Rt-1977-169
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-02-23 |
| Publisert: | Rt-1977-169 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Blom, Løchen, Holmøy, Mellbye, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, Straffeloven (1902) §47 |
Dommer Blom Lyngen herredsrett avsa 21. oktober 1976 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1976, dømmes for overtredelse av mil.strl. §34, 1. ledd jfr annet ledd 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 25 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Dommen var avsagt under dissens, idet rettens formann - dommerfullmektigen - stemte for ubetinget straff.
Statsadvokaten har anket over straffutmålingen, idet han mener det er i strid med gjeldende rettspraksis når det er anvendt betinget straff.
Domfeltes personlige forhold og saksforholdet er beskrevet i dommen, men bakgrunnen for uteblivelsen til militærøvelsen er der noe ufullstendig gjengitt. Som grunnlag for straffutmålingen nevner jeg alt nå at de tre mannskaper som plutselig forlot båten, gjorde dette etter at utsettelse med fremmøte til repetisjonsøvelse var nektet, og bare en uke før fremmøte skulle finne sted.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
At innkalling til militærtjeneste kan føre til økonomisk tap for den vernepliktige gir seg selv. Men etter sikker rettspraksis vil en så langvarig uteblivelse som det her er tale om måtte føre til ubetinget fengsel, med mindre det foreligger ekstraordinære vanskeligheter, jfr. Rt-1955-608 og 1976 864. I dette tilfelle skulle båten ut på seinotfiske, og med tre mann fraværende ville den måtte ligge ved land om domfelte også var borte. Dette ville føre til tap, ikke bare for domfelte selv, men også for hans bror og medeier i båten og for det øvrige mannskap. Etter det jeg før har nevnt var dette en akutt situasjon som kom helt uforvarende på domfelte. Jeg finner det da forsvarlig å la den betingede dom bli stående.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Side:170
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Holmøy, Mellbye og Bendiksby: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Christian Andenæs med domsmenn): - - -
Retten finner godtgjort at tiltalte har mottatt innkalling til repetisjonsøvelse datert 9. juni 1975 med varsel om frammøte 22. september 1975. Denne ble returnert i kvittert stand. Det er videre godtgjort at tiltalte søkte om fritak etter at søknadsfristen for slik søknad var gått ut 4. august 1975. Årsaken til at det ble søkt om fritak var at 3 mann på tiltaltes båt plutselig forlot båten, og på kort tid lot det seg ikke gjøre å skaffe tilstrekkelig nytt mannskap til at båten kunne fortsette fisket uten tiltalte. Tiltalte fikk som svar at søknaden ikke kunne innvilges. Det han da hadde å holde seg til fra Forsvarets side, var pkt. 16 i den orientering om repetisjonsøvelsen som lå ved innkallingen. Det heter der bl.a.:
«Hvis du ikke får bekreftet at din søknad er innvilget, må du møte i alle fall, uansett om du mener deg berettiget til utsettelse. Utsettelse vil bare bli gitt i rent spesielle tilfeller.»
Tiltalte har avveid dette i forhold til den situasjon han befant seg i, og bestemte seg til ikke å møte på repetisjonsøvelsen. Som avgjørende for denne beslutningen er anført de store økonomiske problemer det ville medføre både for ham selv og for mannskapet om båten skulle måtte legges opp. Fisket hadde vært dårlig tidligere i sesongen, og med tyngende gjeldbyrder på båten var båtens eiere, tiltalte og hans bror, avhengige av å ha den på fiske. Hensynet til mannskapets arbeidsplasser veide dessuten tungt. De kunne ikke forventes å få nytt arbeid midt i sesongen, og med familier å forsørge ville det bli en uholdbar situasjon. Medvirkende til beslutningen om ikke å møte var det også at tiltalte hadde rådført seg med en person med høy anseelse på hjemstedet, og denne hadde i den foreliggende situasjon rådet tiltalte til å prioritere fisket framfor repetisjonsøvelsen. Den dagen repetisjonsøvelsen begynte, ga tiltalte de militære myndigheter beskjed om at han ikke kunne møte gjennom fiskerirettlederen i Troms.
Retten har vurdert om tiltalte befant seg i en straffbefriende nødstilstand etter strl. §47. Ut fra den strenge praksis som er fulgt i liknende saker, er retten kommet til at slik nødstilstand ikke har foreligget i dette tilfellet. Ved å forholde seg som beskrevet har tiltalte derfor overtrådt og gjort seg skyldig til straff etter mil.strl. §34 første ledd jfr annet ledd 2. straffalternativ.
I synet på straffens utmåling har retten delt seg. Domsmennene, Antonsen og Slåttnes, mener at det er så spesielle omstendigheter i saken at de mener at det er riktig med en betinget reaksjon. De mener at tiltalte alltid har lagt for dagen et positivt forhold til militæret, men at det i dette konkrete tilfellet sto så mye på spill både for tiltalte selv og for de andre på båten, inklusive deres familier, at det var unnskyldelig at tiltalte traff avgjørelsen om ikke å møte. De hadde hatt en dårlig sesong før tidspunktet for repetisjonsøvelsen. Det ville ikke bare bety betydelig inntektssvikt for besetningen, men for båtens eiere, som hadde en tyngende gjeldsbyrde, ville opplag for båten få dyptgripende følger. Rettens flertall mener også at det skal tillegges vekt at tiltalte hadde rådført seg med en på hjemstedet høyt ansett person, med bred erfaring fra styre og stell, og at denne hadde rådet tiltalte til å dra på fiske. - - -
Side:171