Rt-1978-579
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-05-06 |
| Publisert: | Rt-1978-579 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 60B/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Sinding-Larsen, Stabel, Heiberg, Mindretall: Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3 |
Dommer Schweigaard Selmer: Tønsberg herredsrett avsa 3. mars 1978 dom med slik domsslutning:
«I. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31 første ledd, jfr. §3, til en straff av fengsel i 24 - fireogtyve - dager.
II. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffelovens §52, nr. 1 og 3.
III. A idømmes videre en ubetinget bot stor kr. 1 000 - ettusenkroner 00/100 - subsidiært 10 - ti - dagers fengsel, jfr. straffelovens §52, nr. 4.
IV. A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr. 150 - ethundreogfemtikroner 00/100.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for ubetinget fengselsstraff.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Politimesteren i Tønsberg har anket over straffutmålingen og hevdet at det burde vært idømt en straff av ubetinget fengsel i 24 dager.
Jeg finner at anken bør forkastes.
Domfelte kom kjørende i skumringen en november ettermiddag på riksvei 308, i retning Tønsberg. I et fotgjengerfelt ved Elgestad, Nøtterøy, kjørte han på en gammel dame. Hun døde som følge av skadene.
Den samlede herredsrett har lagt til grunn at veien ved ulykkesstedet er tilnærmet rett og relativt godt opplyst. Forulykkede gikk ut i fotgjengerfeltet da domfelte var omtrent 70-80 meter fra dette. Domfelte hadde da oppmerksomheten rettet mot mulig trafikk fra en vei som tar av til høyre omtrent 15 meter før fotgjengerfeltet og deretter mot to barn som lekte på høyre side like på utsiden av veien omtrent midt mellom veikrysset og fotgjengerfeltet. Da domfelte hadde passert barna, rettet han sin oppmerksomhet fremover og registrerte forulykkede som en skygge, idet påkjørselen fant sted.
Domfelte kjørte i kollisjonsøyeblikket med en fart av ca. 50 km/t. Herredsretten har ikke funnet hastigheten i seg selv uforsvarlig.
Domfelte hadde jevnlig kjørt veistrekningen, men forklarte at han ikke var oppmerksom på fotgjengerfeltet - noe herredsretten ikke tar stilling til. Herredsretten gir imidlertid uttrykk for at fotgjengerfeltet var «merket på en særdeles utilfredsstillende måte». Feltet var ikke
Side:580
varslet med skilt, derimot var det ca. 3 meter før fotgjengerfeltet satt opp skilt som angav at høyeste lovlige hastighet økte fra 50 km/t til 60 km/t.
Etter at den samlede herredsrett har kommet til at domfelte ikke hadde opptrådt tilstrekkelig aktsomt, uttaler den at domfelte ville ha oppdaget forulykkede «i god tid til å kunne stanse dersom han også hadde hatt oppmerksomheten rettet fremover. Trafikk som kommer fra Tanstadveien, har vikeplikt for trafikk på riksvei 308. Men retten finner på ingen måte grunnlag for å bebreide tiltalte at han viste særlig aktsomhet for eventuell trafikk i dette krysset som er uoversiktlig. Videre pliktet han også å vise særlig aktsomhet overfor barna som lekte langs høyre side av veien. Men dette er ikke ensbetydende med at han kunne ha all oppmerksomhet rettet mot disse farer, slik at han ikke oppdaget B som rakk å krysse ca. 3/4 av veibanen som er tilsammen 7,60 meter bred, målt mellom de hvite sperrelinjene langs hver side av veien».
Når det så gjelder straffutmålingen, heter det blant annet i herredsrettens dom:
«Rettens flertall har funnet å kunne gjøre fengselsstraffen betinget under henvisning til at ulykken inntraff på grunn av noen få sekunders uoppmerksomhet, mens tiltalte hadde sin oppmerksomhet rettet mot andre farer i trafikken. Tiltalte lot seg ikke distrahere av ting som var kjøringen uvedkommende, derimot utviste han en særlig aktsomhet såvel overfor eventuell trafikk fra Tandstadveien som overfor barna som lekte ved veien. - - -».
Riktignok var det en alvorlig feilvurdering når domfelte konsentrerte all sin oppmerksomhet mot mulige farer på siden av veien og helt unnlot å holde øye med vei strekningen og fotgjengerfeltet foran bilen. Men etter hele saksforholdet, slik det er beskrevet i domsgrunnene, kan jeg ikke finne tilstrekkelig grunnlag for å fravike herredsrettens - flertallets - vurdering av at det i dette tilfelle ikke bør idømmes en ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Røstad: Herredsretten har - som nevnt av førstvoterende - lagt til grunn at tiltalte var omlag 7080 meter fra fotgjengerfeltet da fru B gikk ut i dette. Tiltaltes bil holdt da en hastighet som er anslått til omlag 50 km/t. Veien er oppgitt å være tilnærmet rett her, og trafikkforholdene var da slike at det ikke representerte noen hindring i sikten. Så vel fører som passasjer i den bakenforliggende bil har sett henne før hun var kommet til midtstripen av veien, og retten har lagt til grunn at forulykkede ikke var vanskelig å se under de rådende omstendigheter. Ved en feil fordeling av oppmerksomheten oppdaget tiltalte ikke fru B før han så henne «kun som en skygge umiddelbart forut for påkjørselen». Denne fant sted da fru B
Side:581
hadde krysset venstre kjørebane og omlag halvparten av høyre kjørebane.
