Rt-1987-347
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-03-18 |
| Publisert: | Rt-1987-347 (74-87) |
| Stikkord: | Påtalespørsmål, Konkurrens, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 31/1987, Snr 1/1987 |
| Parter: | kst statsadvokat Trond Mangseth aktor mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort) |
| Forfatter: | Endresen, Langvand, Halvorsen, Røstad, Justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §291, §326, §53, Straffeprosessloven (1981) §252, §360, §257, §258, §260, §49, Veitrafikkloven (1965) §10, §31, §3, §5 |
Dommer Endresen: Tromsø byrett avsa den 20 oktober 1986 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av
I. Straffelovens §257, jfr. §258
II. Straffelovens §260, 1. og 3. ledd
III. To - 2 - tilfeller av overtredelse av straffelovens §257.
IV. Straffelovens §257, jfr. §258, jfr. §49.
V. Straffelovens §291
VI. Straffelovens §326, nr. 1.
VII. Straffelovens §127, 1. ledd, 1. strl.alt.
VIII. Vegtrafikklovens §31, 1. ledd, jfr. §10, 1. ledd, 1. punktum
IX. To - 2 - tilfeller av overtredelse av vegtrafikklovens §31, 1. ledd, jfr. §3. X. 3 - tre - tilfeller av overtredelse av vegtrafikklovens §31, 1. ledd, jfr. §5 1. ledd
XII. Overtredelse av vegtrafikklovens §31, 1. ledd jfr. §24, 1. ledd 1 pkt. til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.
Straffelovens §62, 1. ledd og §63, 2. ledd er iakttatt.
Tiltalte frifinnes for:
1. Et tilfelle av overtredelse av straffelovens §127, 1. ledd, 1. strl.alt.
2. Et tilfelle av overtredelse av straffelovens §291.
Tiltalte dømmes til å erstatte statskassen saksomkostninger med kr 1 500,- - kronerfemtenhundre."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett på grunn av saksbehandlingen og straffutmålingen. Det påberopes i anken to feil ved saksbehandlingen. Det hevdes at det er i strid med straffeprosesslovens §252 annet ledd når det i tiltalebeslutningen vedrørende straffelovens §291 ikke er angitt hvorvidt allmenne hensyn krever påtale. Det hevdes videre at det var en feil av byretten å anvende straffelovens §326 i idealkonkurrens med §291. Dommen må oppheves på disse punkter. Når det gjelder straffutmålingen, anføres det at det her burde være grunnlag for en betinget reaksjon, eventuelt kombinert med samfunnstjeneste, da det foreligger erklæring om domfeltes egnethet til slik tjeneste.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Jeg behandler først spørsmålet om det er begått feil ved saksbehandlingen.
Ved den nye straffeprosesslov ble det i §252 annet ledd fastsatt at det nå skal fremgå av tiltalebeslutningen om vilkårene for offentlig påtale foreligger. I tiltalebeslutningen her er intet anført om hvorvidt allmenne hensyn krevde påtale for overtredelsen av straffelovens §291. Dette er en saksbehandlingsfeil. En slik feil er ikke med i oppregningen av de absolutte feil, jf straffeprosesslovens §360 annet ledd. Feilen må bedømmes etter paragrafens første ledd. Jeg er kommet til at feilen i dette tilfelle ikke kan tillegges virkning. Det straffbare forhold er i byretten angitt ved at byretten har funnet bevist: "at tiltalte den 8. april 1985 ca. kl. 03.00 i Lyngen i tunnellen nord for Skibotn med Toyota lastebil, ZT 23201 rygget inn i fronten på personbil ZE 42817 i den hensikt å knuse lyktene på personbilen og derved gjøre lensmannsbetjent John Karlsen ute av stand til å fortsette forfølgningen av tiltalte. Det oppstod skader på personbilen som følge av påkjørselen."
Det må etter mitt syn være klart at allmenne hensyn i et slikt saksforhold har vært vurdert og tilsagt offentlig påtale Jeg tilføyer at den manglende opplysning herom i tiltalebeslutningen kunne og burde vært rettet opp helt opp til ankeforhandlingen. Jeg vil likevel legge til at møtende aktor har opplyst at han har forsøkt å komme i kontakt med statsadvokaten uten å lykkes.
Derimot er jeg kommet til at fellelsen etter straffelovens §326 nr 1 må oppheves. Domfelte var ikke tiltalt etter denne bestemmelse, jf straffeprosesslovens §38, og det er ikke under sakens behandling foretatt noen utvidelse av tiltalebeslutningen. De to straffebud dekker forskjellige interesser. Byretten har derfor gått utenfor sin kompetanse når den her har brakt straffelovens §326 nr 1 inn i idealkonkurrens med straffelovens §291, jf Rt-1973-594.
Når det gjelder straffutmålingen, er jeg under atskillig tvil kommet til at straffen kan gjøres betinget. Dommen omfatter meget alvorlige lovovertredelser domfelte har gjort seg skyldig i. Særlig alvorlig er den hensynsløshet domfelte viste ved de manøvrer han foretok da han søkte å komme unna politiet og herunder utsatte polititjenestemenn som forsøkte å stanse ham for fare. De lovovertredelser domfelte er dømt for, skulle i utgangspunktet kvalifisere til en ubetinget reaksjon.
Når jeg likevel er kommet til det resultat at straffen kan gjøres betinget, er det i første rekke på grunn av det lange tidforløp som er gått siden forøvelsen. Alle de straffbare forhold ble begått i halvannet døgn omkring 9 april 1985, og det er således nå nær opp til to år siden forøvelsen uten at domfelte kan lastes for dette.
Jeg legger videre vekt på at domfelte er forholdsvis ung, at han lever under ordnede forhold og er tidligere ikke straffedømt. Det er heller ikke opplyst noe ufordelaktig om ham etter dommen.
Når imidlertid fengselsstraffen gjøres betinget, bør domfelte som særskilt vilkår pålegges å utføre samfunnstjeneste. Politiet har innhentet egnethetserklæring, og jeg legger i det at også påtalemyndigheten har ansett dette som en mulig reaksjonsmåte. Domfelte er som nevnt funnet egnet til slik tjeneste, og denne bør da passende settes til 80 timer.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt etter straffelovens §326 nr 1.
2. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffelovens §52, §53, §54 Prøvetiden settes til 2 - to - år. Utsettelsen skjer på følgende særvilkår: A skal i et tidsrom av 6 - seks - måneder stå under tilsyn, jf straffelovens §53 nr 2, og utføre 80 - åtti - timer samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet i Tromsø, jf straffelovens §53 nr 3.