Rt-1982-905
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-02-05 |
| Publisert: | Rt-1982-905 (211-82) |
| Stikkord: | Konkurs, Kjæremålsutvalgets kompetanse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 61K/1982 |
| Parter: | Trond Nordahl (advokat Øyvind Miller) mot Staten ved Finansdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Karl Arne Utgård). |
| Forfatter: | Mellbye, Michelsen, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §3, Tvistemålsloven (1915) §373 |
Dommerne Mellbye, Michelsen og Elstad.
Ved Drammen skifteretts kjennelse av 4. november 1981 ble Trond Nordahls bo tatt under skifterettens behandling som konkursbo i medhold av konkursloven §3. Konkursrekvirent var skattefogden i Buskerud for krav på merverdiavgift med ialt kr. 71514.
Trond Nordahl påanket kjennelsen til Høyesterett. Han anførte at hans næringsvirksomhet ble stanset i oktober 1980, da Landbruksdepartementet av generelle veterinærmessige årsaker trakk hans importtillatelse tilbake. Han underrettet derfor 15. oktober 1980 fylkesskattesjefen i Buskerud om at han på ubestemt tid ikke kom til å ha noen avgiftspliktig omsetning. Han bestred at hans unnlatelse av å sende inn omsetningsoppgaver under disse omstendigheter kunne gi grunnlag for å ligne ham skjønnsmessig. Det var denne ligning som lå til grunn for konkurskravet.
I tilsvaret fra regjeringsadvokaten ble det opplyst at fylkesskattesjefen i Buskerud nå hadde redusert avgiftskravet til kr. 7959,- + renter og omkostninger. Finansdepartementet antok videre at det for det krav som således sto uoppgjort, hadde man betryggende sikkerhet gjennom foretatt utpantning. Det ble nedlagt påstand om at skifterettens kjennelse skulle oppheves. Bobestyreren sluttet seg til denne påstand.
Kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg konstaterer at det er på det rene mellom partene at skattefogden på vegne av Finansdepartementet ikke hadde hjemmel til å begjære konkurs åpnet og at konkursåpningskjennelsen må bli å oppheve. Kjæremålsutvalget antar at det har kompetanse til å treffe avgjørelsen herom i analogi med tvistemålsloven §373 første ledd nr. 2. Det vises til kjæremålsutvalgets kjennelse av 30. juni 1950 i sak l.nr. 158/1950.
Såvel regjeringsadvokaten som bobestyreren har opplyst at det av fordringsanmeldelsene i boet fremgår at Nordahl er insolvent. Det er anmeldt krav for rundt kr. 450000, hvorav antagelig kr. 300000 er sikret ved pant i debitors bolig. For resten av fordringsmassen er det ingen eller bare rent ubetydelig dekning.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at disse opplysninger kan påvirke utfallet av anken. Anken gjelder spørsmålet om åpning av konkurs med utgangspunkt i skattefogdens krav på merverdiavgift. Om andre kreditorer har fordringer som kan gi grunnlag for å begjære konkurs åpnet, må de, om de så ønsker, begjære dette i egen sak. Det vises til kjæremålsutvalgets kjennelse av 4. februar 1975 i sak l.nr. 40 K/1975 og til Brækhus: Konkursrett, utvalgte emner side 52-54.
Den ankende part har krevet saksomkostninger for skifteretten og kjæremålsutvalget. Kravet tas til følge i forhold til Finansdepartementet. Det er nok så, som anført av regjeringsadvokaten, at Nordahl ikke har påkjært de skjønnsmessige ansettelser da de ble kjent for ham. Han tok saken opp først da konkurs var åpnet. På den annen side har fylkesskattesjefen ikke holdt bokettersyn før konkurs ble begjært, og de skjønnsmessige ansettelser ble foretatt uten hensyn til Nordahls brev av 15. oktober 1981 om at hans virksomhet var innstillet.
Omkostningene settes til kr. 3000. Nordahls prosessfullmektig har krevet et større beløp. Kjæremålsutvalget finner at det arbeid anken har nødvendiggjort må kunne dekkes innenfor kr. 3000. Arbeid utover dette er det ikke rimelig å kreve dekket av motparten.
Kjennelsen er enstemmig.»