Rt-1982-1122
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-08-20 |
| Publisert: | Rt-1982-1122 (281-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 135B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Thorbjørn Gjølstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Holmøy, Sandene, Christiansen, Endresen, Blom |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Holmøy: Politimesteren i Halden utferdiget den 27. november 1981 tiltalebeslutning mot A blant annet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 annet ledd. Ved Halden byretts dom av 15. mai 1982 ble A frifunnet for dette forhold. Dommen gjaldt også en rekke andre straffbare forhold, først og fremst overtredelser av vegtrafikkloven, hvorav A ble frifunnet for noen og kjent skyldig i andre.
Politimesteren i Halden har påanket frifinnelsen for overtredelsen av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 annet ledd, til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen - domsgrunnene.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Jeg finner at anken over lovanvendelsen må tas til følge.
Det objektive hendelsesforløp slik det fremgår av byrettens dom, tilsier at A måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Det er opplyst at han under kjøring på riksveg 22 syd for Halden en søndag formiddag mistet kontrollen over bilen, kjørte på og brakk en lysstolpe ved vegen, hvoretter bilen sterkt skadet landet ute på et jorde.
Byretten fant imidlertid «at tiltalte i den urolige situasjon han var i, ikke hadde grunn til å regne med at det ville bli politietterforskning». Det må etter dette legges til grunn at byretten har lagt utslagsgivende vekt på tiltaltes sinnstilstand etter kjøringen. Om hans sinnstilstand er det i dommen opplyst at uhellet hadde virket sterkt på tiltalte, han var blek og virket svært urolig på søsteren som han hadde søkt kontakt med. Jeg forstår byrettens begrunnelse slik at domfeltes sinnstilstand ikke var annerledes enn hva som må anses som normalt etter et slikt kjøreuhell. Den kan da ikke tillegges noen vesentlig betydning ved vurderingen av om domfelte måtte regne med at det kunne bli politietterforskning, jfr. vegtrafikkloven §22 annet ledd. Jeg viser til uttalelse i Rt-1981-118 med henvisninger til tidligere praksis.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 annet ledd.
Dommer Sandene: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Christiansen, Endresen og Blom: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Annæus Kr. Schjødt med domsmenn): - - -
Vedrørende tiltalens post I.
Hendelsesforløpet er ikke omtvistet. Tiltalte mistet kontrollen over bilen som kjørte på og knakk en lysstolpe ved riksveg 22. Bilen landet sterkt skadet ute på et jorde. Det var imidlertid ingen personskade. Tiltaltes første tanke var å varsle sin kone, som han nylig var separert fra. Han hadde ikke telefon selv så han dro til sin søsters hus. Han haiket dit. Kort tid etter drakk han 2 hele pils.
Retten legger til grunn at uhellet hadde virket sterkt på tiltalte. Han var blek og virket svært urolig på søsteren. Søsteren spurte om han hadde varslet om uhellet, og han svarte at hun måtte gjøre det. Hun ringte da straks for å melde fra til lysverket. Tiltalte tenkte ikke på å varsle politiet, spesielt fordi det ikke var personskade. Ved vurderingen av loven kriterium om tiltalte forsto eller måtte forstå at det ville bli politietterforskning, må det stilles strenge krav til tiltaltes vurdering. Retten har vært noe i tvil, men har kommet til at tiltalte i den urolige situasjon han var i, ikke hadde grunn til å regne med at det ville bli politietterforskning. Han må derfor bli å frifinne på dette punkt. - - -