Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1984-02-17
Publisert: Rt-1984-221 (42-84)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Dom 17. februar 1984 i l.nr. 22 B/1984
Parter: Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter: Røstad, Aasland, Holmøy, Christiansen, Tønseth
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, Valutalova (1950) §10, Legemiddelloven (1964) §43, §62, §63, §64, Straffeloven (1902), Valutalova (1950), §20, §22, Veitrafikkloven (1965)


Dommer Røstad: Eidsivating lagmannsrett avsa 13. oktober 1983 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1958, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 med narkotikalisten, og straffeloven §162 første ledd, jfr. de samme forskrifter som foran nevnt, og for overtredelse av legemiddelloven §43 første ledd jfr. §22, jfr. §20, jfr. de samme forskrifter som foran nevnt, og lov om valutaregulering av 14. juli 1950 nr. 10 §10, jfr. bestemmelser om valutaregulering gitt av Handelsdepartementet 29. juli 1955 §14, jfr. straffeloven §62, jfr. straffeloven §63 annet ledd, samt de forhold han ble dømt for ved Oslo forhørsretts dom av 11. oktober 1982, jfr. straffeloven §64, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 128 - etthundreogtjueåtte - dager for utholdt varetektsfengsel.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.

Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Han mener at lagmannsretten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til særegne forhold ved denne sak.

Til belysning av omstendigheter som er påberopt i ankeerklæringen er det innhentet uttalelser fra to polititjenestemenn som deltok i etterforskningen av saken. Det er også fremlagt erklæring fra lege om at domfelte fra årsskiftet 1982/83 har vært under behandling for lettere hepatitt. Ved den siste konsultasjon - omlag en ukes tid før pågripelsen - opplyste domfelte til legen at han hadde misbrukt heroin. Disse nye opplysninger underbygger - etter domfeltes mening - anførsler han gjorde gjeldende i lagmannsretten, uten at retten fant grunn til å legge særlig vekt på dem.

Jeg er enig med lagmannsretten i at det må reageres strengt i en sak som denne. Dommen gjelder medvirkning til innførsel av et ikke ubetydelig kvantum av amfetamin, ca 360 gram, som domfelte senere omsatte med en vesentlig fortjeneste.

Jeg er likevel kommet til at straffen bør settes noe lavere enn fastsatt av lagmannsretten.

Som lagmannsretten må jeg legge til grunn at domfelte på et tidlig tidspunkt avgav tilståelse om sine straffbare forhold, herunder også om ulovlig utførsel av et pengebeløp på kr. 75000. I ankeerklæringen er anført at «tiltalebeslutningen i sin helhet er tuftet på» tiltaltes egen forklaring. Aktor har under ankeforhandlingen bekreftet riktigheten av dette.

Domfeltes holdning utdypes ved erklæringene fra de to polititjenestemenn om etterforskningen av et større sakskompleks. I erklæringen fra den ene er det uttalt at det virket på ham som domfelte «ønsket å fortelle sannheten om sin delaktighet i denne sak». Også den annen etterforsker har fremholdt dette. I hans uttalelser heter det at domfelte «valgte å fortelle den hele og fulle sannhet».

Etter min mening må det være berettiget å legge atskillig vekt på de opplysninger som er gitt om domfeltes helt spesielle og positive holdning til oppklaringen av meget alvorlige narkotikaforbrytelser. Hensett til de helt særegne omstendigheter i denne sak finner jeg at straffen bør kunne settes til fengsel i 3 år.

Domfelte var - som opplyst i lagmannsrettens dom - blitt løslatt i forbindelse med morens sykdom og død. Han har senere vært på frifot, og har - som også uttalt i lagmannsrettens dom - «fått seg arbeid, er forlovet og har ordnede boligforhold». Aktor har uttalt at det ikke foreligger opplysninger om nye straffbare forhold fra domfeltes side.

Jeg stemmer etter dette for denne dom:

I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år.

Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.

Holmøy, Christiansen og Tønseth: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Sverre Bjørnsen, sorenskriver Bjørn Unneberg og justitiarius Knut Vadla):

Tiltalte A, - - -, er født xx.xx.1958 i X av norske foreldre. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har gjennomgått 9-årig grunnskole og 1-årig yrkesskole på maskinlinjen. For tiden har tiltalte liten inntekt. Han har fått arbeid som selger i firma - - - på provisjonsbasis. Han har ingen formue. Militærtjenesten er avtjent i hæren.

Tiltalte er tidligere straffedømt 3 ganger, siste gang ved Oslo forhørsretts dom av 11. oktober 1982 til 45 dagers betinget fengsel etter legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §43 første ledd m.v. Han er bøtelagt 2 ganger etter Vegtrafikkloven. - - -

Retten legger til grunn at tiltalte har medvirket til at ca 360 gram amfetamin ble innført fra Holland til Norge og at det samme kvantum amfetamin ved 4 anledninger ble solgt til samme person for tilsammen kr. 72000,-. Disse overtredelser av straffeloven bestemmelse om narkotikaforbrytelser er den klart alvorligste del av tiltalen. Retten finner derfor at hans overtredelse av valutareguleringsloven ved å ha utført kr. 75000,- til Holland uten samtykke av Norges Bank og hans overtredelse av legemiddelloven §43 første ledd for selv å ha brukt narkotika i dette tilfelle blir å ta i betraktning ved straffutmålingen som skjerpende omstendigheter, jfr. straffeloven §63 annet ledd.

Tiltalte ble ved Oslo forhørsretts dom den 11. oktober 1982 dømt for overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd m.m. til 45 dager fengsel som ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. Straffeloven §64 er bragt i anvendelse. Det samme gjelder straffeloven §62. Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 3 år og 6 måneder.

I skjerpende retning ved straffutmålingen har retten lagt vekt på at det her dreier seg om medvirkning til innføring og senere salg av et ikke ubetydelig kvantum amfetamin. Amfetamin er et meget farlig narkotikum med alvorlige skadelige virkninger for dem som bruker det. Det er derfor av stor betydning at det reageres med strenge straffer for å forsøke å hindre spredning av dette stoffet. Retten har videre lagt vekt på at det her forelå et klart profittmotiv, at innførselen og det senere salg var planlagt på forhånd og at gjennomføringen av forbrytelsene hadde et visst profesjonelt preg.

I formildende retning har retten lagt vekt på at det dreier seg om et enkeltstående tilfelle av innførsel med etterfølgende omsetning av det samme parti. Det er også lagt vekt på at tiltalte på et tidlig tidspunkt avga tilståelse og bidro til at saken kunne oppklares. Tiltalte har selv brukt amfetamin ved enkelte anledninger og har også brukt hasjisj. Han hevder selv at han gjennom lengre tid daglig har brukt heroin uten at retten har funnet å kunne legge noe vekt på dette utover det forhold at hans forbrytelser må sees i lys av at han stadig trengte flere penger for innkjøp av mere narkotika. Tiltalte ble for kort tid siden løslatt fra varetekt etter at hans mor i lengre tid hadde vært syk og avgikk ved døden. Han har fått seg arbeid, er forlovet og har ordnede boligforhold. Det er etter rettens mening grunn til å tro at tiltalte etter det som er skjedd har evne og vilje til å komme bort fra det narkotikamiljø han har vært med i og over i ordnede forhold igjen. - - -