Rt-1980-1390
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1980-09-12 |
| Publisert: | Rt-1980-1390 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 293K/1980 |
| Parter: | Nils Rønning (advokat Kjell Holden) mot Gudrun Stokkeland (advokat Jon Wikborg). |
| Forfatter: | Mellbye, Elstad, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §176, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §109 |
Dommerne Mellbye, Elstad og Skåre.
Nils Rømming protesterte mot fremme av en tvangsauksjon over fast eiendom (begjært av Gudrun Stokkeland på grunnlag av to pantobligasjoner) og hevdet at det ikke tilfredstiller kravet i tvangsfullbyrdelseslovens §109 tredje ledd om forkynnelse av påkrav at stevnevitnet
Side:1391
hadde lagt melding i postkassen med underretning om at det som skulle forkynnes avhentes. Han anførte videre at betingelsene for bruk av domstollovens §176 ikke forelå. Det ble fremholdt at §176 måtte forstås slik at melding skal legges igjen bare når det har vært noen tilstede på oppgitt adresse. Dersom ingen er tilstede, slik tilfelle var i denne saken, måtte domstollovens §176 annet ledd få anvendelse. Stevnevitnet skulle ha varslet naboer om forkynnelsen.
Eidsivating lagmannsrett hadde 18. juni 1980 stadfestet Oslo namsretts kjennelse om å fremme tvangsauksjonen.
Kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg peker på at dets kompetanse i den foreliggende sak alene er å vurdere om lagmannsrettens kjennelse beror på en riktig tolkning av de anvendte lovforskrifter. Den konkrete lovanvendelse kan ikke overprøves.
Tvangsfullbyrdelseslovens §109 krever alene at påkrav skal være forkynt, ikke at det er kommet til saksøktes kunnskap. Avgjørende for nærværende sak er det derfor om den foreliggende forkynnelse er lovlig. Det beror på om domstollovens §176 er anvendt med rette. Lagmannsretten har lagt til grunn at forkynnelsen er foregått på den kjærende parts bopel, at boligen var avstengt slik at det ikke var noen som forkynnelsen kunne foregå for og at derfor en slik meddelelse som §176 foreskriver ble lagt i den kjærende parts postkasse på stedet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at lagmannsretten kan ha bygget på en uriktig lovtolking når den under disse omstendigheter anser forkynnelsen for lovlig foretatt. Det er ikke fra den kjærende parts side anført noen omstendighet som skulle tilsi at et varsel til naboene var påkrevet.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Saksomkostninger er ikke krevet.
Kjennelsen er enstemmig.»