kan tas under realitetsbehandling, jfr. straffeprosesslovens §384.

Jeg går så over til å behandle realiteten i domfeltes anke over straffutmålingen.

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner. For Høyesterett foreligger en del nye opplysninger om domfeltes forhold under militærtjenesten og den senere utvikling med hensyn til utdannelse og arbeidssituasjon.

Jeg er under noen tvil kommet til at anken bør tas til følge.

Domfelte har fra tidligere en betinget dom for grovt tyveri m.v. fra 1972. Han er deretter ikke straffedømt før han fikk den foreliggende dom. Denne omfatter en rekke tilfelle av bilbrukstyverier og to innbruddstyverier. Disse handlinger ble alle begått i løpet av vel en ukes tid i september 1975, sammen med én, til dels to andre ungdommer. Han har ikke senere begått straffbare handlinger. Etter min mening står man overfor et tilfelle av mer sporadisk betont ungdomskriminalitet. Det er opplyst at domfelte har hatt tilknytning til en gjeng som har utøvet en temmelig omfattende kriminell virksomhet.

På grunnlag av domfeltes forhold etter forhørsrettens dom, vurderer jeg situasjonen slik at det for hans vedkommende er godt håp om en positiv sosial tilpasning. Det er nå gått nærmere halvannet år siden de straffbare forhold ble begått. Han har i denne tid avtjent militær førstegangstjeneste. Ifølge militært tjenestebevis har han utført sin militærtjeneste meget tilfredsstillende. Attesten er også meget god når det gjelder hans forhold for øvrig under militærtjenesten. Han har i denne tid gjennomgått et brevkurs - rørleggerkurs - og har derved fullført den teoretiske del av sin yrkesutdannelse. Han er nå ansatt på X mekaniske verksted, og vil der antakelig kunne fullføre den gjenværende del av læretiden. En soning av fengselsstraff vil under disse forhold virke svært uheldig for hans videre utvikling.

Etter dette mener jeg grunnlaget er til stede for betinget dom. Jeg viser til at det for de medskyldige som fikk sin sak fremmet ved Oslo forhørsrett, ble gitt betinget dom den 30. april 1976.

Da domfelte synes å ha god støtte i sine foreldre, antar jeg at det ikke er behov for tilsyn i prøvetiden.

Jeg stemmer for denne dom:

I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen i medhold av straffelovens §52 flg. utstår med en prøvetid av 2 -to-år.

Side:169

Dommer Løchen: Jeg er i meget sterk tvil om ikke domfelte hadde den fulle forståelse av hva vedtakelsen innebar, men finner etter omstendighetene ikke å burde oppta dissens.

Når det gjelder straffutmålingen, er jeg enig med førstvoterende.

Dommer Blom: Som annenvoterende, dommer Løchen.

Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Holmøy.

Dommer Bendiksby: Likeså.