Rt-1982-836
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-05-19 |
| Publisert: | Rt-1982-836 (186-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 105B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Hellesylt, Skåre, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §49, Løsgjengerloven (1900) §17, §291, §292, §391 |
Dommer Michelsen: Eidsivating lagmannsrett avsa den 1. september 1981 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd, jfr. §49 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder med fradrag av 358 - trehundreogfemtiåtte - dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen som domfelte finner er for streng. Det hevdes fra hans side at den delen av straffen som ikke er sont ved varetektsfengsel, bør gjøres betinget.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Domfelte er funnet skyldig i en meget alvorlig forbrytelse. Med lagmannsretten må jeg legge til grunn at fornærmede ikke hadde provosert domfelte, og det må sies å være et lykketreff at handlingen ikke førte til døden for kvinnen. Det er således ved domfeltes handling intet som kan tilsi at reststraffen gjøres betinget. Ut fra det som foreligger om omstendighetene omkring selve lovovertredelsen, er etter min oppfatning den straffen lagmannsretten har utmålt, mild.
Forsvareren for Høyesterett har påberopt to etterfølgende forhold som etter hans mening bør lede til at det nyttes en delvis betinget reaksjon.
Det er nå gått meget lang tid siden handlingen ble forøvet. Den fant sted den 1. juni 1979. I denne forbindelse har forsvareren fremholdt at ingen del av tidsforløpet kan legges domfelte eller hans forsvarer til last.
Med et avbrudd fra 9. til 29. august 1979 har domfelte sittet i varetekt fra handlingen ble begått og til 11. juni 1980, tilsammen 358 dager. Han har således nå vært på frifot i henimot 2 år, har flyttet til sin forlovede i Østfold og har vært i arbeid som forskalingssnekker frem til noen tid før hovedforhandlingen i lagmannsretten. Etter dommen har han vært sykmeldt på grunn av psykiske plager. Forsvareren har fremholdt at det under disse omstendigheter vil virke særlig tyngende om domfelte skulle bli satt inn til soning av reststraffen.
Jeg er enig med forsvareren i at de momenter han har trukket frem, i seg selv kan tale for en delvis betinget reaksjon. Hensett til den grove og farlige handling domfelte er funnet skyldig i, har jeg imidlertid ikke funnet at de her kan medføre et slikt resultat. Etter min oppfatning er det tatt tilstrekkelig hensyn til disse omstendigheter gjennom den straffutmåling lagmannsretten har foretatt.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hellesylt, Skåre og Mellbye: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Håkon Wiker, tilkalt dommer, sorenskriver Bjørn Unneberg og skiftedommer Nils Moe):
Tiltalte, A, er født xx.xx.1947 i Oslo hvor han også er vokst opp. Etter 7-årig folkeskole, 1 års framhaldsskole og 1 års yrkesskole på snekkerlinjen, reiste han til sjøs. Samlet har han en fartstid på ca 3 1/2 år. Han er fritatt for militærtjeneste av helsemessige grunner. De siste årene har han arbeidet som snekker. Han er nå ansatt hos - - - A/S hvor han tjener ca kr. 90000,- pr. år. Han har ikke formue.
Tiltalte ble skilt for ca 6 år siden. Han er nå forlovet, og han har bodd sammen med sin forlovede siden juni 1980. Han betaler kr. 1000,- pr. måned i bidrag til en datter på 12 og en gutt på 11 år. Begge barna bor hos moren som er gift igjen i Bergen.
Tiltalte er straffedømt 4 ganger, i det vesentlige for kjøring i påvirket tilstand. De siste 3 dommene gjelder også kjøring uten førerkort. Han er siste gang dømt i Oslo forhørsrett den 31. mars 1977 til fengsel i 75 dager. Alle dommene er sonet, den siste i tiden fra 27. november 1978 til 10. februar 1979. Siden 1975 er han bøtelagt 3 ganger, 2 ganger for overtredelse av løsgjengerloven §17 og 1 gang for forseelse mot straffeloven §391, jfr. §291 og §292. Bøtene er betalt. - - -
I forbindelse med straffespørsmålet bemerker retten:
Tiltalte seilte i utenriks sjøfart frem til mai 1964 da han ble sendt hjem på grunn av nervøse plager. Mens han var til sjøs vente han seg til et betydelig alkoholforbruk.
Han giftet seg i 1968, men ekteskapet ble oppløst etter ca 6 år. Så lenge det varte, hadde ektefellene store problemer både av seksuell, økonomisk og praktisk art. Tiltalte hadde nervøse plager. Han fryktet bl.a. at han var eller ville bli homofil. Han har flere ganger vært behandlet i psykiatriske avdelinger for sine vanskeligheter. Tiltalte har også hatt et betydelig alkoholforbruk. Det er opplyst at han kunne drikke ca 15 helflasker øl om dagen eller mer. I lange perioder klarte han imidlertid å holde alkoholbruken under kontroll og begrense drikkingen til helgene.
De siste 3 år har han jevnlig brukt medikamentet Stesolid som har vært foreskrevet av leger. Dette medikamentet er av samme art og har samme virkning som f.eks. Valium og Vival. Når det brukes sammen med alkohol, gir det en forsterket rusvirkning. Det var tiltalte helt klar over.
Sommeren 1979 bodde tiltalte i 4. etasje i - - - i Oslo og arbeidet da hos B A/S. Fredag den 1. juni kom han hjem fra arbeidet ca kl. 14.00. Etter å ha spist, drakk han noen flasker øl, antakelig 4-5 hele flasker pils. Ved 16-tiden tok han med seg et par ølflasker og gikk til C som bodde alene i 8. etasje i samme blokk. Han kjente C fra før og det hadde tidligere hendt at de hadde drukket sammen i C's leilighet. C var ikke edru da tiltalte ankom.
