Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1988-01-21
Publisert: Rt-1988-369 (100-88) *
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: l.nr 11/1988, snr 211/1987.
Parter: Påtalemyndigheten (aktor: statsadvokat Petter J. Johnsen) mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort).
Forfatter: Christiansen, Sinding-Larsen, Bugge, Schei, Schweigaard Selmer
Lovhenvisninger: Militære Straffelov (1902) §34, Straffeloven (1902) §52, §53, §54


Dommer Christiansen: Senja herredsrett avsa 19. juni 1987 dom med denne domsslutning:

"A, født xx.xx.1963, dømmes for forbrytelse mot militær straffelov §34 første ledd, jfr. annet ledd, 2. straffalt. til ubetinget fengsel i 15 - femten - dager."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Domfelte har påanket dommen og anfører at straffen skulle vært gjort betinget. Det pekes på den lange tid som er gått fra det ulovlige fravær fant sted, og på at fraværet hadde sammenheng med domfeltes personlige problemer utløst ved farens dødsfall og skiftet av dødsboet.

Jeg finner at anken bør tas til følge.

Det ulovlige fravær fant sted fra 25. november til 12. desember 1985, mens domfelte avtjente sin førstegangstjeneste. Domfeltes far døde 17. september 1985. Foruten at dødsfallet kom som et sjokk på domfelte, medførte dette at han fikk ekstraoppgaver ved å forestå skiftet av boet. Som påpekt av herredsretten, synes militære myndigheter å ha vært svært imøtekommende overfor domfelte når det gjaldt permisjoner på grunn av disse forhold. Han er heller ikke refset for ulovlig fravær i tiden 21. oktober til 5. november 1985. Jeg kan som herredsretten ikke se at de personlige vansker domfelte har anført, unnskylder det ulovlige fravær saken gjelder slik at det gir grunnlag for en betinget dom.

Det blir etter dette alene tidsforløpet som kan ha betydning.

Domfelte avga uforbeholden tilståelse allerede 12. desember 1985, det vil si samme dag han var blitt avhentet av militærpolitiet. Tiltale ble først uttatt 23. mars 1987. Etter at herredsretten hadde avsagt sin dom, har fremsendelsen av anken tatt atskillig tid. Intet av tidsforløpet kan bebreides domfelte, men skyldes i det alt vesentlige at saken er blitt liggende på vedkommende politikammer. Det er nå gått mer enn to år og en måned siden det ulovlige fravær ble avsluttet, og domfelte ble dimittert etter endt militærtjeneste 31. desember 1985. Jeg finner det under disse omstendigheter ikke rimelig at straffen må sones.

Jeg stemmer for denne dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.