Ut fra dette saksforhold er jeg enig med herredsrettens formann i at den utviste uaktsomhet var av en så alvorlig karakter at det bør anvendes ubetinget fengselsstraff.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Schweigaard Selmer.
Dommerne Stabel og Heiberg: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Steinar Talgø med domsmenn):
A, født xx.xx.1946, - - - av yrke kontormann og tjener ca. kr. 55 000 pr. år, uten formue, gift og forsørger ett barn. Han er tidligere hverken bøtlagt eller domfeldt. - - -
Da han hadde passert Nøtterøy kirke og nærmet seg krysset hvor Tandstadveien tar av til Ekenes, hadde han oppmerksomheten rettet mot dette krysset. Biler som kommer fra Ekenes har vikeplikt, men tiltalte har lært av erfaring at ikke alle overholder vikeplikten. I tillegg til dette ble tiltalte oppmerksom på 2 barn som lekte langs høyre vegkant like etter krysset. Barna befant seg utenfor selve veibanen, men tiltalte holdt øye med dem og oppdaget ikke B som var i ferd med å krysse veibanen. Han så henne kun som en skygge umiddelbart forut for påkjørselen.
Tiltalte mente selv at hastigheten på ulykkestidspunktet var ca. 50 km/t. Han hadde sett på speedometeret like før Nøtterøy kirke, og dette viste da en hastighet i underkant av 50 km/t.
På bakgrunn av det som fremkom under hovedforhandlingen, legger retten følgende faktiske forhold til grunn. Den 6. november 1977 kom tiltalte kjørende langs riksvei 308 fra Kjøpmannskjær i retning Tønsberg. Han kjørte alene i motorvogn LH 24336, en rød Opel Kadett, 1976 eller -77 modell.
Forulykkede, den 79 år gamle B, kom samme ettermiddag tilbake til Tønsberg etter å ha vært på besøk hos sin datter i Oslo. Hun tok bussen fra Tønsberg til Elgestad, Nøtterøy: B bodde i Lysakerveien som tar av til venstre et lite stykke før bussholdeplassen på Elgestad., Mellom nevnte veikryss og bussholdeplassen, er det et fotgjengerfelt, omlag 8 til 10 meter fra bussholdeplassen. Etter å ha gått av bussen, gikk B derfor langs venstre side av veien til hun kom til fotgjengerfeltet og hun begynte å krysse veien i dette.
Det er noe usikkert hvor tiltalte befant seg i det øyeblikk B gikk ut i fotgjengerfeltet, man han må ha vært omlag 70 til 80 meter fra dette. Veien er på denne strekningen tilnærmet rett. Retten finner å kunne legge tiltaltes forklaring til grunn om at han på dette tidspunkt hadde oppmerksomheten rettet mot eventuell trafikk fra Tandstadveien som tar av til høyre omlag 15 meter før fotgjengerfeltet. Det kom ingen biler ut fra denne veien. Deretter hadde han oppmerksomheten rettet mot 2 barn som lekte like på utsiden av veien omtrent midt mellom veikrysset og fotgjengerfeltet. Da tiltalte etter å ha passert barna, rettet sin oppmerksomhet fremover, registrerte han B som en skygge idet påkjørselen fant sted. Hun ble truffet omlag midt på bilens panser, og hun hadde da krysset hele venstre kjørebane og omlag halvparten av høyre kjørebane.
Da tiltalte ikke ble oppmerksom på B før i samme øyeblikk som påkjørselen
Side:582
fant sted, fikk han ikke tid til å bremse ned før ulykken. Tiltalte kjørte inn og stanset foran Elgestad landhandleri, 37 til 38 meter etter fotgjengerfeltet.
Tiltaltes hastighet i kollisjonsøyeblikket var ca. 50 km/t, og retten legger til grunn at hastigheten ikke i seg selv var uforsvarlig høy. B ble ved påkjørselen slynget opp i luften og ble liggende ved høyre side av veien 25,5 meter fra fotgjengerfeltet. Da ambulansen kom frem var B død av skadene hun ble påført. - - -
Forulykkede var kledd i en koksgrå kåpe og det ble etter ulykken funnet en refleks i den venstre kåpelommen. Det var rift i hennes høyre kåpelomme som kan ha oppstått ved at sikkerhetsnålen til en refleksbrikke er blitt revet bort. Det ble ved ulykkesstedet funnet en sikkerhetsnål med en hyssing, men uten refleksbrikke. Retten finner imidlertid ikke grunnlag for å legge til grunn at hun hadde refleksbrikken langs sin venstre side som ble truffet av bilen. Og under enhver omstendighet kan en eventuell refleksbrikke ha vært skjult av en veske som hun bar på.
