Rt-1979-1016
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1979-09-15 |
| Publisert: | Rt-1979-1016 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 114B/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Holmøy, Bølviken, Michelsen, Skåre, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §52 |
Dommer Holmøy: I straffesak mot A, som var tiltalt for å ha overtrådt straffelovens §196, avsa Oslo byrett den 18. mai 1979 dom med denne domsslutning:
«A. født xx.xx.1959 frifinnes.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over saksbehandlingen og lovanvendelsen.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Byrettens flertall fant at A måtte frifinnes både fordi han var i
Side:1017
unnskyldelig rettsvillfarelse om straffelovens forbud mot å ha samleie med en person under 16 år, og fordi han ikke hadde grunn til å anta at fornærmede var under 16 år. Flertallet fant således at A hadde vært både i unnskyldelig rettsvillfarelse og i faktisk villfarelse.
Anken over lovanvendelsen er begrunnet med at det ikke kan være riktig at A var i unnskyldelig rettsvillfarelse. Dette er jeg enig i. A, som er født i Pakistan, kom til Norge i august 1976. Han hadde således bodd her i landet i over to år da den straffbare handling fant sted, og han har gått på norsk skole. Det måtte da kunne forventes at han hadde kjennskap til de strafferettslige normer det her er spørsmål om.
Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at domsgrunnene er mangelfulle for så vidt angår A's villfarelse med hensyn til fornærmedes alder. Flertallet uttaler om dette at «han ikke hadde noen grunn til å anta at B var under 16 år», og noe senere at «med hensyn til fornærmedes alder ser flertallet hen til at det er vanskelig å vurdere alderen på piker i midten av tenårene, ikke minst for en person som kommer fra et land hvor utviklingsalderen kan være anderledes enn i Norge». Det er ikke opplyst om A foretok seg noe for å skaffe seg rede på fornærmedes alder, og heller ikke hvor utviklet hun var i fysisk henseende. I betraktning av at fornærmede bare var vel 14 1/2 år, var det særlig grunn til å gi en konkret vurdering av spørsmålet om tiltalte var noe å legge til last når det gjaldt sin villfarelse med hensyn til hennes alder, jfr. straffelovens §196 annet ledd. De generelle uttalelser i domsgrunnene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å prøve om flertallet har bygd på en riktig aktsomhetsnorm. Etter dette må anken føre fram også på dette punkt.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
By rettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Bløviken: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Skåre og Stabel: Likeså.
Av byrettens dom: (byrettsdommer Per Foseid Nielsen med domsmenn):
Tiltalte A født xx.xx.1959 i Pakistan, er pakistansk statsborger, har deltidsarbeid ved gatekjøkken, ellers er han skoleelev, tjener ca. kr. 24,- pr. time, jobber gjennomsnitlig ca. 1/1-15 timer pr. uke. Han understøtter sin store familie i Pakistan med visse pengebeløp. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han er ikke straffedømt før og heller ikke bøtelagt. Ved tiltalebeslutning av 27. februar 1979 utferdiget av Statsadvokatene i Eidsivating, er han satt under tiltale ved Oslo Byrett til fellelse etter straffe lovens §196 for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år,
ved lørdag den 28. oktober 1978 ca. kl. 14.00, å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie med B, født xx.xx.1964, i damegarderoben i firma - - -, Oslo. - - -
Retten finner det bevist at B, født xx.xx.1964 og C, født xx.xx.1964 lørdag den 28. oktober 1978 var passasjerer på en trikk som ved om lag 13-tiden passerte firma - - -forretning i - - -gt. 34 i Oslo. Pikene så da en ung
Side:1018
pakistaner inne i forretningen. De to piker og den unge mannen vinket til hverandre. Pikene hadde ikke noe kjennskap til mannen fra tidligere, men de gikk av trikken på stasjonen på Østbanen og gikk tilbake til forretningen. Den unge mannen, tiltalte, låste dem inn. Begge pikene er døve og det ble til at de kommuniserte med tiltalte ved at de skrev lapper. Herunder ble oppgitt pikenes navn og det strøk de bodde i. Det kom også frem under utvekslingen av lapper at tiltalte ønsket å ha seksuell samkvem med pikene. Etter at tiltalte hadde avsluttet sitt rengjøringsarbeid i forretningen, førte tiltalte de to piker ned på et rom i kjelleren og alle tre begynte å kle av seg. Før pikene fikk av seg alt undertøyet hørte imidlertid tiltalte at det var noen oppe forretningen, og han kledde da på seg og gikk opp for å se hvem dette var. Deretter gikk tiltalte på ny ned i kjelleren og førte de to piker opp trappen til en garderobe. Her kledde tiltalte og de to piker av seg igjen slik at de ble helt nakne. Tiltalte la seg ned på ryggen og trakk B ned over sitt stive kjønnslem. - - -C ønsket ikke å ha nærmere seksuell forbindelse med tiltalte.
