Rt-1984-727
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-06-08 |
| Publisert: | Rt-1984-727 (179-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 8. juni 1984 i l.nr. 89/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Hellesylt, Holmøy, Sinding-Larsen, Bugge, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §412, Straffeprosessloven (1887) §392, §54 |
Dommer Hellesylt: Inderøy herredsrett avsa den 2. april 1984 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1959, dømmes for forseelse mot straffeloven §412 annet ledd til å betale en bot til statskassen på kr. 1000,-, eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 10 - ti - dager.
Han dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Børge Skilbrigt kr. 10000,-.
Saksomkostninger ilegges ikke.
Stjør- og Verdal herredsretts dom av 20. april 1982 blir stående, jfr. straffeloven §54 nr. 3.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av domsgrunnene.
Domfelte, som møtte uten forsvarer, anket på stedet over straffutmålingen. Hans forsvarer for Høyesterett har utenom anken - i medhold av straffeprosessloven §392 annet ledd - gjort gjeldende at dommen må oppheves på grunn av feil lovanvendelse.
Jeg finner at loven uriktig er anvendt til skade for domfelte og at dommen må oppheves. Jeg skal bemerke:
Straffeloven §412 rammer den som «vegrer seg» ved i rette tid å betale lønn til den ansatte. Slik loven her uttrykker seg, må jeg forstå den slik at det er manglende vilje til å betale som rammes, ikke manglende evne. Det framgår av dommen at domfelte ikke har hatt midler til å betale med. I domsgrunnene uttales således at «tiltalte hadde hele tiden vært klar over at han i virkeligheten ikke hadde muligheter for å dekke sine økonomiske forpliktelser». Uansett det klanderverdige i hans opptreden ved på denne bakgrunn å engasjere en arbeidstaker, kan ikke hans manglende betaling av lønn rammes av §412 annet ledd. Om det kan rammes av andre straffebestemmelser, finner jeg ikke grunn til å gå inn på.
Når dommen må oppheves for så vidt angår domfellelsen for overtredelse av straffeloven §412 annet ledd, må den også oppheves når det gjelder avgjørelsen av det borgerlige rettskrav.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Sinding-Larsen, Bugge og Schweigaard Selmer: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Bård Olav Røsæg med domsmenn): - - -
Til grunn for forelegget lå straffeloven §412 annet ledd, for som tjenestegiver, å ha vegret seg ved til rette tid å betale den tjenestepliktige lønn eller andre ytelser eller unnlatt å meddele ham bevitnelse, hvorpå han ifølge loven har krav, eller som iøvrig like overfor en i hans husstand opptatt tjenestepliktig å ha gjort seg skyldig i særlig slett forhold,
ved at han i februar 1983 i Steinkjer etter å ha hatt Børge Skilbrigt som ansatt i sitt firma i tiden 1. januar -19. februar 1983, unnlot å utbetale lønn til Skilbrigt. - - -
Retten finner det bevist at tiltalte i desember 1982 lot rykke inn en annonse i dagspressen i Nord-Trøndelag, hvoretter han averterte etter medhjelper til et firma A's forlag. Børge Skilbrigt svarte på annonsen, og han arbeidet hos tiltalte, for det meste med forefallende kontorarbeide, i tiden 1. januar -19. februar 1983. Det er fremlagt en ansettelseskontrakt, hvoretter lønnen er satt til kr. 6000,- pr. mnd. Skilbrigt fikk ikke lønn utbetalt i den tid han var ansatt. Da han spurte etter lønnsoppgjør, ble han svart at tiltalte ennå ikke hadde oppnådd noen avtale med banken, eller at det var forsinkelse med overføring av penger. Tiltalte hadde hele tiden vært klar over at han i virkeligheten ikke hadde muligheter for å dekke sine økonomiske forpliktelser. Arbeidsforholdet opphørte 19. februar 1983, idet Skilbrigt ikke ville arbeide lenger uten betaling. Han anmeldte tiltalte til politiet den 28. februar 1984.
Retten antar at tiltalte må dømmes etter forelegget. - - -