Rt-1987-866
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-06-26 |
| Publisert: | Rt-1987-866 (223-87) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 271 K/1987, jnr 115/1987: |
| Parter: | 1 Per Løken ) (advokat Ola Brekken) 2 Erik Løken ) mot Sølensjøen Lotteierforening (advokat Hans B Heyerdahl). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §156, §172, §179, §180 |
Sølensjøen Lotteierforening ved formannen reiste i 1983 søksmål mot Per og Erik Løken med påstand om at de saksøkte ikke hadde fiskerett i Sølensjøen nord for Gammeldammen og Håbudammen. De saksøkte påstod seg frifunnet. Nord-Østerdal herredsrett avsa 19 juni 1984 dom der de saksøkte ble frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
Sølensjøen Lotteierforening anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Under ankeforhandlingen påstod Per og Erik Løken prinsipalt herredsrettens dom opphevet og saken avvist fra herredsretten fordi Sølensjøen Lotteierforening ikke hadde rettslig interesse i søksmålet. Subsidiært påstod de seg frifunnet. Sølensjøen Lotteierforening la under ankeforhandlingen ned påstand om at Per og Erik Løken i Sølensjøen kun hadde rett til tiefiske etter harr ved Gammeldammen og Håbudammen. Begge parter påstod seg tilkjent saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Eidsivating lagmannsrett avsa 20 oktober 1986 dom med slik slutning: "1. Per Løkens og Erik Løkens fiskerett i Sølensjøen er begrenset til tiefiske etter Harr ved Gammeldammen og Håbudammen.
2. Per Løken og Erik Løken dømmes til in solidum å erstatte Sølensjøen Lotterierforening saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med til sammen 133400 -etthundreogtrettitretusenfirehundrekroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse." Om saksomkostningsspørsmålet skriver lagmannsretten blant annet: " Anken er vært forgjeves og Per og Erik Løken må dekke Lotteieforeningens saksomkostninger i begge instanser, jfr. tvistemålsloven §180 første og annet ledd, jfr. §172 første ledd." Ved siden av å anke, har Per og Erik Løken i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at avgjørelsen er i strid med loven når lagmannsretten har uttalt at anken har vært forgjeves og deretter avgjort spørsmålet under henvisning til tvistemålsloven §180 første og annet ledd jfr §172 første ledd. Per og Erik Løken var ikke ankende parter for lagmannsretten. Under alle omstendigheter foreligger det en feil som hindrer prøvelse av rettsanvendelsen. I kjæremålserklæringen er det gjort nærmere rede for at den misforståelsen som ligger til grunn for lagmannsrettens avgjørelse, åpenbart har hatt betydning for resultatet. De kjærende parter har lagt ned slik påstand: " 1) Eidsivating lagmannsretts dom av 20. oktober 1986 i ankesak nr. 401/84 oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt gjelder domsslutningens pkt. 2 vedrørende saksomkostninger.
2) De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg." Lagmannsretten skrev deretter til partene at dommen på dette punkt inneholdt en åpenbar uriktighet, og at den måtte rettes med hjemmel i tvistemålsloven §156. Per og Erik Løken svarte at spørsmålet om retting mest hensiktsmessig burde vurderes av Høyesteretts kjæremålsutvalg, da tvistemålsloven §156 etter deres mening ikke hjemlet retting i dette tilfellet. Lagmannsretten sa seg enig i dette.
Sølensjøen Lotteierforening har i tilsvar til kjæremålet datert 25 november 1986 gjort gjeldende at det er en selvfølge at lagmannsretten var klar over partsforholdet under saken. Prinsipalt hevdes det derfor at saksomkostningsavgjørelsen inneholder "åpenbare uriktigheter" som kan rettes i medhold av tvistemålsloven §156. Realiteten i saken er at de kjærende parter har tapt saken fullstendig i lagmannsretten, og de må da pålegges å betale motparten saksomkostninger for begge retter.
Subsidiært anføres at den feil som er begått ikke hindret prøvingen av anken. I denne sammenheng imøtegås de kjærende parters anførsler om forholdet mellom de påstandene som er nedlagt i saken, og lagmannsrettens resultat. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand: " Kjæremotparten frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg." Anke fra Per og Erik Løken over lagmannsrettens dom ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 24 april 1987.
For kjæremålsutvalget foreligger nå til avgjørelse spørsmål om prøving av lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at det klarligvis foreligger en feil ved lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet.
Avgjørelsen er - som foran nevnt - begrunnet med at anken har vært forgjeves. Denne uttalelse gir uttrykk for en feiloppfatning, idet den ankende part - Sølensjøen Lotteierforening - vant frem med sin anke. Omkostningsansvaret for Per og Erik Løken som var blitt frifunnet i herredsretten, er forankret i tvistemålsloven §180 første ledd, som regulerer tilfelle hvor den ankende part "forgjeves har anvendt anke".
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse inneholder videre en henvisning til tvistemålsloven §172 første ledd. Utvalget oppfatter denne henvisningen til å gjelde saksomkostningsavgjørelsen for herredsretten. Denne skal treffes ut fra det som etter lagmannsrettens dom er avgjort om tvistegjenstanden. Om saken er tapt fullstendig må således vurderes i forhold til påstandene for herredsretten. Lagmannsretten har imidlertid ikke gitt uttrykk for vurdering om spørsmålet om saken for herredsretten ble tapt fullstendig for Per Løken og Erik Løken hensett til det materielle resultat som må legges til grunn. På bakgrunn av de påstandsendringer som har funnet sted, er dette en mangel ved begrunnelsen som bør lede til opphevelse av lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, også for avgjørelsen av omkostningene ved behandlingen i første instans.
Etter dette er utvalget kommet til at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må oppheves i sin helhet og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Det er påstått saksomkostninger for sakens behandling ved utvalget. Utvalget finner at avgjørelsen bør utstå til den nye avgjørelsen i lagmannsretten. Først da vil det bli klart om opphevelsen av lagmannsrettens omkostningsavgjørelse har ledet til et bedre resultat for de kjærende parter, jfr. tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Eidsivating lagmannsretts dom av 20 oktober 1986 i ankesak nr 401/84 oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt gjelder domsslutningens pkt. 2 vedrørende saksomkostninger.
2. Avgjørelsen av om saksomkostninger skal tilkjennes for Høyesteretts kjæremålsutvalg, utsettes til den nye avgjørelsen i lagmannsretten.