Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1981-10-16
Publisert: Rt-1981-1214
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 128B/1981
Parter: Førstestatsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter: Schweigaard Selmer, Elstad, Rynning, Endresen, Tønseth
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §395, Veitrafikkloven (1965) §5, §31


Dommer Schweigaard Selmer: I offentlig straffesak mot A, født xx.xx.1949, avsa Midt-Trøndelag herredsrett 18. juni 1981 dom med slik domsslutning:

«A dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 første ledd jfr. §5, 1. ledd til straff av bot stor 450,- - firehundreogfemti - kroner. Betales ikke boten inntrer en fengselsstraff av 5 - fem - dager.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Politimesteren i Uttrøndelag har anket over straffutmålingen. Han har vist til at i det forelegg som domfelte nektet å vedta, var boten fastsatt til kr. 600,- i samsvar med den norm som gjelder ved bruk av forenklet forelegg for fartsoverskridelser av den størrelsesorden som det her dreier seg om.

Jeg finner at anken bør tas til følge.

Herredsretten har funnet bevist at domfelte har gjort seg skyldig i en fartsoverskridelse på 11 km/t på strekning skiltet for 60 km/t. I formildende retning har herredsretten lagt vekt på at kjøreforholdene var gode og at det ikke oppstod farlige trafikksituasjoner som følge av fartsoverskridelsen.

Ifølge forskrifter om forenklet forelegg av 10. mars 1972 med senere endringer §1 nr. I b skal boten settes til kr. 600,- for fartsoverskridelser mellom 10 og 20 km/t i 60 kilometer-sone. For å oppnå at like tilfeller i størst mulig utstrekning behandles likt, bør normen etter min mening følges også av domstolene med mindre konkrete omstendigheter tilsier noe annet. De forhold som av herredsretten i dette tilfelle er trukket frem i formildende retning, tilsier etter min mening

Side:1215

ikke at boten settes lavere enn normen angir. Jeg ser det derimot slik at dersom føreforholdene hadde vært vanskelige og farlige trafikksituasjoner oppstått, kunne det vært aktuelt å sette boten høyere enn det som gjelder for forenklet forelegg ved fartsoverskridelser.

Forsvareren har fremholdt at straffeprosesslovens §395 taler imot at Høyesterett skjerper bøtestraffen fra kr. 450,- til kr. 600,-, fordi dette er ikke et «åpenbart misforhold». Jeg er ikke enig i dette. Man har her å gjøre med et generelt bøtenivå fastsatt for forenklede forelegg. Når denne norm fravikes uten at de konkrete omstendigheter tilsier dette, foreligger etter min mening et «åpenbart misforhold», selv om bøteforskjellen ikke er større enn i foreliggende tilfelle. Jeg mener å finne støtte for mitt syn i justitiarius Herman Scheels artikkel «Om straffutmåling i Høiesterett», inntatt i Rt-1930-65.

Jeg finner etter dette at boten bør settes til kr. 600,- som i forelegget.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 600 - seks hundre - kroner.

Dommer Elstad: Jeg er enig med førstvoterende.

Kst. dommer Rynning, dommerne Endresen og Tønseth: Likeså.