Rt-1980-698
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1980-05-09 |
| Publisert: | Rt-1980-698 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 73B/1980 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Skåre, Løchen, Endresen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §3, §5, Straffeprosessloven (1887), Løsgjengerloven (1900) §17, §166, §49, §62, §31 |
Dommer Hellesylt: Agder lagmannsrett avsa den 19. februar 1980 dom med denne domsslutning:
Side:699
«1. A, født xx.xx.1952, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §239 og forseelser mot vegtrafikklovens §31 første ledd, jfr. §3, og §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.
I straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.
Han frifinnes for forbrytelse mot straffelovens §166 annet ledd, jfr. 1. ledd, og §166 annet ledd, jfr første ledd, jfr. §49 i tiltalebeslutningens post IV og V.
2. A pålegges å erstatte statskassen saksomkostninger med kr. 1.000,- - ettusen - kroner.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold går fram av lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket dommen på grunn av straffutmålingen som han mener er for streng.
Jeg finner at anken må forkastes.
Den kjøring domfelte foretok under de forhold som er nærmere beskrevet i lagmannsrettens domsgrunner - og som ledet til at en person ble påkjørt og drept idet han krysset en fotgjengerovergang - var så uvettig og hensynsløs at jeg ikke kan se at den ilagte straff er for streng. Jeg er enig i de straffutmålingsbetraktninger lagmannsretten har gjort gjeldende.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Endresen og Christiansen: Likeså.
Av lagmantisrettens dom (lagmann Kristen Syvertsen, ekstraord. lagdommere W. Wahr Fareth og Rolv Hovden):
Statsadvokaten i Agder har den 21. januar 1980 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
«I. Straffelovens §239 for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død,
ved søndag 30. desember 1979 ca. kl. 23.00 på Vågsbygdveien i Kristiansand, i tettbygd strøk hvor farten ved skilt er begrenset til 50 km/t, å ha kjørt personbil HS 19903 vestover med en fart av minst 100 km/t, hvilken fart var uaktsom ut fra trafikk- og vegforholdene på stedet, slik at han ikke i tide ble oppmerksom på og fikk stanset for den
65 år gamle fotgjenger Gudmund Mykjåland som krysset veibanen i skiltet og oppmerket fotgjengerfelt ved Haugen's Kolonialforretning i Vågsbygdveien 38, men kjørte på Mykjåland som ved sammenstøtet ble påført så store skader at han kort tid etter avgikk ved døden.
II. Vegtralikklovens §31 første ledd, jfr. §3 - - - ved til tid og på sted som under pkt. I foran nevnt, og under omstendigheter som der nærmere beskrevet, å ha kjørt personbil HS 19903 uten å iaktta verken hensynsfullhet, aktpågivenhet eller varsomhet, med den følge som omhandlet under pkt. I.
Side:700
III. Vegtrafikklovens §31 første ledd, jfr. §5 første ledd - - -
ved til tid og på sted som under pkt. I foran nevnt, å ha kjørt den der nevnte personbil HS 19903 med en hastighet av minst 100 km/t til tross for at høyeste tillatte hastighet på stedet er 50 km/t ifølge offentlig skilt. - - -
A er født xx.xx.1952. Han er installatør - - -. Han er ugift. Han har et barn som han forsørger. Han har ingen formue. I 1979 har han hatt en inntekt på kr. 90.000,-. Han har gått 9-årig ungdomsskole og har 2. maskinisteksamen. Han er ved Oslo forhørsretts dom av 2. april 1974 idømt 6 måneders fengsel for grovt tyveri, forsøk på grovt tyveri, tyveri, innbrudd, brukstyveri av motorvogn og skadeverk. Dommen er sonet. Ved Kristiansand byretts dom av 6. februar 1975 fikk han 30 dagers betinget fengsel for legemsfornærmelse, skadeverk og overtredelse av løsgjengerlovens §17. Den 11. februar 1976 ble han ved Kristiansand forhørsrett idømt 50 dagers fengsel for promillekjøring. Straffen var fellesstraff med foran nevnte dom. Dommen er sonet. Han har 5 påtaleunnlatelser med overføring til barnevernsnemnda og l påtaleunnlatelse etter str.pr.l. §85 annet ledd. Dette gjelder vesentlig tyvsforbrytelser. - - -
Lagretten har svart ja på 3 spørsmål som svarer til tiltalens postene I, II og III, og nei på 2 spørsmål som svarer til tiltalens post IV og V. - - -
Ved straffeutmålingen legger retten vekt på følgende:
Tiltalte er en moden mann. Han er domfelt flere ganger tidligere, også for promillekjøring.
