Rt-1982-615

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1982-03-27
Publisert:	Rt-1982-615 (104-82)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 64/1982.
Parter:	Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C, (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter:	Sandene, Christiansen, Hellesylt, Endresen, Mellbye
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §326, §329, §353, Straffeprosessloven (1887) §377, §27, §52, §53, §63

Dommer Sandene: Vestfinnmark politikammer utferdiget 14. oktober 1981 forelegg på 5.000 kroner, subsidiært 20 dagers fengsel, mot A for overtredelse av straffelovens §329 første ledd. I forelegget var det straffbare forhold beskrevet slik:

«ved den 14. oktober 1981 i Alta uberettiget å ha tatt opphold i anleggsområdet under opparbeidelse fram til Altaelva sammen med en rekke andre demonstranter og tross oppfordring fra politiet å ha nektet å fjerne seg fra området, men forblitt på stedet slik at vegarbeidet ble forhindret, eller å ha medvirket hertil.»

Samme politikammer utferdiget samme dag forelegg på 5.000 kroner, subsidiært 40 dagers fengsel, mot B for overtredelse av straffeloven §353. I forelegget var det straffbare forhold beskrevet slik:

«ved den 14. oktober å ha begitt seg til anleggsveien, Stilla Cavco i Alta, til tross for at dette var forbudt av politimesteren i Vest-Finnmark, ved ferdselsforbud av 3.10.1981 trådt i kraft av 5.10.1981.»

Mot samme siktede utferdiget samme politikammer 24. november 1981 forelegg på 8.000 kroner, subsidiært 40 dagers fengsel, for overtredelse av straffeloven §326 første ledd nr. 1 og §353. I forelegget var de straffbare forhold beskrevet slik:

«ved den 10. november 1981 i Alta ca. kl. 06.15 ved bommen over anleggsveien i Stilla hvor de uniformerte polititjenestemennene politibetjent Arvid Frandsen og politibetjent Geir Denstad utførte vakttjeneste, til tross for at polititjenestemennene forsøkte å holde bommen i åpen stilling, presset bommen igjen og lenket seg fast til den, slik at anleggsarbeiderne ble hindret i å komme på arbeid, eller å ha medvirket hertil»

og

«ved den 10. november 1981 å ha begitt seg til anleggsveien, Stilla-Cavco i Alta, til tross for at dette var forbudt av politimesteren i Vestfinnmark, ved ferdselsforbud av 3. oktober 1981, trådt i kraft av 5. oktober 1981.»

Samme politikammer utferdiget 14. oktober 1981 forelegg på 4.000 kroner, subsidiært 20 dagers fengsel, mot C for overtredelse av straffeloven §353. I forelegget var det straffbare forhold beskrevet slik:

«ved den 14. oktober 1981 å ha begitt seg til anleggsveien, Stilla Cavco i Alta, til tross for at dette var forbudt av politimesteren i Vest-Finnmark, ved ferdselsforbud av 3.10.1981 trådt i kraft av 5.10.1981.»

De siktede nektet å vedta foreleggene, og sakene ble av politimesteren sendt Alta herredsrett med anmodning om berammelse av hovedforhandling, jfr. straffeprosessloven §377 fjerde ledd.

Alta herredsrett avsa 2. desember 1981 dom med slik domsslutning for så vidt forannevnte angår:

Side:617

«1. A, født xx.xx.1961, dømmes for forseelse mot strl. §329 første ledd, til en straff av bot på kr. 3.000,- - tretusenkroner - subsidiært fengsel i 15 dager.

2. B, født xx.xx.1959, dømmes for forseelse mot strl. §326 første ledd, nr. 1, strl. §353, jfr. strl. §63 første ledd til en straff av bot på kr. 6.000,- - sekstusenkroner -, subsidiært fengsel i 40 dager.

3. C, født xx.xx.1958, dømmes for forseelse mot strl. §353, til en straff av bot på kr. 2.000,- - totusenkroner - subsidiært fengsel i 12 dager.

- - -

5. De tilpliktes hver å betale saksomkostninger til statskassen med kr. 500,- - femhundrekroner -, med unntak av tiltalte nr. 3 C som skal betale kr. 300,- i saksomkostninger.»

Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Politimesteren i Vestfinnmark har anket over straffutmålingen fordi han mener at bøtene er satt for lavt for alle de tre domfelte.

