Rt-1986-834
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-08-15 |
| Publisert: | Rt-1986-834 (305-86) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Familierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 15. august 1986 i l.nr. 305 K/1986 |
| Parter: | A (advokat Jørn Kristensen) mot B (advokat Solveig Kristine Høgtun). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197 |
Sør-Hedmark herredsrett avsa 7. mars 1986 kjennelse med slik slutning:
«1. A blir boende hos B inntil rettskraftig avgjørelse om hvem barna skal bo hos foreligger.
2. C blir boende hos A inntil rettskraftig avgjørelse om hvem barna skal bo hos foreligger. - - -»
B påkjærte herredsrettens kjennelse til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 9. juli 1986 kjennelse med slik slutning:
«1. B skal ha den daglige omsorg for fellesbarna C og D, slik at de bor fast hos henne inntil hovedforhandlingen. - - -»
- - -
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at feil ved lagmannsrettens saksbehandling må føre til opphevelse av kjennelsen. Lagmannsretten har bygget på erklæringer fra barnevernspedagog Lars Bjølverud og fra sosialsjef Kåre Herjuaune. De er ikke oppnevnt som sakkyndige, og uttalelser fra dem skulle vært avgitt som vitneprov ved bevisopptak slik den kjærende part hadde anmodet om. Lagmannsrettens premisser tyder på at Herjuaunes uttalelse om at sønnen, D, savner sin søster kan ha vært avgjørende for utfallet av saken. Dette blir dermed en saksbehandlingsfeil som har hatt betydning for resultatet, og som må føre til opphevelse. Det er lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens avgjørelse oppheves. - - -»
B har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Hun gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Det er opp til lagmannsretten om den ønsker å iverksette bevisopptak. I dette tilfellet ble den kjærende part kontaktet og gitt beskjed om at Bjølverud og Herjuaune ville bli stilt spørsmål av generell karakter. Han hadde da anledning til å innvirke på spørsmålsstillingen. Tatt i betraktning den tid som ville medgått til bevisopptak ved to domstoler, var dette den eneste rasjonelle løsning.
Det bestrides for øvrig at det var disse erklæringer som førte til at lagmannsretten kom frem til sitt resultat. Lagmannsretten gjør det i sine premisser klart at situasjonen nå er en annen enn da herredsretten traff sin avgjørelse. Herredsretten ga uttrykk for at en eventuell flytting burde skje i sommerferien. Da lagmannsrettens avsa sin kjennelse 9. juni 1986 sto sommerferien for døren. Lagmannsretten har videre lagt vekt på at det var moren som tidligere hadde hatt den daglige omsorg for barna, og at det ikke var fremkommet noe som tilsa at barna ikke burde være hos henne. Det forhold at søsken bør få være sammen, er et moment det vanligvis legges vekt på. Sosialsjefens uttalelse om at D savner sin søster, antas derfor ikke å ha virket bestemmende på utfallet.
Herredsretten har gjort det klart at saken ikke vil bli berammet før de sakkyndiges uttalelse foreligger. Saken vil derfor ikke bli berammet 19. august slik den kjærende part antyder. Det er derfor viktig med en midlertidig avgjørelse frem til hovedforhandling. Det er lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes. - - -» ,
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalget er enig med den kjærende part i at det i dette tilfelle var i strid med tvistemålsloven §197 å godta de nevnte uttalelser fra barnevernspedagog Bjølverud og sosialsjef Herjuaune som bevis. Etter det innhold disse uttalelser har, finner imidlertid utvalget det usannsynlig at de har hatt noen betydning for lagmannsrettens resultat. Bjølverud redegjør for omstendighetene omkring den samtale han tidligere hadde hatt med partenes datter, og synes ikke å gi uttrykk for noen selvstendige vurderinger som kan ha hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Herjuaune redegjør bl.a. for sin kontakt med B og omtaler for øvrig sønnens tilpasningsproblemer. Han uttaler bl.a. at sønnens savn av søsteren er klart uttalt, en uttalelse som lagmannsretten gjengir i forbindelse med sin mer generelle vurdering av at det vil være best for de to barna at de får vokse opp sammen.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utsettes til behandlingen av hovedsaken. - - -