Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-05-19
Publisert: Rt-1988-588 (174-88)
Stikkord: Rettsgebyr
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 214 K/1988, jnr 78/1988
Parter: A mot Ski kommune (advokat Arne Hageler).
Forfatter: Sinding-Larsen, Hellesylt, Dolva
Lovhenvisninger: Rettsgebyrloven (1982) §5, Tvistemålsloven (1915) §170, §180, Rettshjelpsloven (1980) §5, Rettshjelpsloven (1980), Rettsgebyrloven (1982)


Ved stevning av 23. september 1987 anla A søksmål for Indre Follo herredsrett mot Ski kommune. Samme dag søkte han fylkesmannen om fri sakførsel og fritak for rettsgebyr. Herredsretten ga henstand med innbetaling av rettsgebyret, jfr lov om rettsgebyr §5. Fylkesmannen i Oslo og Akershus avslo søknaden den 27. oktober 1987. I brev til A av 16. november 1987 ba herredsretten om innbetaling av gebyret på kr 1.214,- innen 10 dager. Det ble samtidig uttalt at dersom beløpet ikke var innkommet innen nevnte frist, kunne stevningen anses som ikke innkommet, jfr tvistemålsloven §170 annet ledd.

A påkjærte den 21. november 1987 herredsrettens beslutning til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 15. januar 1988 kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålssak nr 323/1987 avvises."

Lagmannsretten bygget sin avgjørelse på at den kjærende part ikke lenger hadde rettslig interesse i å opprettholde klagen, idet Justisdepartementet den 17. desember 1987 hadde avslått hans klage over fylkesmannens vedtak av 27. oktober 1987.

Saksforholdet for øvrig fremgår av lagmannsrettens kjennelse.

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde rettsanvendelsen og saksbehandlingen

Den kjærende part har blant annet anført: "Hva kjæremålet til lagmannsretten egentlig gjaldt var den omstendighet at Indre Follo herredsrett v/herredsrettsdommer Helge Ståland i skriv av 16. november 1987 krevde herredsrettsgebyret kr. 1.240,- innbetalt innen 10 dager, dvs. før fristen for eventuell klage til Justisdepartementet over fylkesmannens avslag på søknad av 23. september 1987 om fri sakførsel og fritak for rettsgebyr, var utløpt. Det er på dette punkt den kjærende part er mer enn overbevist om at herredsrettsdommerens rettsanvendelse er fullstendig feil med følgende begrunnelse. Lov om rettshjelp, §5 er preseptorisk:

"Når en part har søkt om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, skal det gis henstand med gebyrinnbetalingen til søknaden er avgjort. Det skal i så fall heller ikke kreves sikkerhet for gebyret."

Loven har en imperativ/kategorisk, dvs. bydende form i begge punktum ved at den inneholder verbet "skal" og ikke verken "kan" eller "bør", og slett ikke "antas" som lagmannsretten har lagt seg på.

Lagmannsretten har ved sin helt uvanlige og svært sjeldne oppsøkende virksomhet riktignok fått opplyst i Justisdepartementet at den kjærende parts klage er avslått, og at avslaget er endelig. Men avslaget gjelder som ovenfor allerede nevnt fylkesmannens avslag av 27. oktober 1987, stadfestet av Justisdepartementet 12. desember s.å. i Indre Follo herredsretts sak nr. 209/87 A, hovedsøksmålet mot Ski kommune.

Med andre ord har Justisdepartementet dessverre gjort lagmannsretten en bjørnetjeneste med sin opplysning. Fylkesmannens avslag av 14. januar 1988 på den kjærende parts søknad av 23. sept. 1987 om fri sakførsel og fritak for rettsgebyr, kjæremålssak nr. 323/ 1987, har i siste avsnitt opplysning om at vedtaket kan påklages til fylkesmannen innen 3 uker, in casu innen 9. feb. f.k. Justisdepartementet har overhodet ikke behandlet noen klage i kjæremålssaken, den må først foreligge. Lagmannsretten har med andre ord avsagt kjennelse på feil tolking av loven og på feil premisser.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens avvisning oppheves som uhjemlet.

2. A tilkjennes saksomkostninger, hittil med kr. 2.840,- inkl. rettsgebyr for lagmanns- og Høyesterett."

Ski kommune v/ordføreren har i tilsvar gjort gjeldende:

"Lagmannsrettens avgjørelse bygger på at den kjærende part ikke lenger har rettslig interesse i å opprettholde klagen.

Det er jo nå på det rene at han ikke får fritakelse for rettsgebyrer og at all klageadgang er opphørt. Den kjærende part må betale. Han behøver nå ikke noen ny frist for innbetaling av gebyr. Når han betaler vil han få saken behandlet. Den kjærende parts anførsel om at hans søknad vedrørende gebyr for kjæremålet ikke var behandlet da Lagmannsretten traff sin avgjørelse er meningsløs."

Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:

"1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse av 13. januar 1988 stadfestes.

2. Ski kommune tilkjennes sakens omkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Saken gjelder et kjæremål mot en avvisningskjennelse avsagt av lagmannsretten. Utvalget har da full kompetanse.

Kjæremålet er angitt å rette seg mot lagmannsrettens saksbehandling og rettsanvendelse.

Det er ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten innhentet opplysninger fra Justisdepartemenet om behandlingen av klagesaken. Det er ubestridt at departementet, slik det blir opplyst, hadde stadfestet fylkesmannens avslag på søknaden om fri sakførsel i hovedsaken.

Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at den kjærende part ikke lenger hadde den nødvendige rettslige interesse i å få avgjort kjæremålet over herredsrettens beslutning, når søknaden om fri sakførsel var avslått også i klageinstansen. Kjæremålet måtte da avvises.

Den kjærende part hevder at rettsgebyrloven §5 innebærer at det skal gis henstand med gebyrbetalingen helt til søknad om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr er avgjort også av klageinstansen, og at både herredsretten og lagmannsretten har tatt feil med hensyn til dette.

For lagmannsretten hadde spørsmålet bare betydning ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at rettsgebyrloven §5 gir krav på utsettelse bare inntil søknad om fri sakførsel er avgjort av fylkesmannen.

Kjæremålet har ikke ført fram, og Ski kommunes påstand om saksomkostninger tas til følge med 800 kroner etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Ski kommune ved ordføreren 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.