Rt-1989-1304
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-12-01 |
| Publisert: | Rt-1989-1304 (447-89) |
| Stikkord: | Skatterett, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 188B/1989, snr 242/1989 |
| Parter: | Aktor: kst. statsadvokat Bjørn Kristensen mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Halvorsen, Schei, Dolva, Hellesylt, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §11, §51, Skattebetalingsloven (1952) |
Dommer Halvorsen: Politimesteren i Rjukan satte 27. januar 1989 A under tiltale ved Tinn og Heddal herredsrett for overtredelse av §51 jfr. §4 og §5 i skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr 2. Den påtalte handling var i tiltalebeslutningen beskrevet slik:
"ved at han som direktør og arbeidsgiver ved X Høyfjellshotell, Y, har unnlatt å foreta eller sørge for at det ble foretatt foreskrevet forskuttstrekk i de ansattes lønninger for slik a) Til staten og Oslo kommune: 1., 3.-6. termin 1985 40.756 1.-2. termin 1986 14.248 b) Til staten og Tinn kommune: 5. og 6. termin 1985 42.385 1.-6. termin 1986 343.571
Til sammen 440.960" - - - - ===
Ved herredsrettens dom av 25. september 1989 ble tiltalte frifunnet.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Rjukan har påanket dommen. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen. Subsidiært ankes det over domsgrunnene, som hevdes å være mangelfulle.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen må føre frem.
Av herredsrettens dom fremgår at tiltalte som direktør og daglig leder for sin bedrift, kvitterte for utbetaling av lønn til sine ansatte på lønnsoppgjørslistene, hvor det var ført opp bruttolønn med fradrag for skattetrekk. Listene sendte han til sin bankforbindelse for utbetaling av nettolønn. Herreds retten har lagt til grunn at forskuddstrekket "i stor utstrekning ikke ble ført til egen konto". Bankkontoen som lønnsbetalingene ble foretatt fra, var en kassekredittkonto, og retten har funnet det bevist at det på lønningsdagene var disponible midler på denne konto til fullt ut også å dekke forskuddstrekkene, men at tiltalte valgte å bruke den disponible kreditt til å betale andre kreditorer for å holde hotelldriften i gang.
Herredsretten har frifunnet for overtredelse av skattebetalingsloven §51 nr 1 som tiltalen gjelder, idet retten har lagt til grunn at denne bestemmelse bare rammer unnlatelse av å foreta trekk på lønningsdagen. Retten fant bevist at tiltalte faktisk hadde gjennomført skattetrekk.
Jeg finner imidlertid at straffebestemmelsen i §51 nr 1 også må ramme unnlatelse av å overholde plikten etter §11 nr 4 til å skille ut de trukne midler, enten ved å sette dem inn på særskilt konto eller oppbevare dem i egen kasse. Denne plikt har nær sammenheng med trekkplikten. Jeg finner støtte for dette i avgjørelsene i Rt-1974-471 og Rt-1976-668.
Tiltalen må forstås slik at den gjelder tiltaltes forhold i den utstrekning det rammes av §51 nr 1, og da også unnlatelse av den utskillelse av de trukne midler som skulle ha vært foretatt i tilknytning til trekket.
Etter dette finner jeg at herredsrettens dom må oppheves på grunn av feil lovanvendelse. Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.