Noe senere på ettermiddagen kom også fru C som hadde vært gift med C. Hun var sammen med sin forlovede, D, og en 12-år gammel pike, E som var datter av vaktmesteren i gården. E hadde vært i C's leilighet flere ganger før og sett på fjernsyn.
Det var også andre innom C's leilighet utover ettermiddagen, men retten finner ikke grunn til å komme inn på hvem dette var, når de kom eller når de gikk.
En stund før vinmonopolet stengte, ble tiltalte sendt ut for å kjøpe mere brennevin. Så vidt retten forstår, var det et felles initiativ fra de tilstedeværende, men det var fru C som foreløpig la ut pengene.
Alle de som var i leiligheten - bortsett fra E - ble etter hvert temmelig beruset. Tiltalte har for sin del ingen erindring om det videre hendelsesforløpet. Basert på vitneforklaringene fra E og fru C, legger retten til grunn at tiltalte på et eller annet tidspunkt, en eller flere ganger spurte fru C om hun ville bli med ham til hans leilighet. Han tilkjennega også mens E hørte det, at han ønsket å ligge med fru C. Hun avviste ham imidlertid og tiltalte skal da ha uttalt at hvis hun ikke ble med ham, ville han drepe henne. Tiltalte gikk deretter ut på kjøkkenet og hentet en brødkniv. Kniven var skarp og spiss med et ca 20 cm langt blad. Mens fru C sto lenet opp til et skap i stuen stakk han kniven i maven hennes. E så dette og løp hjem for å hente hjelp. Politiet ble varslet av en leieboer som hørte skrik fra leiligheten. Da politiet senere kom til stede, var tiltalte i sin egen leilighet i 4. etasje.
Fru C ble senere på kvelden underkastet kirurgisk behandling på Aker sykehus. Ved operasjonen ble det konstatert at kniven hadde gått tvers gjennom leveren og det var adskillig blod i bukhulen. Kniven hadde videre gått gjennom høyre nyre og kuttet arterien til denne. Høyre nyre måtte fjernes. Under operasjonen oppsto det blødning fra milten og også denne måtte fjernes. Det ble dessuten funnet et hull i mellomgulvet som ble kirurgisk behandlet. Forløpet etter operasjonen ble komplisert bl.a. på grunn av infeksjon i bukhulen. Fru C fikk derfor et lengre sykehusopphold med etterfølgende rekreasjonsopphold, først - - - sykehjem og senere på et rekreasjonssted i Gudbrandsdalen. Hun angir fortsatt å ha plager etter knivstikket.
Fredag den 1. juni hadde tiltalte - før han begynte å drikke om ettermiddagen - tatt til sammen 4-5 tabletter Stesolid §10 mlg. Retten legger til grunn at tiltalte på grunn av inntak av rusmidler hadde sterkt nedsatt bevissthet da den straffbare handling ble utført.
Blodprøver tatt fra ham fredag den 1. juli 1979 kl. 23.45, viste en middelverdi på 2,44 promille alkohol i blodet. Retten går derfor ut fra at han på handlingstidspunktet har hatt en alkoholkonsentrasjon i blodet på over 3 promille. I tillegg kommer eventuell virkning av medikamenter inntatt tidligere på dagen. Retten finner ikke at tiltalte var bevisstløs da han tildelte fru C knivstikket. Handlingen antas å være et impulsgjennombrudd, men det er etter bevisførselen ikke holdepunkter for at fornærmede har provosert tiltalte.
I skjerpende retning legger retten vekt på at handlingen som tiltalte dømmes for, lett kunne ha fått alvorligere følger. Fru C ble livsfarlig skadet, og hennes tilstand var en tid kritisk. Knivstikket førte til at hun mistet ene nyre og milten.
I formildende retning legges vekt på at saken er blitt meget gammel. Det er opplyst at den har vært berammet tre ganger tidligere, nemlig den 24. april 1980, 3. september 1980 og 18. desember 1980. Retten er ikke kjent med grunnene til at saken ikke er gjennomført tidligere, bortsett fra at den siste gang måtte utsettes fordi rettslig forundersøkelse ikke var holdt og ikke ble frafalt av tiltalte. Det kan ikke legges tiltalte til last at saken er blitt så gammel.
Tiltalte har sittet i varetekt fra 1. juni til 9. august 1979 da han ble løslatt ved en feiltagelse. Han ble pågrepet på nytt den 29. august 1979 og satt sammenhengende i varetekt frem til 11. juni 1980.
Tiltalte har nå solgt sin leilighet i - - - og har flyttet til Y hvor han bor sammen med en kvinne som han er forlovet med. De har overtatt hennes fars hus. Tiltalte er i fast arbeid hos - - - A/S og han mener å ha fått bedre kontroll over sitt alkoholmisbruk.
Han bruker fortsatt Stesolid, men tar nå mindre doser, nemlig 1-2 tabletter §10 mlg. pr. dag. Han har ikke begått straffbare handlinger siden han ble løslatt.
Retten har vært noe i tvil om straffutmålingen og har nøye vurdert om det i dette tilfelle ville være forsvarlig å gjøre straffen utover den utholdte varetekt betinget. Retten er imidlertid enstemmig kommet til at sakens alvorlige karakter, jfr. de skadefølger som er nevnt foran og hensynet til den alminnelige lovlydighet er til hinder for at straffen kan gjøres delvis betinget.
Straffen settes etter dette til fengsel i 2 år og 9 måneder med fradrag av i alt 358 dager for utholdt varetekt. - - -