Rt-1978-294
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1978-03-11 |
| Publisert: | Rt-1978-294 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 35/1978 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Lasse Qvigstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Elstad, Sinding-Larsen, Røstad, Lorentzen, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §3, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Elstad: Søre Sunnmøre forhørsrett avsa 30. november 1977 dom med denne domsslutning:
«1. A født xx.xx.1941, dømmes til en fengselsstraff av 23 - tjuetre - dager for overtredelse av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31, jfr. §3 og §22, 2. ledd.
2. A dømmes til å betale statskassen sakens omkostninger med kr. 250 - kronertohundreogfemti 00/100 - innen 14 - fjorten - dager fra dommen er forkynt for han.»
Saksforhoidet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som han finner for streng. Hensyn tatt til den lange tid som er gått siden forgåelsen fant sted, mener han at retten burde nøyd seg med å idømme betinget fengselsstraff slik påtalemyndigheten hadde innstilt på, eventuelt med tillegg av en ubetinget bot.
Jeg tar først opp spørsmålet om anken kan tas under behandling. Dommen har følgende påtegning om forkynnelse for domfelte:
«År 1977 den 5.12 kl. 1245 ble denne dom lovlig forkynt for A personlig på politivakta i Ålesund.
Bekreftet gjenpart ble levert han.
Han ble gjort kjent med rettsmidlene, og avesket en erklæring om han vedtok dommen.
Han erklærte på stedet at han vedtok dommen, og bekrefter dette med sin underskrift.
Dette bekreftes i henhold til avgitt forsikring.»
Påtegningen er undertegnet av politibetjent Kåre J. Flatmark. Derimot mangler domfeltes underskrift. Politibetjenten er avhørt om forholdet. Etter hans forklaring, som jeg ikke finner grunn til å tvile på riktigheten av, gav domfelte muntlig uttrykk for at han ville vedta dommen. Det ble imidlertid uteglemt å få hans underskrift på påtegningen. Domfelte selv er i utenriks sjøfart. Nærmere forklaring fra hans side foreligger ikke.
Kgl. res. av 24. juni 1927 om forskrifter for stevnevitners og polititjenestemenns utførelse av forkynnelse har i §13 nr. 2 en bestemmelse hvor det for forkynnelse av fellende straffedommer sies: «Blir den vedtatt, medunderskriver domfelte bevidnelsen.»
Side:295
Denne formregel ble således ikke etterlevd. Hvorvidt en slik mangel i sin alminnelighet må føre til at vedtakelser anses uforbindende, finner jeg ikke grunn til å gå inn på. Etter det som foreligger, kan jeg i hvert fall ikke utelukke at det har gjort seg gjeldende en misforståelse hos domfelte i det konkrete tilfelle. Forholdet er nemlig at han samme dag som forkynnelsen fant sted, oppsøkte en advokat for å få bistand til å anke. Og advokaten tok telefonisk kontakt med politiet også samme dag.
Etter dette mener jeg at anken må tas til behandling.
De straffbare forhold dommen gjelder, ble foretatt 10. august 1975, og altså nå for vel 2 1/2 år siden. Den forsinkede pådømmelse skyldes verken politiet eller rettsapparatet. Den skyldes enkelt nok at domfelte høsten 1975 drog til sjøs, og at han oppholdt seg utenlands i vel to år, så vidt skjønnes uten avbrudd. Likevel finner jeg at tidsmomentet må tillegges betydelig vekt ved valget av straffereaksjon.
Etter omstendighetene mener jeg at det kan være tilstrekkelig med betinget fengselsstraff med tillegg av en ubetinget bot. Den finner jeg passende kan settes til kr. 2 000 med en subsidiær frihetsstraff på 10 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
Iforhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i samsvar med reglene i straffe lovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
2. I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes A en ubetinget bot til statskassen på 2 000 - to tusen - kroner med en subsidiær fengselsstraff på 10 - ti - dager.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Lorentzen og Stabel: Likeså.