Også domfelte nr. 2, B, har anket over straffutmålingen. Hun anser boten for høy ut fra sine økonomiske forhold. Dessuten har hun erklært anke fordi hun mener at rettsboken ikke har en riktig gjengivelse og beskrivelse av hennes forklaring og av visse faktiske begivenheter.

Påtalemyndigheten har for domfelte nr. 1 og 3 (A og C) begrunnet anken med at det er nødvendig med en strengere reaksjon overfor straffbare handlinger som er ledd i Altademonstrasjoner i oktober/november 1981 enn overfor tilsvarende handlinger som ble foretatt i januar/februar 1981 eller tidligere. Straffverdigheten av slike handlinger blir større jo lenger demonstrasjonene og den lovstridige motstand mot Alta-utbyggingen varer ved; betydelig politistyrke bindes av den grunn i Alta. Bøtenivået for en enkelt demonstrasjon, uten spesielt formildende omstendigheter, har vært 3.000 kroner for demonstrasjonene til og med vinteren 1981. Dette nivå bør heves for demonstrasjoner høsten 1981.

For domfelte nr. 2 (B) har påtalemyndigheten fremhevet at herredsrettens domfellelse gjelder to overtredelser, foretatt 14. oktober og 10. november 1981, dvs. kort tid etter at B 6. oktober 1981 møtte for Alta herredsrett og ble idømt en bot på 3.000 kroner for overtredelse i februar 1981 av straffeloven §329 første ledd og §353.

Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:

«Anken fra B forkastes.

I herredsrettens dom gjøres nå disse endringer:

1. Boten for A settes til 5.000 - femtusenkroner - subsidiært 20 - tyve - dagers fengsel.

2. Boten for B settes til 10.000 - titusenkroner - subsidiært 40 - førti - dagers fengsel.

3. Boten for C settes til 5.000 - femtusenkroner - subsidiært 20 - tyve - dagers fengsel.»

Jeg finner at påtalemyndighetens anke til skjerpelse av straffene må tas til følge for alle de tre domfelte.

Side:618

A og C er hver dømt for en straffbar handling, foretatt 14. oktober 1981. Demonstrasjonsvirksomheten i Alta og den vedholdende fare for demonstrasjoner førte til betydelige omkostninger og ressursbruk ellers for staten. Demonstrasjonsvirksomheten måtte etter min oppfatning betraktes stadig mer alvorlig etter som tiden gikk. Dette må gi seg utslag i straffreaksjonene, slik at bøtenivået for straffbare demonstrasjonshandlinger høsten 1981 bør være høyere enn for tilsvarende handlinger vinteren før. Jeg antar at 4.000 kroner vil være en passende bot ved en førstegangsovertredelse fra høsten 1981, når det ikke foreligger særlige omstendigheter av betydning for straffutmålingen. - A og C er henholdsvis 21 og 24 år. A er lærer, men uten lærerutdannelse. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har ingen formue. C er distriktshøgskoleelev. Hun er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Hun er uten inntekt og formue. Ingen av dem er tidligere straffedømt.

For C foreligger det ikke særlige omstendigheter som kan gi grunn til å sette boten til et annet beløp enn 4.000 kroner. Jeg nevner at det forhold at hun for tiden er under utdannelse og uten inntekt, ikke kan føre til noen reduksjon, jfr. kjennelse inntatt i Rt-1981-1162. - A har for tiden inntekt som lærer, men jeg er blitt stående ved at dette ikke gir tilstrekkelig grunn til å fastsette noen høyere bot enn 4.000 kroner for hans vedkommende. - Den subsidiære fengselsstraff bør for begge settes til 20 dager.

B har i 1981 ved tre anledninger gjort seg skyldig i straffbare handlinger i tilknytning til demonstrasjonene, 4. februar, 14. oktober og 10. november. For den første overtredelse ble hun 6. oktober 1981 idømt en bot på 3.000 kroner, som hun etter egen opplysning er begynt å nedbetale. For de to andre overtredelser ble hun 2. desember 1981 idømt en bot på 6.000 kroner etter at hun 14. oktober og 26. november hadde nektet å vedta foreleggene. - B er knapt 23 år. Hun er yrkesskoleelev, ugift og uten forsørgelsesbyrde, og er uten inntekt og formue. Hun er botlagt for grenseovertredelse i 1981.

