Rt-1987-1550
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-03 |
| Publisert: | Rt-1987-1550 (416-87) |
| Stikkord: | Saksomkostninger, Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 495 K/1987, jnr 246/1987 |
| Parter: | Gunnar Mæland (advokat Lodve Kvamme) mot Etne Forbruksforening (advokat Haldor Tveit). |
| Forfatter: | Michelsen, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §157 |
Etne Forbruksforening har begjært tvangsauksjon over eiendommen gnr 16, bnr 1 i Etne som eies av Gunnar Mæland. Ved annen gangs tvangsauksjon 23. mars 1987 ble det avgitt bud på kr 775.000,- fra Terje Henriksen. Saksøkeren, Etne Forbruksforening, antok budet. På vegne av saksøktes hustru, Berit Mæland, avga deretter advokat Lodve Kvamme et overbud på kr 776.000 og meddelte at dette bud ville stå ved lag ved en gjentatt auksjon.
Sunnhordland namsrett avsa 5. mai 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Auksjonsbud avgitt av Terje Henriksen pålydende kr. 775.000,- - kronersjuhundreogsyttifemtusen 00/100 -, stadfestes ikke.
2. Auksjonsomkostningene fastsettes til kr 3.240,- -kronertretusentohundreogførti 00/100 -."
Etne Forbruksforening påanket kjennelsen til lagmannsretten ved ankeerklæring av 26. mai 1987. Det ble i ankeerklæringen bl.a. anført at vilkåret i tvangsfullbyrdelsesloven §157 nr. 2, om at overbudet måtte være minst 5% høyere enn auksjonsbudet, ikke var oppfylt. I anketilsvar av 11. juni 1987 erkjente Gunnar Mæland at kjennelsen av nevnte grunn var uriktig.
Førstelagmannen i Gulating avsa 3. september 1987 beslutning om overføring av saken til skriftlig behandling.
Gulating lagmannsrett avsa 11. september 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Namsrettens kjennelse av 4. mai 1987 oppheves.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Gunnar Mæland kr. 8.500, åttetusenfemhundre kroner i saksomkostninger for lagmannsretten til Etne Forbruksforening."
Saksforholdet forøvrig fremgår av de tidligere retters avgjørelser.
Gunnar Mæland har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at avgjørelsen er i strid med loven. Etter å ha redegjort nærmere for de faktiske forhold fremholder den kjærende part at når han nedlegger samme, likelydende påstand som Etne Forbruksforening, kan han ikke sies å ha tapt saken fullstendig. Han anfører at dette må være feil anvendelse av tvistemålsloven §180, annet ledd, jf §172, første ledd.
Den kjærende part hevder videre at han ikke har vært involvert i eller ansvarlig for overbudet som foranlediget namsrettens feil og nødvendiggjorde anken. Når loven system bygger på at det er to separate rådighetsdeler i felleseiet hvor hver "eier" det vedkommende har bragt inn kan Berit Mæland ikke identifiseres med sin mann. Det er derfor ikke riktig når Etne Forbruksforening hevder at overbudet reelt sett må anses som en innsigelse fra Gunnar Mælands side mot stadfestelse av Henriksens bud. Tvangsauksjonen retter seg kun mot Gunnar Mæland. I forhold til ham som saksøkt må Berit Mæland betraktes som en utenforstående med adgang til å gi bud på lik linje med enhver annen tredjemann. Det hevdes å være feil lovanvendelse når den kjærende part blir pålagt å betale saksomkostninger ved en anke som er nødvendiggjort av namsrettens feil ved behandlingen av et overbud som den kjærende part hverken er juridisk eller økonomisk ansvarlig for. Den kjærende part anfører at selv om han står som saksøkt ved auksjonsforfølgningen, er han ingen egentlig motpart i forhold til namsrettens behandling av overbudet. Han har ikke selv inngitt noe overbud. Den kjærende part fremholder at han ikke som saksøkt ved auksjonsforretningen kan være ansvarlig for feil namsretten begår under behandlingen av bud på eiendommen.
