Rt-1985-281
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1985-03-08 |
| Publisert: | Rt-1985-281 (67-85) |
| Stikkord: | Narkotika, Saksbehandling og straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 8. mars 1985 i l.nr. 32/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Ellen Holager Andenæs, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Holmøy, Langvand, Løchen, Schweigaard Selmer, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §43, §22, §20, Straffeprosessloven (1887) §332 |
Dommer Holmøy: Eidsivating lagmannsrett avsa 10. oktober 1984 dom som for A's vedkommende har slik domsslutning: «. . .
2. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, straffeloven §162 første ledd, legemiddelloven §43, 2. og tredje ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 (Narkotikalisten) og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, §63 annet ledd og §64, samt straffeloven §12 nr. 3 til en straff av fengsel i 10 - ti - år. Det fragår 380 - trehundreogåtti - dager for utholdt varetektsfengsel.
3. Til fordel for statskassen inndras i medhold av straffeloven §34, jfr. §37d 200000 - tohundretusen - kroner hos A som skjønnsmessig fastsatt vinning.»
Den fastsatte straff er en fellesstraff som også omfatter det forhold A ble dømt for ved Oslo byretts dom av 13. februar 1984. Han ble her idømt 60 dager fengsel.
Den annen domfelte i saken, B, ble idømt 6 års fengsel.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
A har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen.
Som saksbehandlingsfeil gjøres gjeldende at saken ble fremmet uten at sakens ene hovedvitne, den nederlandske kurér C, var til stede og kunne forklare seg direkte for lagmannsretten. Han hadde vært varetektsfengslet her i landet, men ble utvist et par uker før hovedforhandlingen. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten burde utsatt saken slik at C kunne vært avhørt som vitne. Det hevdes videre at det i dette tilfelle ikke kunne være grunnlag for å lese opp hans tidligere forklaringer, avgitt for politiet og forhørsretten, under hovedforhandlingen.
Jeg kan ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling på det grunnlag som her er anført. Da hovedforhandling i lagmannsretten fant sted, var C utvist til Nederland, og det var da ikke mulig å få hans forklaring direkte for lagmannsretten. Fra hans varetektsopphold forelå to politiforklaringer og dessuten en forklaring avgitt for Oslo forhørsrett. Opplesning av hans rettslige forklaring hadde hjemmel i straffeprosessloven §332 fjerde ledd, jfr. sjette ledd annet punktum. For så vidt angår politiforklaringene, fant lagmannsrettens flertall at vilkårene for opplesning etter §332 fjerde ledd, jfr. sjette ledd første punktum, var til stede. Jeg finner ingen feil ved denne vurdering. Det kan heller ikke være noen feil at lagmannsretten ikke utsatte saken med sikte på at C om mulig kunne føres som vitne. Som nevnt forelå det fra hans side to politiforklaringer og en rettslig forklaring. Den rettslige forklaring var åpenbart avgitt med henblikk på den situasjon at han ville bli utvist. Ved det rettslige avhør var både de domfelte og deres forsvarere til stede og fikk anledning til å stille spørsmål. Det kan etter dette ikke være tvil om at det ble gått frem på en fullt forsvarlig måte i forbindelse med opptak av C's forklaring. Det kan nok reises spørsmål om man burde ventet med å iverksette en utvisning av ham til hovedforhandling i lagmannsretten var holdt. Noen vurdering av dette spørsmål går jeg ikke inn på. Dette forhold kan ikke under noen omstendighet gi grunnlag for å konstatere noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. - Jeg tilføyer at det fra forsvarets side ikke ble protestert mot opplesning av C's forklaring før under hovedforhandlingen, til tross for at den rettslige forklaring var angitt i bevisoppgaven for lagmannsretten. Noen utsettelse ble heller ikke begjært under hovedforhandlingen.
Forsvareren for Høyesterett har utenom anken gjort gjeldende at det også foreligger en feil ved spørsmålsstillingen til lagretten. Det hevdes at spørsmålsstillingen er for upresis ved at det for innførselens vedkommende bare er stilt ett spørsmål der det spørres om A ved «3 eller flere anledninger» har innført til Norge ca 140 kilo hasjisj «eller en del av dette kvantum». For salgenes vedkommende ble det stilt et spørsmål om salg av ca 25 kilo hasjisj i København «eller en del av dette kvantum», og et spørsmål om salg av ca 110 kilo hasjisj i Oslo «eller en del av dette kvantum». Under henvisning til at de angitte kvanta var bestridt av domfelte, og at forskjeller kunne gi store utslag i straffutmålingen, hevdes at spørsmålsstillingen burde vært mer presis.
Etter min mening foreligger det ingen feil ved spørsmålsstillingen til lagretten i dette tilfelle. Jeg finner det ikke tvilsomt at det her var tale om ett straffbart forhold for innførselens vedkommende, og at det derfor skulle stilles ett spørsmål om innførsel av de forskjellige kvanta. Jeg innskrenker meg i denne forbindelse til å peke på at innførselen fant sted over en periode på noen få måneder, og at omstendighetene ved innførsel av de forskjellige kvanta var likeartet. Det kan heller ikke være noen feil at antall partier og det samlede kvantum ikke ble nærmere presisert. Etter de store kvanta det her er tale om, både for innførsel og for salg i henholdsvis København og Oslo, kunne det ikke være tvil om at forholdene i tilfelle måtte subsumeres under straffeloven §162.
