Rt-1988-349
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-03-11 |
| Publisert: | Rt-1988-349 (87-88) |
| Stikkord: | Tingsrett, Sameie |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 87 K/1988, jnr 9/1988 |
| Parter: | A (advokat Ragnhild Olsnes) mot B (advokat Torstein Vaagen). |
| Forfatter: | Røstad, Halvorsen, Schei |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §404 |
I forbindelse med oppløsning av samboerforholdet mellom A og B oppstod det tvist om eierforholdet til leiligheten i - - - - gaten 26 i Oslo der partene hadde bodd. A fremsatte under henvisning til at hun var sameier i leiligheten den 28. april 1987 begjæring til Oslo namsrett om nødvendig auksjon til oppløsning av sameiet. B imøtegikk begjæringen idet han viste til at han var eneeier. Oslo namsrett avsa den 9. juni 1987 kjennelse med slik slutning:
"As begjæring om nødvendig auksjon til oppløsning av sameiet til snr. 169 av gnr. 216, bnr. 21, - - - - gaten 26 i Oslo, tas til følge."
B påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som den 17. november 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. As begjæring om auksjon tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler A til B 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovtolkning, subsidiært på grunn av saksbehandlingsfeil - mangelfulle kjennelsesgrunner.
Den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket §15 tredje ledd i sameieloven av 18. juni 1965 nr 6 feil når den har funnet at kjæremotpartens motmæle ikke "klårt er grunnlaust". A peker her særlig på at lagmannsretten etter hennes mening feilaktig har lagt vekt på kjæremotpartens anførsler vedrørende seksjoneringen av leilighetene og refinansieringen i denne forbindelse. Hun hevder at lagmannsretten uriktig har tatt hensyn til de påstander kjæremotparten har fremsatt om partenes økonomiske forhold.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
As begjæring om nødvendig auksjon til oppløsning av sameiet til snr. 169 av gnr. 216, bnr. 21, - - - - gaten 26 i Oslo, tas til følge.
Subsidiært:
Eidsivating lagmannsretts kjennelse av den 17. november 1987 i kjæremålssak nr. 198/1987 oppheves.
2. A tilkjennes saksomkostninger for alle retter."
B har tatt til motmæle i kjæremålet. Han hevder at den kjærende parts anførsler er innsigelser mot bevisbedømmelsen som kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Lagmannsretten har anvendt loven riktig på det foreliggende faktum, og den begrunnelse som er gitt, er tilstrekkelig.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 17. november 1987 stadfestes.
2. B tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget begrenset kompetanse. Etter tvistemålsloven §404 kan utvalget bare prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller feil ved tolking av en lovforskrift.
Utvalget kan ikke se at det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Kjennelsesgrunnene er tilstrekkelige - også til at lovtolkingen kan prøves.
Lagmannsretten har begrunnet sin anvendelse av sameieloven §15 tredje ledd slik:
"Etter sameieloven §15 første ledd har hver av medeierne i et sameie rett til å få sameiet oppløst etter varsel med rimelig frist. Dersom tingen ikke kan deles uten skade, følger det av annet ledd i bestemmelsen at den kan selges etter de vanlige regler om tvangsauksjon eller annet tvangssalg. Om de nærmere vilkår for dette heter det i §15 tredje ledd første punktum:
"Krav om tvangssal kan fullførast utan at det ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, når det ikkje er gjort motmæle mot kravet eller motmælet klårt er grunnlaust."
I foreliggende sak er det tvist mellom partene om leiligheten overhodet er i sameie mellom dem. Etter ordlyden i den siterte bestemmelse er det i denne situasjon ikke tilstrekkelig at det er sannsynliggjort at partene eier leiligheten sammen. Heller ikke er det uten videre tilstrekkelig at det er overveiende sannsynlig at det eksisterer et sameie, B innsigelser i så henseende må være klart grunnløse.
Ved siden av loven ordlyd, fremgår det også av forarbeidene til sameieloven at adgangen til tvangsauksjon for oppløsning av sameie uten at det foreligger tvangsgrunnlag for oppløsning, er tilsiktet å skulle være begrenset hvis det er tvist mellom partene. For så vidt vises til Ot.prp. nr. 13 for 1964-65 side 48:
"Departementet er samd i at ein bør kunne fremje fullbyrding av krav om tvangssal til oppløysing av sameiga uten at det ligg føre tvangsgrunnlag for oppløysing. Men regelen bør truleg avgrensast til tilfelle der det ikkje er tvist mellom sameigarane eller iallfall ikkje noko verkeleg grunnlag for slik tvist. Ei føresegn i samsvar med dette er tatt inn som - nytt - t r e d j e s t y k k e i utkastet her."
Lagmannsretten finner ikke at vilkåret i §15 tredje ledd første punktum er oppfylt i foreliggende sak. Retten viser her særlig til B' anførsler vedrørende seksjoneringen og refinansieringen i denne forbindelse. Ifølge hans fremstilling ble seksjonen skjøtet til ham alene i forståelse med motparten, av den grunn at det var han som eide andelen og skulle eie seksjonen. Videre nevner lagmannsretten hans anførsler om at partene har praktisert adskilt økonomi når det gjaldt leiligheten, jfr. også deres inntektsforhold. Lagmannsretten kan ikke se at As imøtegåelse kan rydde av veien en rimelig tvil om hun har noen eiendomsrett i leiligheten."
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har foretatt noen feil lovtolking av sameieloven §15 tredje ledd. Den konkrete anvendelsen av bestemmelsen kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotpartens påstand om saksomkostninger tas til følge. Omkostningsbeløpet settes til 1.200 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1.200 - ettusentohundre - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.