Rt-1981-162
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1981-01-23 |
| Publisert: | Rt-1981-162 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21 K/1981 |
| Parter: | John Johnsen (advokat Halvard Duesund) mot Staten ved Justisdepartementet (regjeringsadvokaten v/ advokat Tallag Andersen). |
| Forfatter: | Mellbye, Endresen, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179 |
Ved dom av Oslo byrett 11. desember 1979 ble staten frifunnet for et erstatningskrav fremsatt av John Johnsen. Saksomkostninger ble ikke tilkjent, og staten påkjærte omkostningsavgjørelsen. Eidsivating lagmannsrett opphevet i kjennelse av 9. desember 1980 omkostningsavgjørelsen på grunn av mangelfulle domsgrunner. Etter resultatet fant lagmannsretten at staten måtte tilkjennes omkostninger for lagmannsretten. John Johnsen som i tilsvaret til statens kjæremålserklæring til lagmannsretten hadde erklært seg enig i at byrettens begrunnelse for omkostningsspørsmålet var for knapp, slik at det riktige måtte være å oppheve omkostningsavgjørelsen, påkjærte denne avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Det spørsmål som er gjenstand for kjæremål til lagmannsretten er hvorvidt byrettens saksomkostningsavgjørelse er i strid med loven. Byretten har uten nærmere begrunnelse unnlatt å tilkjenne staten saksomkostninger fra den tapende part, til tross for at det ikke kan ses av domsgrunnene at saken bød på tvil. Lagmannsretten har opphevet byrettens saksomkostningsavgjørelse, og har funnet å måtte tilkjenne staten saksomkostninger i kjæremålssaken til tross for at kjæremotparten sluttet seg til påstanden om at omkostningsavgjørelsen måtte oppheves. Resultatet er begrunnet i at staten har
Side:163
vunnet kjæremålssaken fullstendig, og at det derfor ikke er hjemmel for å frita kjæremotparten for å svare saksomkostninger.
Det underliggende spørsmål - hvorvidt John Johnsen skal ilegges saksomkostninger for byretten - er imidlertid ikke avgjort med kjæremålssaken. Dette spørsmålet skal byretten vurdere og avgjøre på nytt. Utvalget ser det slik at spørsmålet om Johnsen har tapt kjæremålssaken helt for lagmannsretten, ikke kan vurderes isolert, men må ses i sammenheng med utfallet av byrettens nye prøvelse av saksomkostningsspørsmålet. Dersom byretten ved denne avgjørelse skulle komme til at vilkårene etter loven for å frita Johnsen for saksomkostninger foreligger og treffe ny avgjørelse med samme resultat som den første, synes det mindre naturlig å legge til grunn at staten helt har vunnet kjæremålssaken. Det foreligger her en situasjon hvor det vil være naturlig å overveie å anvende bestemmelsen i tvistemålslovens §179 første ledds tredje punktum og i tilfelle overlate til byretten å avgjøre saksomkostningsspørsmålet i kjæremålssaken i lys av sin nye avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet i den sak som i sin realitet har fått sin endelige avgjørelse i byretten. Det vises til Altens kommentar til tvistemålslovens §179, note 1 annet avsnitt som må gjelde ved tilsvarende situasjoner i kjæremålssaken.
Utvalget er etter dette kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves for så vidt gjelder omkostningsspørsmålet i kjæremålssaken, og saken for så vidt hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
For Høyesteretts kjæremålsutvalg må Johnsen tilkjennes saksomkostninger. Forutsetningen for å anvende bestemmelsen i tvistemålslovens §179 første ledds tredje punktum foreligger ikke for dette spørsmåls vedkommende på samme måte som for lagmannsretten, hvor partene var enige om at byrettens avgjørelse måtte oppheves, og hvor staten på denne bakgrunn kunne hatt foranledning til å innta det standpunkt at spørsmålet om saksomkostninger for kjæremålet burde overlates til byrettens avgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.»