Ulykken skjedde kl. 17.25 og det var da tussmørkt. Veibanen var tørr og tiltalte kjørte med nærlyset tent. Ulykkesstedet er relativt godt opplyst av lysmaster av kvikksølvdamplamper med ca. 35 meters mellomrom. Fotgjengerfeltet ligger tilnærmet midt mellom 2 lysmaster. Under hovedforhandlingen ble føreren og passasjeren i bilen som kom kjørende bak tiltalte, avhørt som vitner. De ble begge klar over forulykkede noe før hun hadde kommet til midtstripen av veien. Ingen av vitnene hadde da problemer med å se henne, og retten legger på bakgrunn av dette til grunn at forulykkede ikke var vanskelig å se under de rådende omstendigheter. Ulykken inntraff derimot fordi tiltalte hadde oppmerksomheten rettet andre steder enn fremover, nemlig først mot eventuell trafikk fra Tandstadveien, deretter mot barna som lekte mellom veikrysset og gangfeltet.
Tiltalte har bodd på - - - i 8 år, og han har derfor reist jevnlig på denne strekningen. Men han forklarte at han ikke var oppmerksom på fotgjengerfeltet hvor B ble påkjørt. Fotgjengerfeltet er ikke merket på annen måte enn ved «sebrastriper» i veibanen. Det er hverken satt opp blå firkantet skilt ved feltet, eller trekantete røde fareskilt et stykke på hver side av feltet. Derimot er det satt opp skilt som angir at høyeste lovlige hastighet forhøyes fra 50 km/t til 60 km/t ca. 3 meter foran fotgjengerfeltet, sett i tiltaltes kjøreretning. For en ukjent person er forgjengerfeltet merket på en særdeles utilfredsstillende måte.
Enten tiltalte var klar over fotgjengerfeltets plassering eller ikke, finner retten at ulykken ikke ville ha inntruffet dersom tiltalte hadde opptrådt med den aktpågivenhet og den varsomhet som forlanges av en bilfører i henhold til vegtrafikklovens §3. Hverken tiltalte eller vitnene som kom kjørende bak ham, la merke til motgående trafikk. Det er også lite trolig at bussen som forulykkede kom kjørende i, har representert en hindring i sikten for tiltalte til å kunne oppdage henne idet hun gikk ut i veibanen. Men under enhver omstendighet ville tiltalte ha oppdaget henne i god tid til å kunne stanse (se sitat i Høyesteretts kjennelse) - - -.
Retten er etter dette ensstemmig kommet til at såvel de subjektive som objektive betingelser er til stede for fellelse i overensstemmelse med tiltalebeslutningen for overtredelse av vegrafikklovens §31 første ledd, jfr. §3.
Ved straffutmålingen har retten delt seg i et flertall og et mindretall, idet rettens flertall, domsmennene, finner at straffen passende bør settes til
Side:583
betinget fengsel i 24 dager med en prøvetid på 2 år uten tilsyn, kombinert med en ubetinget bot stor kr. 1 000 subsidiært fengsel i 10 dager, jfr. straffelovens §52, nr. 1, 3 og 4.
Rettens flertall har funnet å kunne gjøre fengselsstraffen betinget - - - (se sitat i Høyesteretts kjennelse). Tiltalte forsøkte derfor nettopp å gjøre kjøringen så forsvarlig som mulig.
Flertallet har videre lagt vekt på at ulykken har gått sterkt inn på tiltalte som på grunn av denne har fått psykiske problemer. Forsvareren fremla under hovedforhandlingen legeerklæring datert 27. februar 1978 fra lege Olaf Viksand, Lofts-Eik, der det fremgår at tiltalte har hatt langvarige depresjoner etter ulykken. Han har nå søkt om time til undersøkelse ved en psykiatrisk avdeling. Hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde tiltalte fra å begå nye straffbare handlinger, gjør det således påkrevet at han fullbyrder fengselsstraffen.
I straffskjerpende retning har rettens flertall lagt vekt på ulykkens tragiske utgang og at det i slike saker bør reageres strengt for på denne måten å forsøke å heve bilførernes generelle aktsomhet.
Rettens formann er enig i det som rettens flertall har anført i formildende og skjerpende retning, men finner likevel ikke grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget. Han har derfor stemt for at straffen settes til ubetinget fengsel i 24 dager, samt at boten faller bort.
Selv om tiltalte hadde sin oppmerksomhet rettet mot andre farer i trafikken, finner rettens mindretall at den utviste uaktsomhet var av en så alvorlig karakter at det bør reageres med ubetinget fengsel. Tiltalte kjørte nærmere 70 til 80 meter fra B gikk ut i veibanen, til hun ble påkjørt. I løpet av tiden han brukte på denne strekningen, kan han ikke ha rettet noen oppmerksomhet mot selve veibanen og det som eventuelt befant seg i denne.
- - -