Rt-1983-1558
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-12-01 |
| Publisert: | Rt-1983-1558 (416-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 1. desember 1983 i l.nr. 371 K/1983 |
| Parter: | Per H. Thornes (h.r.advokat Håkon Helle) mot Christensen Diamond Products (Norway) (advokat Pål Mitsem). |
| Forfatter: | Blom, Holmøy, Løchen |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §180, §404, Arbeidsmiljøloven (1977) |
Som følge av omorganisering av firmaet Christensen Diamond Products (Norway) var det oppstått en konflikt mellom Per H. Thornes og selskapets øvrige ledelse, og i brev av 13. juni 1983 ble Thornes oppsagt. Ved stevning av 19. juli 1983 reiste Thornes sak ved byretten mot Christensen Diamond Products (Norway) i samsvar med arbeidsmiljøloven §61 nr. 3 med påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig og krav om erstatning. Han krevet samtidig byrettens kjennelse for at han kunne bli stående i stillingen til rettssaken var avgjort, jfr. §61 nr. 4.
Den 19. august 1983 avsa Bergen byrett kjennelse hvor det het at «Per Helge Thornes anses som fratrådt fra sin stilling hos Christensen Diamond Products (Norway) med virkning fra 1. september 1983.» Den 24. oktober 1983 stadfestet Gulating lagmannsrett denne kjennelse.
Per H. Thornes påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjorde gjeldende at oppsigelsen ble gitt virkning straks. Han aksepterte at han var løst fra sine plikter i firmaet, men mente at det var uriktig at firmaet gjennom en slik fremgangsmåte også ble fritatt for å betale lønn. Han gjorde gjeldende at lagmannsretten hadde tolket arbeidsmiljøloven feil når den hadde funnet at retten ikke hadde kompetanse til å avgjøre at han skulle ha krav på å motta lønn uten at arbeidsgiveren samtidig hadde plikt til å motta hans arbeidsytelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Kjæremålet er begrunnet med at lagmannsretten har tolket arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd uriktig når den har funnet at den ikke har kompetanse til å avgjøre om Thornes skal ha krav på lønn under saken, samtidig som arbeidsgiveren ikke har plikt til å motta hans arbeidsytelse.
Utvalget vil først peke på at forutsetningen for Thornes' lønnskrav ikke er helt korrekt angitt i kjæremålserklæringen. Som det fremgår har lagmannsretten stadfestet byrettens kjennelse om at Thornes «anses som fratrådt fra sin stilling hos Christensen Diamond Products (Norway) med virkning fra 1. september 1983». Det fremgår både av byrettens og lagmannsrettens kjennelser at det er spørsmål om en midlertidig avgjørelse etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledds tredje og fjerde punktum om at arbeidstakeren skal fratre stillingen under sakens behandling. Forutsetningen for vurderingen av det fremsatte lønnskrav er etter dette at Thornes ikke har rett til å fortsette i stillingen under saken etter det fastsatte tidspunkt. Lagmannsrettens avgjørelse om at Thornes ikke har rett til å fortsette i stillingen, bygger på vurderinger som utvalget ikke kan prøve, jfr. kompetansebegrensningene for videre kjæremål i tvistemålsloven §404.
Lagmannsrettens vurdering av Thornes' lønnskrav bygger på at arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd bare regulerer spørsmålet om arbeidstakerens rett til å fortsette i stillingen til rettskraftig dom foreligger, og at det ikke med hjemmel i denne bestemmelse kan fastsettes at en arbeidstaker som tilpliktes å fratre stillingen under saken, skal ha krav på lønn eller andre ytelser. Utvalget finner at lagmannsretten her har bygget på en riktig tolking av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd.
Kjæremålet har ikke ført frem. Utvalget finner ikke grunn til å endre de tidligere retters omkostningsavgjørelser. Da saken gjelder et spørsmål hvor løsningen ikke entydig fremgår av loven, og som heller ikke kan anses løst i rettspraksis, finner man at omkostninger heller ikke bør tilkjennes for utvalget, jfr. forbeholdet i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.»