Rt-1989-1024
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-04 |
| Publisert: | Rt-1989-1024 (335-89) |
| Stikkord: | Midlertidig forføyning, Tilbakeholdsrett, Husleierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 373 K/1989, jnr 227/1989. |
| Parter: | Lars Kristian Larsen (advokat Mie Reiersen) mot Peter Bieri (advokat Harald Dietrichson). |
| Forfatter: | Langvand, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Tvistemålsloven (1915) §404, §2 |
Ved stevning av 27. februar 1989 til Holt herredsrett reiste Peter Bieri sak mot Lars Kristian Larsen med krav om utlevering av innbo og løsøre tilhørende ham som Larsen i hans fravær hadde flyttet fra et hus Bieri leide av Larsen til et annet sted. Larsen mente å ha krav overfor Bieri på husleie og på erstatning for skader han mente Bieri hadde påført huset og påsto å ha tilbakeholdsrett i Bieris innbo og løsøre. Samtidig med saksanlegget ble det begjært midlertidig forføyning for at Larsen skulle pålegges å utlevere nevnte innbo og løsøre.
Vedrørende spørsmålet om midlertidig forføyning avsa Holt herredsrett 16. mai 1989 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen tas ikke til følge."
Peter Bieri påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 13. juli 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Lars Kristian Larsen tilpliktes å utlevere til Peter Bieri samtlige aktiva tilhørende Peter Bieri og som er i Lars Kristian Larsens besittelse.
2. Lars Kristian Larsen betaler til Peter Bieri til dekning av saksomkostninger kr. 5.000,- -femtuseninnen 2 -to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Lars Kristian Larsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg grunnet uriktig lovtolking. Den kjærende part hevder at det må være uriktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 når lagmannsretten legger til grunn at den ulempe Bieri blir påført ved ikke å få adgang til sine møbler, klær og personlige eiendeler i seg selv er tilstrekkelig til at vilkåret i tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 er oppfylt. Til støtte for dette syn vises det til en avgjørelse inntatt i Rt-1969-1406. Det må kreves at Larsens adferd ellers gir grunn til å frykte skade eller ulempe. En slik forståelse av bestemmelsen anføres å ha støtte i lagdommer Hans Flocks artikkel i Lov og Rett 1986 567, særlig 584. En annen tolking av bestemmelsen ville ifølge den kjærende part langt på vei gjøre enhver rettmessig tilbakeholdsrett illusorisk. Godset blir oppbevart på en fullt forsvarlig måte. Larsens adferd gir ingen grunn til å frykte skade. Denne helt avgjørende del av vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 har lagmannsretten overhodet ikke berørt.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 13. juli 1989 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Lars Kristian Larsen tilkjennes saksomkostninger på kr 6.000,-."
Peter Bieri har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Han hevder at det ved vurderingen om vilkårene etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 er til stede, må legges betydelig vekt på at besittelsen er etablert uten tillatelse og på ulovlig vis. De aktuelle gjenstander utgjør møbler, klær, løsøre og personlige dokumenter, og det har medført betydelige problemer at han og hans kone ikke har hatt tilgang på eiendelene siden februar 1989. Utlevering er derfor nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe. Det er lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens avgjørelse av 13. juli 1989 stadfestes.
2. Peter Bieri tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404 jf tvangsfullbyrdelsesloven §2. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2, jf overfor under gjengivelsen av anførslene.
I lagmannsrettens kjennelse er kravet til forføyningsgrunn i tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 gjengitt. Lagmannsretten har deretter vurdert ulempene for bieri ved ikke å få tilbake sine eiendeler og Larsens anførsler. Rettens standpunkt er nærmere begrunnet slik:
"Lagmannsretten er klar over at dersom Bieri får medhold i sin begjæring om midlertidig forføyning og utlevering av innbo og løsøre, vil Larsens påståtte tilbakeholdsrett som anført fra hans side bli nokså illusorisk. Avgjørelsen synes for så vidt noe tvilsom. Lagmannsretten finner imidlertid å burde legge avgjørende vekt på at det synes nokså klart at Larsen ikke har noen legal tilbakeholdsrett i dette tilfelle, jfr. ovenfor, og at Bieri derfor har rettmessig krav på å få utlevert sine eiendeler. På denne bakgrunn synes det å være en urimelig ulempe for ham å være frarøvet besittelsen av innbo, klær og personlige eiendeler helt til hovedsaken er rettskraftig avgjort."
Lagmannsretten har således ved en helhetsvurdering av om vilkårene for midlertidig forføyning er oppfylt, lagt avgjørende vekt på at Larsen har skaffet seg besittelsen av Bieris eiendeler urettmessig. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her har bygget på en uriktig tolking av loven. Det bemerkes at en urettmessig utøvelse av tilbakeholdsrett utvilsomt er en adferd som er relevant i forhold til tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete anvendelse av loven kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har ikke ført frem og motpartens krav på saksomkostninger tas til følge. Beløpet settes til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.