På Texaco-bensinstasjonen traff tiltalte B. Det ble ikke uttrykkelig sagt at de skulle kappkjøre, men retten finner det klart at da de kjørte ut fra bensinstasjonen, var det underforstått hos både B og tiltalte at de skulle kappkjøre med sine biler. Farten ble da også straks satt kraftig opp for begge bilene, og den har i hvert fall vært minst 100 km/time.
Denne ville kjøringen foregikk på en riksveg. Vegen har forkjørsrett, men på strekningen der kjøringen foregikk, er det i alt 15 veger som munner ut riksvegen. Det er til dels tett bebyggelse med bolighus langs vegen, og husene har adkomst direkte fra riksvegen. Vegen er noe svinget og med stigning opp til fotgjengerovergangen der ulykken fant sted. Den må betegnes som lite oversiktlig. Vegen er til dels uten fortau.
Kjøringen foregikk en søndag kveld i romjula. Det var en del trafikk på Vegen, således også en fotgjenger som ble passert kort stykke før ulykkesstedet. Det er gatebelysning langs vegen. Tiltalte kjørte med nærlys. Men selv med disse lyskilder, var sikten dårligere enn ved dagslys. Politiet har prøvet sikten med samme slags bil og belysning og fant at det ikke var mulig å oppdage person i fotgjengerfeltet på lenger avstand enn 40 meter. Retten legger dette til grunn. Med den vanlige reaksjonstid kunne bremsingen derfor ikke begynne å virke før praktisk talt ved forgjengerfeltet, og dette var da også det som ble tilfelle. Med den fart tiltalte hadde, i hvert fall 28 m/sekund, var sjansene for den eller de som måtte befinne seg i fotgjengerfeltet, til å komme seg unna meget små, og tiltaltes sjanse til å unngå kollisjon ved å svinge unna like små. Man kan si at befant det seg personer i fotgjengerfeltet, ville det være et hell hvis de ikke ble truffet av tiltaltes bil. Og når farten var minst 100 km/time, var sjansene for alvorlige skader, også skader med dødelig utgang til stede.
Tiltaltes kjøring førte til at Gudmund Mykjåland ble drept. Men det var et
Side:701
hell at ikke også fru Mykjåland led samme skjebne. Når hun unngikk dette, var det fordi hun var blitt et stykke etter sin mann, og således ikke kommet ut i fotgjengerfeltet da påkjørslen fant sted.
Tiltalte er godt kjent på stedet. Han kjente til stigningen opp til fotgjengerovergangen og også selve overgangen. Han måtte da han nærmet seg overgangen, der han presset bilen og akselererte oppover bakken, være klar over at hvis det var personer på vei over gaten her, ville han ikke kunne stoppe, ja ikke en gang få redusert farten noe av betydning.
Retten anser tiltaltes kjøring som usedvanlig grov.
Ved straffeutmålingen har retten lagt vekt på de almenpreventive hensyn. Trafikkulykker med dødelig utgang eller store skader som følge av uforsvarlig stor fart forekommer alt for ofte. Det må regnes slik fra rettens side at råkjørere som setter andre trafikanter i livsfare forstår alvoret i slike uansvarlige og helt unødvendige handlinger.
I formildende retning vites intet å bemerke. - - -