Rt-1978-1111
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-09-29 |
| Publisert: | Rt-1978-1111 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 140/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Tor Erling Staff). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Røstad, Bølviken, Lorentzen, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §211, §206, §52, Straffeloven (1902) |
Dommer Sinding-Larsen: Oslo byrett avsa den 23. juni 1978 dom som for A hadde denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffelovens §206, 2. ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager hvorfra går 14 - fjorten - dager for utholdt varetektsarrest. I medhold av straffelovens §52 flg. utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
I tillegg idømmes han en bot til statskassen stor kr. 10 000 - ti tusen - kroner eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 10 - ti - dager.
I saksomkostninger til det offentlige betaler han kr. 1000 - ett tusen kroner -
Han frifinnes for postene I og II i tiltalebeslutningen.»
Ved de to tiltaleposter han ble frifunnet for, var han satt under tiltale til fellelse etter:
«I. straffelovens §211 første ledd, litra a), - - - for å ha holdt offentlig foredrag eller istandbrakt offentlig forestilling eller utstilling av utuktig innhold eller medvirket til at sådanne foredrag, forestillinger eller utstillinger fant sted, ved i tidsrommet høsten 1975 til våren 1976 i klubben «Club Private», Geitemyrsvn. 27, Oslo, å ha holdt offentlige forestillinger av filmer som viser utuktig omgang mellom menn og kvinner eller mellom kvinner, hvor kjønnsorganene er spesielt fremhevet og hvor disse personer vises sammen i stillinger eller situasjoner hvor de har samleie eller antyder samleieforberedelser eller fremstiller andre former for seksuell omgang, eller å ha medvirket hertil,
III. straffelovens §211 første ledd, litra b, - - - for å ha utgitt, falholdt, utstilt eller på annen måte søkt å utbre utuktige skrifter, billeder og desslike, eller å ha medvirket hertil, ved i løpet av høsten 1975 til våren 1976 i Geitemyrsvn. 27, Oslo, å ha solgt eller forsøkt å selge et ukjent antall filmer som viser utuktig omgang mellom kvinner og menn, eller mellom kvinner, hvor kjønnsorganene er spesielt fremhevet og hvor disse personer vises sammen i stillinger eller situasjoner hvor de har samleie eller antyder samleieforberedelser
Side:1112
eller fremstiller andre former for seksuell omgang, eller å ha medvirket hertil».
Når det gjelder A's personlige forhold og saksforholdet, viser jeg til byrettens domsgrunner.
Et utvalg av de filmer tiltalen gjelder, er vist både for byretten og for Høyesterett.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen for så vidt gjelder frifinnelsen av A for postene I og II i tiltalebeslutningen. Anken er begrunnet med at byrettens lovanvendelse er uriktig, subsidiært at domsgrunnene er mangelfulle. Det anføres at allerede den beskrivelse av filmene som er gitt i byrettens dom, viser at de er utuktige i forhold til bestemmelsen i straffelovens §211 første ledd. Dette fremgår under enhver omstendighet av de filmer som byretten har sett og vist til i domsgrunnene. Filmene har ingen kunstnerisk verdi og representerer en grov krenkelse av anstendighetsfølelsen hos kvinne og mann.
A's forsvarer har henholdt seg til byrettens dom, som han mener gir en fyldestgjørende begrunnelse for frifinnelsen. Filmene kan nok være uanstendige og anstøtelige, men de kan ikke anses som utuktige i relasjon til straffelovens §211 første ledd. De er ikke «hard porno», jfr. byrettens påpeking av at de ikke inneholder innslag av vold eller sadisme eller seksuelle scener med barn eller dyr. Man bør akseptere at slike filmer vises og selges når det ikke er til skade for noen. At slike filmer i stor utstrekning blir kjøpt, viser at det er et behov til stede. Det vises også til at slike filmer fritt kan selges og kjøpes i våre naboland.