Den kjærende part viser forøvrig til at begge parter for lagmannsretten nedla påstand om at Terje Henriksens bud måtte stadfestes. Det hevdes at lagmannsretten har gått utenfor disse påstandene. Den kjærende part stiller også spørsmål ved om det er korrekt saksbehandling når lagsmannsretten uriktig refererer at det foreligger sammenfallende påstander om namsrettens kjennelse.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand.
"1. Pkt. 2 i lagmannsrettens dom oppheves.
2. Gunnar Mæland tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 750,- og kr. 1.500 pluss rettens gebyr for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Etne Forbruksforening har i tilsvar fremholdt at det i ankesaken også var aktuelt å trekke inn Berit Mæland som part. Lagmannsretten hadde i brev til partene av 24. juni 1987 forutsatt at det ikke var nødvendig å trekke inn Berit Mæland som part i saken.
Kjæremålsmotparten hevder at når det ikke ble fremsatt innvendinger må dette anses å være akseptert av saksøkte som da også må anses for å ha akseptert konsekvensene av dette fullt ut. Kjæremålsmotparten anfører videre at når den kjærende part hevder at Berit Mæland må betraktes som en utenforstående tredjemann burde han ha krevet henne inndratt som part i saken for lagmannsretten. Det reelle forhold i saken er at Gunnar og Berit Mæland har felles interesser. Etter kjæremålsmotpartens syn synes Gunnar Mælands interesse i Berit Mælands disposisjoner åpenbar når ektefellene har felleseie. Det hevdes også reelt sett å ha de beste grunner for seg å se ektefellene under ett i relasjon til denne saken.
Vedrørende anførslene om at Gunnar Mæland ikke kan være ansvarlig for feil namsretten begår under behandlingen av bud på eiendommen bemerker kjæremålsmotparten at den som fremmer en dårlig fundert sak og ved et arbeidsuhell får medhold i underinstansen ikke har noe å beklage seg over når han må bære omkostningene ved at feilen blir rettet opp i overordnet domstol.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Pkt. 2 i lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Etne Forbruksforening tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.300,-."
Partene har utdypet sine anførsler i prosessskriv av 21. og 27. oktober 1987.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den kjærende part har som eier at den eiendommen som har vært gjenstand for tvangsauksjon, vært saksøkt under namsrettssaken.
På annen gangs tvangsauksjon fremkom det først et bud på kr 775.000 og så, fra saksøktes hustru, et på kr 776.000. Namsretten nektet å stadfeste det laveste budet, og viste til at det var gitt et overbud. Dette standpunkt var uriktig, jf lagmannsrettens avgjørelse når det gjelder realiteten.
Etne Forbruksforening erklærte anke til lagmannsretten og påberopte som ankegrunn den oppfatning som fikk medhold i lagmannsretten. Alt i sin første uttalelse til lagmannsretten erklærte Gunnar Mæland seg enig i at namsrettens nektelse av å stadfeste det lavere bud var uriktig. Partene nedla, hva realiteten angår, sammenfallende påstander.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at lagmannsretten har lagt en uriktig tolking av tvistemålsloven §172 til grunn for avgjørelsen i saksomkostningsspørsmålet, når den har bygget på at ankemotparten fullstendig hadde tapt saken.
Tvistemålsloven §172 første ledd kan ikke forståes dit hen at den skal medføre omkostningsansvar for en part som ikke kan sies å ha forvoldt det tvistespørsmål retten har til avgjørelse, og som straks og uten forbehold har sluttet seg til den realitetspåstand som er lagt ned fra den annen side. Avgjørelsen kan under disse omstendigheter ikke sies å ha gått vedkommende part imot. Man føyer til at det ikke kan tillegges noen vekt at det høyere bud fremkom fra hustruen til den parten som var saksøkt under namsrettssaken.
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å oppheve.
Kjæremålet har ført frem, og spørsmålet om den kjærende part skal tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172. Da beslektede spørsmål i rettspraksis synes å ha vært gjenstand for forskjellige løsninger, og da spørsmålet således må sies å stille seg tvilsomt, finner kjæremålsutvalget at hver av partene må bære sine omkostninger i anledning kjæremålssaken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1 Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 2 oppheves.
2 Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.