Rt-1987-640
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-05-15 |
| Publisert: | Rt-1987-640 (164-87) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 62 B/1987, Snr 60/1987 |
| Parter: | Aktor: kst statsadvokat Trond Mangseth mot 1. A, 2. B (Forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr). |
| Forfatter: | Røstad, Dolva, Schweigaard Selmer. Mindretall: Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §25, §52, §53, §54 |
Dommer Røstad: Drammen byrett avsa 10 februar 1987 dom med denne domsslutning:
"1. A født xx.xx.1970 dømmes for forbrytelse mot strl. §267 1. ledd jfr. §268 1. ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
Fullbyrdelsen av 5 - fem - måneder og 15 - femten - dager utstår med en prøvetid på 2 - to - år.
2. B født xx.xx.1970 dømmes for forbrytelse mot strl. §267 1. ledd jfr §268 1. ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
Fullbyrdelsen av 5 - fem - måneder og 15 - femten - dager utstår med en prøvetid på 2 - to - år.
3. A og B dømmes til in solidum å betale til C kr. 70.00 - kronersytti 0/100 innen 14 - fjorten - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner. Domskonklusjonen har fått en formulering som ikke samsvarer med regelen i straffelovens §25. I et tilfelle som det foreliggende burde angivelsen i dager ha vært henført til den ubetingede del av straffen. Utsettelse med fullbyrdelsen skulle da skje for den resterende del.
Begge de domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. De mener at straffen i sin helhet burde ha vært gjort betinget. Det er i ankeerklæringen pekt på at de domfelte ved forgåelsen bare var 16 år. I ankeerklæringen er ellers anført: "De går begge på yrkesskole - i samme klasse - og har planer for fremtiden om lærlingekontrakt og yrkesutdannelse. Ifølge personundersøkelse - foretatt av Kriminalomsorg i Frihet - har begge et bra hjemmemiljø, hvor de får støtte og oppfølging. De domfelte og vergene har snakket ut om saken, og guttene har fått forståelse for hva de har gjort, og begge angrer bittert på sin handling. Det er grunn til å tro at det som hendte var en ungdommelig og uoverveid engangsforeteelse."
Jeg er kommet til at ankene bør tas til følge.
Byretten la til grunn at de to domfelte på bussen inn til byen ble enige om å foreta en veskenapping.
De fant et passende sted og ventet på et passende offer, en 74 år gammel dame. Den ene av dem - K - grep tak i hennes håndveske. Fornærmede slapp imidlertid ikke vesken. For å få fatt i vesken utøvde K da slik vold at ransbestemmelsen kommer til anvendelse. De to la så på sprang. De fjernet portemoneen og tok innholdet - kr 70 - som "ble brukt til røyk, pommes frites og cola".
Jeg er enig med byretten i at forgåelsen har graverende trekk, og at eldre mennesker har krav på beskyttelse mot slike handlinger. I slike saker må hensynet til den alminnelige lovlydighet tillegges vesentlig vekt.
De tungtveiende allmennpreventive grunner må imidlertid avveies mot individualpreventive hensyn som - slik jeg bedømmer forholdet - her gjør seg gjeldende med stor styrke.
Begge de domfelte var 16 år gamle ved forgåelsen, som - overveielser til tross - har preg av impulshandling. Det er i de dokumenterte personundersøkelser fremholdt at begge har støtte og oppfølgning i hjemmemiljø, som i sin holdning tydelig har gitt uttrykk for at guttene har gjort seg skyldig i en simpel handling.
Begge de domfelte går på yrkesskole. De har ordnede fremtidsplaner og synes å ha tatt lærdom av den fordømmelse deres atferd er blitt møtt med i hjemmemiljøet og ved rettsforfølgning.
Jeg kan ikke se bort fra at fullbyrdelse av endog en kortvarig fengselsstraff kan ha uheldige følger for de domfeltes videre utdannelse og arbeid.
Jeg er ut fra dette kommet til at straffen i sin helhet bør gjøres betinget, slik aktor nedla påstand om for byretten, etter umiddelbar bevisføring med avhør og fremstilling av de domfelte. I personundersøkelsene er fremholdt at tilsyn anses unødvendig.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres for begge de domfelte den endring at fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Bugge: Jeg vil stemme for at ankene forkastes. De to domfelte har, som byretten fremholder, foretatt et planlagt og hensynsløst overfall på en eldre, forsvarsløs kvinne, som de har sett seg ut som offer i en offentlig fotgjengerpassasje. Formålet var å skaffe penger til røyk og cola. Etter min oppfatning er det ikke på sin plass, verken i forhold til de domfelte selv eller av hensyn til almenprevensjonen, at det overfor voldskriminalitet av denne art blir reagert med en helt betinget straff, selv om de domfelte er meget unge. Det vil lett kunne lede til at den oppfatning brer seg at domstolene ikke ser med tilstrekkelig alvor på denne form for forbrytelser.