Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1978-11-16
Publisert: Rt-1978-1317
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 178B/1978
Parter: Statsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter: Egil Endresen, Blom, Holmøy, Sinding-Larsen, Andreas Endresen
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §377, Straffeloven (1902) §339, §35, Straffeloven (1902)


Dommer Egil Endresen: Politimesteren i Sunnmøre forela den 22. november 1977 A en bot stor kr. 400 subsidiært 8 dagers fengsel for overtredelse av straffelovens §339 nr. 2 jfr. politivedtekt for Volda av 24. august 1966 §46jfr. §6,

«- - -den som vil skipe til folketog, friluftsmøte, sportsstemne e.l. på offentleg stad, skal gje politiet melding om dette på førehand. Slik melding må og gjevast av den som vil føre fram song eller musikk, skipe til framsyning eller bruke høgtalarar på eller ut mot offentleg stad. Politiet kan forby tilskipingar som nemnt i første lekken når dei finn det naudsynt for å halde oppe den allmene orden eller trygje ferdsla,

ved at han lørdag den 13. august 1977 kl. 12.05 foran Narvesen kiosk i Volda som ansvarlig leder satte igang en punktdemonstrasjon med utfoldet stender og opprop over megafon rettet mot Narvesens salg av en bestemt publikasjon til tross for at han etter søknad om tillatelse til nevnte punktdemonstrasjon til lensmannskontoret i Volda telefonisk hadde mottatt avslag på denne grunnet de vanskelige trafikkale forhold på stedet.»

Forelegget, som også inneholdt bestemmelse om inndragning av en stender med påskrift «Naziavisa Folk og Land vekk fra Narvesen», ble ikke vedtatt, og saken ble oversendt retten til pådømmelse i henhold til straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.

Søre Sunnmøre herredsrett avsa den 22. juni 1978 dom i saken med slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1951, Volda, dømmes for overtredelse av politivedtekt for Volda av 24. august 1966 §6, jfr. §46, jfr. straffelovens §339 nr. 2, til en straff av bot på kr. 100,- - kroneretthundre 00/100 - subsidiært 3 - tre - dagers fengsel. Boten skal betales til statskassen.

2. Saksomkostninger ilegges ikke.

3. Kravet om inndragning tas ikke til følge.»

Denne dom er av politimesteren i Sunnmøre påanket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen og den omstendighet at inndragningskravet ikke er tatt til følge. Retten har ifølge ankeerklæringen lagt for liten vekt på at det gjelder en forsettlig overtredelse, og av almenpreventive hensyn tilsier en strengere reaksjon. En symbolsk bot vil kunne lede til at den som ønsker å demonstrere, vil kunne velge tid og sted og veie dette mot en mindre bot. Den her utmålte

Side:1319

reaksjon kan også i sin alminnelighet få betydning for publikums holdning til andre påbud og forbud som gis av lensmannen.

Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem. Det dreier seg riktignok om en forsettlig tilsidesettelse av en avgjørelse truffet av rette myndighet. På denne bakgrunn er det intet å si på den reaksjon politiet fant rimelig. Jeg antar imidlertid at herredsrettens dom i dette tilfelle vil være en reaksjon som tilstrekkelig understreker det rettsstridige i domfeltes handlemåte. Medvirkende til at jeg er kommet til at det bør ha sitt forblivende med byrettens dom, er at saken er blitt atskillig gammel. Det er nå over 15 måneder siden demonstrasjonen fant sted.

Jeg finner heller ikke at kravet om inndragning bør tas til følge. Inndragning måtte i dette tilfelle ha skjedd etter straffelovens §35 annet ledd og ikke etter første ledd som anført i forelegget. Jeg kan ikke se at inndragning til fordel for statskassen av stenderen, som etter hva det er opplyst består av to lektere med en plakat imellom, er påkrevet av hensyn til formålet med og en effektiv håndhevelse av politivedtektene i Volda.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Holmøy, Sinding-Larsen og Andreas Endresen: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Tormod Bakke): - - -

Ifølge de framlagte dokumenter vedrørende personalia er tiltalte, A, født xx.xx.1951. Hans bosted er - - -. Han er bygningsarbeider med en inntekt på omkring 60000 kroner brutto i året. Han har ingen formue. Han er gift og har ett barn. - - -

Det framgår av A's forklaring overfor politiet at han om formiddagen lørdag 13. august 1977 var leder for en punktdemonstrasjon utenfor Narvesen-kiosken i Volda. Demonstrasjonen var rettet mot Narvesens salg av publikasjoner som etter tiltaltes mening forfekter nasistisk propaganda. Demonstrasjonen var ikke annonsert på forhånd. Det ble først bestemt torsdag 11. august at den skulle holdes.

Fredag 12. august omkring midt på dagen leverte A inn søknad på lensmannskontoret om tillatelse til å holde punktdemonstrasjon utenfor Narvesen.

Samme dag om ettermiddagen ringte han til lensmannskontoret for å høre utfallet av søknaden. Det ble opplyst at søknaden om tillatelse til demonstrasjon var avslått. Begrunnelsen for avslaget var at en demonstrasjon ville være til hinder for trafikken. Trafikksituasjonen i sentrum av Volda er meget vanskelig.

