Rt-1983-1567
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-09-02 |
| Publisert: | Rt-1983-1567 (422-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 2. september 1982 i l.nr. 291 K/1982. (Denne avgjørelse som er fra 1982 er ettersendt til redaksjonen.) |
| Parter: | Fannemel Cementvarefabrikk A/S (advokat Svein Aarseth) mot Sarpsborg Diesel A/S (h.r.advokat Thv. Grindstad). |
| Forfatter: | Michelsen, Sinding-Larsen, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §404 |
Fannemel Cementvarefabrikk A/S hadde reist sak ved Tune herredsrett mot Sarpsborg Diesel A/S med krav om at saksøkeren skulle gis rett til å heve kjøpet av en lastebil. Vedlagt stevningen fulgte som bevis brev av 11. juni 1981 fra Klagenemnden for bilsaker.
Under henvisning til tvistemålsloven §197 krevet saksøkte at denne uttalelse skulle fjernes fra saksdokumentene. Saksøkeren motsatte seg dette.
Ved brev av 2. juni 1982 til partenes prosessfullmektiger uttalte herredsretten at retten ikke kunne se at Klagenemndens uttalelse var innhentet med sikte på å brukes i et planlagt søksmål, og at uttalelsen ikke kunne antas å gå inn under tvistemålsloven §197.
Denne avgjørelse ble påkjært av Sarpsborg Diesel A/S. Ved kjennelse av 1. juli 1982 kom Eidsivating lagmannsrett til at uttalelsen fra Klagenemnden for bilsaker ikke kunne tillates brukt som bevis i rettssaken.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404. Det spørsmål som kan prøves, er derfor bare lagmannsrettens tolkning av tvistemålsloven §197.
Lagmannsretten har lagt til grunn at når partene før søksmål er reist via bransjeregler eller avtale har brakt tvisten inn for et privat konfliktløsningsorgan, er dette organs uttalelse eller avgjørelse en erklæring avgitt i anledning saken, og spørsmålet om fremleggelse reguleres av tvistemålsloven §197. Kjæremålsutvalget er ikke enig i at §197 har denne rekkevidde.
Det som rammes av §197 er utenrettslige forklaringer eller erklæringer som må anses avgitt i anledning av selve rettssaken, herunder også forklaringer m.v. som er innhentet på et tidligere tidspunkt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål, jfr. kjennelse inntatt i Rt-1972-831. Den uttalelse som er avgitt av Klagenevnden for bilsaker, eller tilsvarende uttalelser fra andre private konfliktløsende organer er ikke avgitt for å brukes i et planlagt søksmål, men med sikte på å få til en løsning av saken uten rettssak. Kjæremålsutvalget er således enig i den begrunnelse herredsretten har gitt i sin beslutning av 2. juni 1982.
Når det gjelder lagmannsrettens henvisning til Rt-1981-681 og endringen i tvistemålsloven §197 i 1978 vil kjæremålsutvalget peke på at det lovendringen gjaldt, var sakkyndige erklæringer innhentet av Forbrukerrådet eller Markedsrådets utvalg for forbrukertvister, ikke Forbrukertvistutvalgets avgjørelser.
Lagmannsretten har således tolket uttrykket «i anledning saken» for vidt når den har ment at slik avgjørelse som det her er tale om alltid må sies å være avgitt i anledning saken.
Saken gjelder et tvilsomt lovtolkningsspørsmål og saksomkostninger tilkjennes ikke.
Kjæremålsutvalgets kjennelse er enstemmig.»