Retten finner enstemmig at tiltalte objektivt sett har handlet som beskrevet i tiltalebeslutningen.
Tiltalte og hans forsvarer har imidlertid anført at tiltalte må frifinnes fordi han ikke hadde kjennskap til strl. §196 og fordi han ikke hadde noen grunn til å tro at piken, B, var under den alder, da hun kunne ha samleie uten at den annen part ble straffet for det. Rettens flertall - domsmennene - finner at tiltalte må bli å frifinne både fordi han ikke hadde kjennskap til den norske lovbestemmelse om forbud mot å ha samleie med en person under 16 år og fordi han ikke hadde noen grunn til å anta at B var under 16 år. Domsmennene mener således at tiltalte både har vært i rettsvillfarelse og i faktisk villfarelse. Domsmennene finner at tiltaltes rettsvillfarelse var unnskyldelig idet han kom fra et land med en annen kultur enn den norske og hvor den første menstruasjonsinntreden innleder den perioden i en kvinnes liv hvor hun kan ha samleie uten at det får strafferettslige følger for den hun har samleie med. Selv om tiltalte da handlingen fant sted hadde vært i Norge i vel to år, kan man ikke vente at tiltalte burde ha satt seg inn i de norske regler på dette felt. Når det gjelder den faktiske villfarelse med hensyn til fornærmedes alder ser flertallet hen til at det er vanskelig å vurdere alderen på piker i midten av tenårene, ikke minst for en person som kommer fra et land hvor utviklingsalderen kan være anderledes enn i Norge. Flertallet - domsmennene - finner således at tiltalte må bli å frifinne.
Rettens mindretall - rettens formann - finner at tiltalte har handlet som beskrevet i tiltalen med forsett og at han må bli å dømme for overtredelse av strl. §196. Mindretallet finner at tiltalte ikke har vært i unnskyldelig rettsvillfarelse i relasjon til strl. §196. Tiltalte flyttet til Norge i august 1976 og hadde således bodd i Norge i mer enn to år da handlingen fant sted. Han har gått på skole og arbeidet i Norge og han har hatt samkvem både med kamerater fra sitt hjemland og fra Norge.
Man må forvente at utenlandske statsborgere som tar sikte på å bosette seg i lengre tid i Norge, må sette seg inn i sentrale spørsmål som gjelder på områder som er viktige for samkvem mellom mennesker, herunder på sedelighetsområdet. Mindretallet kan således ikke finne at den påberopte rettsvillfarelse er unnskyldelig og at den ikke kan føre til frifinnelse i denne sak. Rettens mindretall finner videre at tiltalte burde ha visst at fornærmede var under 16 år. Etter mindretallets mening kan heller ikke tiltalte frifinnes på
Side:1019
grunn av faktisk villfarelse. For fullstendighets skyld tilføyer mindretallet at aldersforskjellen mellom tiltalte og fornærmede, vel 5 år, var så stor at heller ikke bestemmelsen i strl. §196 tredje ledd kan føre til frifinnelse, jfr. Rt-1977-895. Mindretallet er enig med aktor i at tiltalte må dømmes i samsvar med strl. §196 til en straff av fengsel i 60 dager som bør gjøres betinget i medhold av strl. §52 ff med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. Formannen tilføyer for orden skyld at tiltalte har vært varetektsfengslet fra 11.12.1978 til 2.1.1979. tilsammen 23 dager. - - -