Heller ikke anken over straffutmålingen kan etter min mening føre frem. Domfelte er kjent skyldig i innførsel og salg av meget store kvanta hasjisj. Lagmannsretten har således lagt til grunn at det gjelder innførsel av ca 130 kilo og at ca 100 kilo ble omsatt videre i Norge; tidligere hadde domfelte omsatt 20-25 kilo i København. Virksomheten hadde et klart profesjonelt preg. Sammenlignet med B, som ble idømt 6 års fengsel, var A hovedmannen. Han hadde også en betydelig fortjeneste av virksomheten. Det er for Høyesterett opplyst at A har en vanskelig personlig bakgrunn. Dette forhold kan imidlertid ikke få noen nevneverdig betydning for straffutmålingen i en sak som denne.
Det er opplyst at domfelte har sittet i varetektsfengsel også etter lagmannsrettens dom. Til fradrag i straffen går ytterligere 149 dager for varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Til fradrag i straffen går i alt 529 - fem hundre og tjueni - dager for varetektsfengsel.
Dommer Langvand: Jeg er enig med førstvoterende.
Løchen, Schweigaard Selmer og justitiarius Sandene: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Bjørn Skreiberg, byrettsdommerne Hans Holen og Fr. Dahl): - - -
Tiltalte A, er født xx.xx.1955 av norske foreldre. Han er uten fast bopel i Norge, men har i de senere år mest oppholdt seg i Christiania i København. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har 9-årig folkeskole, 1 års handelsskole og 1 års fotografskole. Han er for tiden uten fast arbeid og har ingen formue eller inntekt. Han har avtjent verneplikten.
Bortsett fra en promilledom av 27. juli 1970 avsagt av Asker og Bærum forhørsrett og en bøtedom av 19. oktober 1982 for København byrett har han pådratt seg en dom ved Oslo byrett av 13. februar 1984 på fengsel i 60 dager for overtredelse av legemiddelloven og vegtrafikkloven. - - -
Retten bygger på følgende saksforhold:
Sommeren 1982 kom tiltalte B i kontakt med nederlenderen D i København. D spurte om B kunne påta seg salg av hasjisj for ham i København. B kunne ikke det, men han fikk tiltalte A, til å ta seg av omsetningen. B ble mellommann mellom D og A. Han leverte hasjisj videre til A og mottok fra denne oppgjør for salget og brakte det videre til D eller dennes kurér. Retten finner grunnlag for å anta at det har dreiet seg om henimot 5 innførsler på 20-25 kg ialt.
Omsetningen av hasjisj i København gikk etter hvert tregt og D ville at man skulle gå over til å innføre hasjisj til Norge. B og A var villige til å medvirke til dette. Dette resulterte i 5 kurérturer til Norge i løpet av juni-oktober 1983. Partiene med hasjisj ble skaffet til veie av D. Stoffet ble vakumpakket og skjult i leiebil bak trekket på veggene ved baksetet. Innførselen til Norge skjedde så ved at C kjørte bilen enten til Kiel eller til København og derfra med ferge til Oslo. Her ble den skjulte hasjisj tatt ut av bilen og lagt i bæreposer eller bagger. Det ble videre enten levert direkte til kjøperen av stoffet i Oslo eller foreløpig plassert hos bekjente av A, og av ham hentet kort tid senere for levering til kjøper. Det var A som skaffet de foreløpige oppbevaringssteder, når det var aktuelt, og retten legger til grunn at det også var A som skaffet kjøpere til stoffet. For de første 3 turene har A erkjent at han var med på både levering til den norske kjøper og på mottagelse av oppgjør. Pengene for oppgjøret ble regelmessig levert til C som tok de med tilbake til Nederland for overlevering til D.
Foruten de 3 foran nevnte innførsler ble det foretatt 2 innførsler til. Den ene skjedde i september 1983 da B og C leverte stoffet på en adresse som B hadde fått skrevet på en lapp før sin reise fra København. Retten legger til grunn at det var A som ga denne adresse til B. Den 5. turen fulgte det samme mønster som den forrige. B hadde etter sin forklaring til politiet mottatt kr. 97000,- av A for viderelevering til C. Denne ble anholdt ved ilandkjøringen fra fergen dagen etter at B hadde mottatt nevnte beløp.
Retten legger til grunn at A, som B, også deltok eller medvirket ved de to siste innførsler til Norge.
Etter de opplysninger som foreligger i saken, finner retten å måtte legge til grunn at det tilsammen ved de 5 innførsler ble brakt inn til Norge ca 130 kg hasjisj og at ca 100 kg hasjisj ble omsatt videre til kjøpere i Norge.
Ved straffutmålingen har retten lagt til grunn at innførselen til Norge gjaldt et meget stort kvantum hasjisj, og at den ble gjennomført på en profesjonell måte. For A's vedkommende har retten særlig lagt vekt på at han har hatt en betydelig fortjeneste på omsetningen. Hans fortjeneste kan forsiktig anslåes til kr. 200000,-. - Det er mer uklart hva C har mottatt for sin medvirkning utover dekning av reiseutgifter og lommepenger på reisen, samt hasjisj til eget bruk. - - -