Jeg er kommet til at anken må tas tilfølge.
De filmer tiltalen gjelder, er ikke nærmere spesifisert. De filmer som er vist for byretten og Høyesterett skal, etter det jeg forstår, være et representativt tverrsnitt av de filmer som er vist og frembudt for salg i «Club Private». Utvalget, som er foretatt av partene 1 fellesskap, omfatter to tegnefilmer som ikke påstås å være utuktige i lovens forstand, og ellers filmer med ulike grader av anstøtelighet i innhold og form.
Byrettens domsgrunner er meget knappe. Det fremgår imidlertid at de knytter seg til de filmene som byretten har fått forevist. Disse filmer, som således er lagt til grunn for dommen, må anses som en del av domsgrunnene og dermed også som en del av Høyesteretts grunnlag for prøvelsen av lovanvendelsen. Jeg anser domsgrunnene med denne supplering som tilstrekkelige til at lovanvendelsen kan prøves. - Jeg vil imidlertid innskyte at det i dommen eller i alle fall i rettsboken burde ha vært angitt hvilke filmer byretten hadde vurdert. Når aktor og forsvarer er enige om at samtlige åtte filmer som har vært vist for Høyesterett, også har vært vist for byretten, finner jeg det imidlertid ubetenkelig å bygge på dette.
Selv om det, som påpekt av byretten, er skjedd en liberalisering i det alminnelig syn på fremstillinger av seksuelle forhold både i litteratur, bilder og film, er det likevel ikke tvilsomt at §211 fremdeles innebærer en realitet. Bestemmelsen er senest opprettholdt ved
Side:1113
lovendring i 1973 da påtalereglene ble endret. I og med den endring som har skjedd i synet på hva som er utuktig, vil imidlertid tidligere praksis gi mindre veiledning. På den annen side finner jeg heller ikke at Eidsivating lagmannsretts dom av 7. juni 1978 som byretten viser til, gir særlig veiledning i den foreliggende sak. De bilder lagmannsrettssaken gjaldt, og som har vært dokumentert for Høyesterett, var etter mitt syn klart mindre anstøtelige enn en rekke av de enkeltscener som forekommer i de filmer som nå foreligger for Høyesterett, og det kan for øvrig heller ikke uten videre trekkes slutninger fra fotografier til filmer, som ofte kan ha en langt sterkere virkning.
Grensen for hva som skal anses utuktig, vil være skjønnspreget og vanskelig å trekke. Om en film skal anses i strid med §211 første ledd a og b, vil måtte bero på en samlet vurdering av filmen. Ved vurderingen vil også eventuell kunstnerisk verdi eller kunstneriske intensjoner eller filmens betydning som meningsytring kunne telle med. Den foreliggende sak gjelder imidlertid filmer som ikke har annen hensikt enn å virke seksuelt pirrende, eventuelt også underholdende, og som heller ikke pretenderer noe utover dette.
Byretten har pekt på at filmene ikke inneholder noen former for vold eller sadisme, og at de heller ikke inneholder scener med barn eller dyr. Jeg er enig med byretten i at det ville ha vært et sterkt argument for domfellelse om slike scener hadde forekommet. Filmene må imidlertid kunne anses utuktige, selv om de ikke har slike innslag. Jeg finner det heller ikke avgjørende om filmene, som anført av byretten, bare skulle vise «seksuelle aktiviteter som dels er helt vanlige og dels vil karakteriseres som normale av folk med en liberal innstilling». Også en seksuell atferd som i og for seg kan sies å være «normal», kan være gitt en slik filmatisk fremstilling at fremstillingen må anses utuktig.