Herredsrettens straffereaksjon for de to overtredelser er etter min oppfatning ikke tilstrekkelig. Det er flere forhold som her tilsier en strengere straff. Jeg nevner at B foretok den første av de to straffbare handlinger bare 1 uke etter at hun ble dømt for et lignende forhold. Videre fulgte hun få uker senere opp med ny straffbar handling i demonstrasjonshensikt. Og i tiden mellom de to straffbare handlinger hadde hun fått forelegg for den første av handlingene. Ellers gjelder for begge de straffbare handlinger det som er fremhevet vedkommende A og C, nemlig at det må reageres kraftigere når de straffbare demonstrasjonshandlinger er foretatt så sent som i slutten av 1981. - B's inntekts- og formuesforhold og den omstendighet at hun er under utdannelse, gjør det lite hensiktsmessig å la skjerpelsen av herredsrettens straffutmåling komme til uttrykk gjennom en forhøyelse av boten. Forhøyelsen måtte i tilfelle være så vesentlig at den kunne ha lite ønskelige virkninger. Etter en samlet vurdering av de straffbare handlinger og domfeltes forhold er jeg som en passende reaksjon i stedet blitt stående ved en betinget fengselsstraff på 30 dager, og dertil en bot på 4.000 kroner med subsidiær fengselsstraff på 20 dager.

Domfelte B's anke gjelder, foruten straffutmålingen, at

Side:619

herredsrettens gjengivelse og beskrivelse av faktiske forhold ikke er korrekt. Jeg finner det tilstrekkelig å bemerke at det ikke kan ses at domfeltes anførsler under noen omstendighet kan ha betydning for straffeskyld eller straffutmåling.

Jeg stemmer for denne

dom:

I. Anken fra B forkastes.

II. I herredsrettens dom gjøres disse endringer:

1. For A settes boten til 4.000 - fire tusen - kroner, subsidiært fengsel i 20 - tjue - dager.

2. B dømmes for overtredelse av straffeloven §326 første ledd nr. 1 og straffeloven §353 til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 og §53 med en prøvetid på 2 - to - år. I tillegg idømmes B en bot til statskassen på 4.000 - fire tusen - kroner, subsidiært fengsel i 20 - tjue - dager.

3. For C settes boten til 4.000 - fire tusen - kroner, subsidiært fengsel i 20 - tjue - dager.

Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Hellesylt, Endresen og Mellbye: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Inge Bjørn Eidem med domsmenn): - - -

Tiltalte nr. 1 A, født xx.xx.1961. Han er lærer i X og er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har ikke utdannelse som lærer, men opplyser å være avlønnet i lønnstrinn 10 eller 11 i statens lønnsregulativ. Han har ingen formue. Han er ikke tidligere straffedømt. Han er botlagt en gang for trafikkforseelse.

Tiltalte nr. 2 B er født den 8.06.1959. Hun er skoleelev (yrkesskolen, tømrerlinje) - - -. Hun er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Hun mottar dagpenger på yrkesskolen på kr. 124,-, men har ellers ingen inntekt og formue. Hun er tidligere dømt til å betale en bot kr. 3.000,- for demonstrasjoner i Stilla. Dommen har vært påanket til Høyesterett, men anken er avvist ved Høyesteretts Kjæremålsutvalgs kjennelse av 26.11.1981. Hun er tidligere botlagt for grenseovertredelse i 1981.

Tiltalte nr. 3 C er født den 9.11.1958. Hun er elev ved Distriktshøgskolen i Y - - -. Hun er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Hun har ingen inntekt eller formue. Hun er tidligere ikke botlagt eller straffedømt. - - -

Retten bemerker:

Tiltalte nr. 1 A.

Retten legger til grunn som bevist at tiltalte A uberettiget befant seg i anleggsområdet under opparbeidelse fram til Altaelva den 14. oktober 1981. Politiet gav pålegg om at tiltalte skulle begi seg rolig bort fra anleggsområdet. - - -

Ut fra Høyesteretts praksis i lignende saker finner retten at det ikke er grunnlag for frifinnelse utfra nødrett, nødverge eller sivil ulydighet. Han blir derfor å dømme i overensstemmelse med forelegget. Retten finner at straffen passende kan settes til en bot til statskassen på kr. 3.000,-, subsidiært fengsel i

Side:620

15 dager dersom boten ikke betales. Retten har lagt vekt på at tiltalte har deltatt i planlagt og organisert aksjon med sikte på å forhindre annleggsarbeidet. Forseelsen må kunne betraktes som tildels alvorlig i og med at tiltaltes deltakelse i demonstrasjonene har medvirket til at det ble nødvendig med en større politiaksjon. Tiltalte har imidlertid ikke tidligere deltatt i demonstrasjoner. Tiltalte er i fast arbeid som lærer og han vil derfor være i stand til å betale en bot av noen størrelse. I formildende retning finner retten ikke noe spesielt å anføre.

