Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1980-02-27
Publisert: Rt-1980-712
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 55K/1980
Parter: Lillian Matia Bækkelie og Egil A. Bækkelie (advokat Johan H. Olavesen) mot Sarpsborg Mek. Verksted A/S (advokat Jan S. Arvesen).
Forfatter: Bølviken, Tønseth, Endresen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §402


Sarpsborg Mekaniske Verksted A/S begjærte tvangsauksjon over en boligeiendom. Begjæringen ble tatt til følge og tvangsauksjon berammet.

Auksjonsgrunnlaget var en pantobligasjon på kr. 100.000 som verkstedet hevdet var forfalt i sin helhet, idet renter ikke var betalt. Etter obligasjonens tekst skulle avdrag på gjelden betales av innkomne honorarer til Egil A. Bækkelie i forbindelse med markedsføring av en spesiell konstruksjon for tankbåter. De saksøkte hevdet at forutsetningen var at også renter skulle betales av innkomne honorarer og at gjelden derfor ikke var forfalt. De fremholdt at tidligere styreformann, nå medlem av styret i Sarpsborg Mek. Verksted A/S, Ole Herman Sørensen ville kunne bekrefte dette, og krevet ham avhørt ved bevisopptak.

De saksøkte vant ikke frem med sin klage til Oslo namsrett som i kjennelse av 27. august 1979 fastsatte at auksjonen skulle fremmes. Eidsivating lagmannsrett stadfestet den 8. januar 1980 namsrettens kjennelse.

I et videre kjæremål anførte de saksøkte at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke hadde latt den tidligere styreformann avhøre ved bevisopptak, og Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:

«Dette er et videre kjæremål hvor lagmannsrettens saksbehandling angripes. Det hevdes at det var en feil at lagmannsretten har funnet det unødvendig å avhøre det oppgitte vitne Ole Herman Sørensen som styreformann i verkstedet.

Utvalget er kommet til at kjæremålet må tas til følge.

Skipsmegler Sørensen var den som inngikk på verkstedets vegne den avtale som pantobligasjonen skulle sikre.

En vitneforklaring av Sørensen vil, dersom den vil vise seg å ha det innhold som de kjærende parter hevder den vil ha, være av

Side:713

avgjørende betydning ved avgjørelsen av om begjæringen om tvangsauksjon kan tas til følge.

Lagmannsretten har i utgangspunktet en forholdsvis vid adgang til å vurdere i hvilken utstrekning et krav om vitneopptak i kjæremålssaker skal imøtekommes.

I nærværende tilfelle hvor mislighold av renteforpliktelse etter obligasjonens tekst medfører at hele hovedstolen, som etter den underliggende avtale skal avdras gjennom honorarer, anses forfalt til betaling, finner imidlertid utvalget at det var en saksbehandlingsfeil ikke å innhente det oppgitte vitneprov av Ole Herman Sørensen.

Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.

De kjærende parter har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Spørsmålet om saksomkostninger henvises til avgjørelse i forbindelse med den fortsatte behandling i lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.»