I de åtte filmer som er fremlagt for Høyesterett - bortsett fra den ene av tegnefilmene - foreligger det momenter som trekker i retning av å anse dem for utuktige, således fremstillinger - med til dels meget sterk fremhevelse av kjønnsorganene - av samleier m.v. forskjellige variasjoner. Det er likevel forskjeller i omfanget av disse skildringer, i fremstillingsmåten og i omstendighetene omkring. Det forekommer også i varierende utstrekning særlige omstendigheter som trekker i retning av å anse filmene som utuktige. Ved siden av samleier vises slikking av kjønnsorganer, så vel mannlige som kvinnelige, likeledes i nærbilder. Det vises nærbilder hvor det dveles ved sædavgang på kvinnes mage eller bakdel eller i nærheten av hennes munn. Det fremstilles situasjoner hvor en kvinne har samleie med en mann samtidig med at hun med munnen tilfredsstiller en annen. Det viser samleie og annen seksuell atferd i overvær av andre personer, dels i restaurantmiljø hvor blant annet kvinnelig betjening står til tjeneste for flere menn etter tur. Vurderingen av de forskjellige filmer kan tenkes å falle forskjellig ut, men jeg finner det ikke tvilsomt at flere av dem er å anse som utuktige i relasjon til §211 første ledd litra a og b. Når byretten har funnet at ingen av dem rammes av disse bestemmelser, bygger den på en uriktig lovforståelse. Dommen må derfor oppheves for så vidt tiltalte er frifunnet for overtredelse av
Side:1114
straffelovens §211 første ledd litra a og b.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for postene I og II i tiltalebeslutningen, overtredelse av straffe lovens §211 første ledd litra a og b.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken. Lorentzen og Andreas Endresen: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Terje Torp med domsmenn):
1. A, født xx.xx.1945, - - -butikksjef, inntekt ca. kr. 80 000, uformuende skilt, forsørger 3 barn. Tidligere domfelt 2 ganger og bøtlagt noen ganger. -
Retten vil først behandle ansvarsforholdet vedrørende driften av «Club Private».
Det er på det rene at tiltalte nr. 1, A, var daglig leder av klubben og er ansvarlig for det som foregikk der. Dette er også erkjent av denne tiltalte og hans forsvarer. - - -
Vedrørende de enkelte poster skal retten bemerke følgende:
Postene I og II:
Disse poster gjelder fremvisning og salg eller forsøk på salg av filmer med utuktig innhold. Retten har sett endel av de beslaglagte filmer. Filmene viser seksuell omgang mellom kvinner og menn og mellom kvinner. De viser samleier i en rekke forskjellige stillinger, og kjønnsorganene er i de aller fleste tilfeller spesielt fremhevet. Det er filmer som åpenbart vil virke uanstendige og anstøtelige på mange, men retten er likevel kommet til at den ikke vil karakterisere filmene som utuktige i straffelovens forstand. Den legger da bl.a. vekt på at filmene ikke inneholder noen former for vold eller sadisme og at de heller ikke inneholder scener med barn eller dyr. De viser seksuelle aktiviteter som dels er helt vanlige og dels vil karakteriseres som normale av folk med en liberal innstilling.
Ved vurderingen av filmene må det tas hensyn til at det i de senere år har skjedd og stadig skjer en liberalisering i samfundets syn på disse spørsmålene. Dette har bl.a. gitt seg utslag i en dom av Eidsivating lagmannsrett den 7. juni i år. Ved dommen ble tiltalte frifunnet for en tiltale som gikk ut på distribusjon av magasiner som inneholdt billeder som påtalemyndigheten mente var utuktige. Bildene i disse magasinene viser scener av nøyaktig samme karakter som de tiltalen i nærværende sak gjelder. Den eneste forskjell er at det i lagmannsrettssaken gjaldt billeder, mens det i nærværende sak gjelder film. Etter rettens oppfatning spiller denne forskjell ingen rolle ved vurderingen, og retten legger derfor avgjørende vekt på den frifinnende lagmannsrettsdom.
Tiltalte A vil etter dette bli å frifinne for disse to posters vedkommende. - - -
Side:1115