Til tross for avslaget bestemte A seg for at demonstrasjonen skulle holdes som planlagt. Tiltalte hevder at avslaget fra lensmannskontoret ikke var

Side:1320

saklig begrunnet. Det er dessuten anført at tiltalte anså den sak demonstrasjonen gjaldt, som så viktig at den måtte gis fortrinnsrett.

Punktdemonstrasjonen ble holdt etter planen. Den startet med at deltakerne ropte slagord. Deretter begynte tiltalte å lese opp en appell. Han var ikke ferdig med dette da politiet kom til stede. Det ble gjort oppmerksom på at det ikke var gitt tillatelse til demonstrasjonen og at den således måtte anses som ulovlig.

Som ansvarlig for demonstrasjonen etterkom A med en gang anmodning om å avbryte den. Han opplyste gjennom ropert at demonstrasjonen var slutt, og man pakket deretter sammen det utstyr som hadde vært benyttet. A mener seg ikke skyldig til straff. - - -

Retten vil bemerke at den på grunnlag av det foreliggende bevismateriale må legge til grunn at det om formiddagen lørdag 13. august 1977 ble gjennomført en punktdemonstrasjon utenfor Narvesen-kiosken i Volda sentrum. Leder for demonstrasjonen var A. Det hadde på forhånd vært søkt om tillatelse til å foreta den aktuelle demonstrasjon, men dette var blitt avslått. A kjente til avslaget.

Det som da egentlig gjenstår for retten å ta stilling til under straffespørsmålet, er hvorvidt avslaget var usaklig begrunnet, slik at man uten å risikere straff kunne sette seg ut over det.

Retten har ikke kompetanse til å prøve i sin fulle bredde det skjønn som er lagt til grunn for et forvaltningsvedtak. Det er bare når vurderingen må antas å bygge på premisser som er usaklige, eller skjønnet må anses vilkårlig, at retten kan foreta en tilsidesettelse av det.

I den foreliggende sak finner ikke retten at det på noen måte er godtgjort at lensmannen i Volda har tatt utenforliggende hensyn ved avslaget på søknaden om å få holde demonstrasjon. Det kan alltid diskuteres hvorvidt den ene eller den annen løsning er best med henblikk på trafikksituasjonen. Dette forhindrer imidlertid ikke at spørsmålet om ferdsel i siste instans er politiets ansvarsområde. Man må respektere de løsninger som av politiet blir valgt, selv om man personlig måtte mene at en annen løsning kunne vært like god eller bedre.

Den framgangsmåte som er fulgt, er i tråd med bestemmelsene i politivedtekter for Volda. Retten må således konstatere at avslaget på søknaden om tillatelse til demonstrasjon fra A, er et gyldig fattet forvaltningsvedtak som A pliktet å rette seg etter. A satte seg med forsett ut over vedtaket. A blir å dømme i samsvar med forelegget.

Retten vil for øvrig bemerke at A ikke kan høres med sitt argument om at den sak han ville demonstrere for, var så viktig at han derfor straffritt måtte kunne sette seg ut over vedtaket som forbød demonstrasjonen. A hadde en rekke alternative muligheter til å fremme sitt syn. Retten til å kunne demonstrere utenfor Narvesen-kiosken kan derfor ikke settes i noen særstilling i forhold til andre hensyn ved vurderingen av skyldspørsmålet.

Straffutmåling - Straffen fastsettes til en bot til statskassen på kr. 100, subsidiært tre dagers fengsel.

Ved straffutmålingen er det lagt vesentlig vekt på at man i denne sak har å gjøre med spørsmålet som gjelder fundamentale rettigheter. Retten anser det derfor ikke riktig å veie direkte mot hverandre de hensyn av praktisk art som foranlediget avslaget, og det som mange vil betrakte som retten til fri meningsytring. En ser det slik at de almenpreventive hensyn som taler for en

Side:1321

streng reaksjon ved overtredelse av bestemmelser som er gjort av de lovlige myndigheter, ikke kan ha gjennomslagskraft i en sak av denne karakter. Straffen må fastsettes ut fra en i stor utstrekning isolert vurdering av overtredelsens straffverdighet i det konkrete tilfelle.

Retten har også tatt hensyn til at demonstrasjonen ble avblåst straks politiet kom til stede og anmodet om dette. En vil videre bemerke at det ikke betviles at demonstrasjonen ble organisert ut fra et engasjement som var ekte, og at stedsvalget av A ble ansett som viktig, da det nettopp var Narvesens salgspolitikk som var i fokus.

Inndragning - Straffelovens inndragningsregler er fakultative. Det vil si at det er opp til rettens skjønn å vurdere hvorvidt inndragning skal skje i det enkelte tilfelle.

Retten er kommet til at inndragningskravet i den foreliggende sak ikke blir å ta til følge. Inndragning av den aktuelle stender har neppe noen forebyggende virkning. Påskriften er dessuten å anse som en lovlig meningsytring. En inndragning vil derimot utilsiktet kunne virke som et forsøk på meningstvang. - - -