Tiltalte nr. 1 blir å idømme saksomkostninger til statskassen med kr. 500,-.

Tiltalte nr. 2 B.

A. Forelegget av 14. oktober 1981: - - -

Retten legger til grunn at politimesteren hadde lovlig adgang til å utferdige ferdselsforbudet. Retten finner at det ikke er grunnlag for frifinnelse ut fra nødrett, nødverge eller sivil ulydighet.

B. Forelegget av 24.11.1981:

Retten legger til grunn som bevist at tiltalte B den 10. november 1981 i Alta ca. kl. 06.15 oppholdt seg ved bommen over anleggsveien i Stilla sammen med en rekke andre personer. - - -

Tiltalte lenket seg sammen med andre demonstranter fast til bommen, med den følge at politibetjentene måtte oppgi sitt vaktoppdrag som gikk ut på å åpne eller senke bommen for å slippe forbi lovlig ferdsel av anleggsarbeidere. Anleggsarbeiderne ble derved forhindret i å komme på arbeid inntil det kom politiforsterkninger til stedet. Demonstrantene herunder tiltalte B ble så løsnet fra bommen og fjernet fra stedet slik at bommen påny kunne betjenes. Retten har derfor kommet til at tiltalte har forholdt seg slik at hun forsettlig har hindret polititjenestemennene i sin lovlige utførelse av tjenesten. Hun blir derfor å dømme i overensstemmelse med foreleggets post I. Det er ikke grunnlag for frifinnelse utfra nødrett, nødverge eller sivil ulydighet.

Retten legger videre til grunn som bevist at tiltalte den 10. november 1981 bega seg til anleggsveien Stilla/Savtso i Alta. Ferdsel i området var forbudt av politimesteren i Vestfinnmark ved ferdselsforbud av 3.10.1981 og trådt i kraft 5.10.1951. - - -

Tiltalte B blir derfor å dømme i overensstemmelse med foreleggets post II for forsettlig overtredelse av strl. §353.

Retten finner at straffen passende kan settes til en bot på kr. 6.000,-, subsidiært fengsel i 40 dager dersom boten ikke betales. Strl. §63 første ledd kommer til anvendelse. Ved straffutmålingen har retten lagt vekt på at tiltalte tidligere en gang er straffedømt for demonstrasjon i Stilla til en bot på kr. 3.000,-. Det gjelder nå 3 nye straffbare forhold av lignende art. Retten har tatt hensyn til tiltaltes økonomi. I formildende retning har retten ikke funnet noe spesielt å bemerke. Tiltalte B blir å idømme saksomkostninger med kr. 500,-.

Tiltalte nr. 3 C.

Retten legger til grunn som bevist at tiltalte C den 14. oktober 1981 bega seg til anleggsveien Stilla/Savtso i Alta. - - -

Det er ikke grunnlag for frifinnelse ut fra nødrett, nødverge eller sivil ulydighet.

Retten finner at straffen passende kan settes til en bot på kr. 2.000,-, subsidiært fengsel i 12 dager dersom boten ikke betales. Retten har lagt vekt på tiltaltes økonomiske forhold, hun er skoleelev og har ingen inntekt eller formue. I formildende retning finner retten for øvrig ikke noe spesielt å bemerke.

Side:621

Tiltalte blir å dømme til å betale saksomkostninger til statskassen med kr. 300,

Når det gjelder straffutmålingen gjelder det for samtlige tiltalte at retten bygger på det syn Høyesterett har gitt uttrykk for i kjennelse av 27. juni 1981. Hva som er sagt om overtredelsens alvorlige karakter når det gjelder tiltalte nr. 1 A, gjelder også for de øvrige tiltalte. Bøtestraffene er lagt på et forholdsvis jevnt nivå. Det er tatt hensyn til de retningslinjer som framgår av strl. §27. Ved vurderingen av straffen har det straffbare forhold veid tyngst, og dernest har retten tatt særlig hensyn til den enkeltes formuesforhold og til hva de etter forholdene antas å kunne betale. - - -