Rt-1987-741
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1987-06-05 |
| Publisert: | Rt-1987-741 (193-87) |
| Stikkord: | Ran, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 63/1987, Snr 42/1987 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S. Berg mot 1. A (Forsvarer: advokat Olav Hestenes), 2. B (Forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Michelsen, Sinding-Larsen, Halvorsen, Aasland, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §257, §258, §52, §53, §62, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Michelsen: Agder lagmannsrett avsa den 22 januar 1987 dom som for A og B har slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av strl. §267, jfr. §268, 1. ledd og vegtrafikkl. §31, 1. og 2. ledd, jfr. §22, 1. ledd, alt sammenholdt med strl. §62, 1. ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Til fradrag kommer 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt.
I medhold av straffelovens §52 og §53 utsettes fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 år og på følgende særvilkår:
A skal i løpet av 1 - ett - år fra dommens avsigelse utføre 240 - tohundreogførti - timer samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet i Telemark. Han skal stå under tilsyn i prøvetiden.
2. B, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av strl. §267, jfr. §268, 1. ledd, strl. §257, jfr. §258, og vegtrafikkl. §31, 1. og 2. ledd, jfr. §22, 1. ledd, alt sammenholdt med strl. §62, 1. ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder.
Av straffen blir 120 dager med fradrag for 29 dager for utholdt varetekt å sone, mens reststraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år under tilsyn, jfr. strl. §52 og §53.
B dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale - kr 1.487,40 - ettusenfirehundreogåttisju 40/100 til X landhandel v/C. - kr 822,- - åttehundreogtjueto - til innehaveren av Y kro."
Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Vestfold og Telemark har for begge de domfeltes vedkommende påanket lagmannsrettens dom. Ankene retter seg mot straffutmålingen, og det gjøres gjeldende at de domfelte burde vært ilagt ubetinget fengselsstraff. For As vedkommende hevder påtalemyndigheten at samfunnstjeneste ikke bør tas i bruk overfor dem som har gjort seg skyldig i væpnet posthusran. Det påpekes, når det gjelder B, at domfelte foruten for ran er dømt for to grove tyverier og for promillekjøring.
Jeg er kommet til at ankene ikke bør tas til følge.
Lagmannsretten har funnet at den fengselsstraffen på ett år som er ilagt A, kan gjøres betinget på det vilkår at domfelte utfører samfunnstjeneste i 240 timer i løpet av ett år. Jeg har funnet det spørsmål Høyesterett her står overfor meget tvilsomt.
Som påtalemyndigheten har pekt på, dreier det seg om et ran på et postkontor. Overfor en slik forbrytelse reageres det vanligvis med en ubetinget fengselsstraff av en ikke ubetydelig lengde, og det synes, hensett til de allmennpreventive hensyn som her sterkt gjør seg gjeldende, vanskelig å finne plass for en betinget dom som kombineres med samfunnstjeneste. Det må også i dette tilfellet fremheves at ranet, selv om det, som lagmannsretten fremhever, kan sies å bære preg av et tilfeldig innfall, dog var planlagt og utført på en måte som ikke kan betegnes som amatørmessig. Når jeg til tross for disse omstendigheter er kommet til at man bør gjøre bruk av samfunnstjeneste, har jeg lagt avgjørende vekt på de sterke grunner som taler mot ubetinget fengsel.
Domfelte er tidligere ustraffet, og man står overfor en enkeltstående hendelse. Han promillekjørte da han var sjåfør under ranshandlingen. Hans oppvekst må sies å ha vært noe vanskelig, og det må særlig fremheves at han umiddelbart før ranet fant sted, ble - som det sies i personundersøkelsen - kastet ut hjemmefra av sin stefar.
De straffbare handlinger fant sted den 15 april 1986. Den 22 mai samme år ble domfelte ved sosialkontorets hjelp skaffet arbeid hos veivesenet i Y, som er hans hjemkommune. Domfelte arbeider fortsatt der, og sosialkontoret har i en uttalelse fremhevet at man på arbeidsplassen har vært meget godt fornøyd med hans arbeidsinnsats. Han har i den tid som er forløpt, ikke gjort seg skyldig i nye straffbare handlinger, og sosialkontoret gir uttrykk for at man opplever at A nå har lagt om livsstilen. Det sies videre at han har en klar oppfatning av hva misbruk av alkohol kan føre med seg.
Det foreligger således her en lovende rehabiliteringssituasjon.
Det har vært As ønske å komme inn på elektrikerlinjen på videregående skole. I et brev av 22 mai 1987 har Telemark fylkeskommune meddelt domfelte at han for kommende skoleår er opptatt som elev ved Z videregående skole på linje for elektrofag.
Samfunnstjeneste er ment som et alternativ til ubetinget fengsel og skal bidra til domfeltes rehabilitering. Y sosialkontor har engasjert seg sterkt i et opplegg for domfelte.
I denne saken vil man etter min oppfatning under de foreliggende omstendigheter kunne gjøre stor skade dersom man besluttet at domfelte skulle måtte sone en fengselsstraff.
Jeg føyer til at det ved vurderingen også må ses hen til at domfelte har fått en reaksjon. Han har sittet 29 dager i varetekt, og han er ilagt samfunnstjeneste i det maksimale antall timer de veiledende regler gir anvisning på.
Så vel kontoret for kriminalomsorg i frihet og Y sosialkontor har sterkt anbefalt at man overfor denne domfelte gjør bruk av samfunnstjeneste.
Når det gjelder straffutmålingen overfor B, viser jeg til lagmannsrettens uttalelser, og fremhever særlig at han bare var 17 1/2 år da de straffbare handlingene ble begått, og at han tidligere er ustraffet.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Ankene forkastes.