Rt-1989-209
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-21 |
| Publisert: | Rt-1989-209 (55-89) |
| Stikkord: | Familierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 89 K/1989, jnr 335/1988 |
| Parter: | A (advokat Per J Hanisch) mot B og C (advokat Terje Abusland). |
| Forfatter: | Skåre, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §48, Tvistemålsloven (1915) §180, §404 |
I kjæremålssak mellom B og C på den ene side og A avsa Agder lagmannsrett den 13. februar 1987 kjennelse med slik slutning:
"A pålegges en tvangsmulkt på 300 - trehundre - kroner for hver dag den samværsret som ble fastsatt ved Mandal byretts beslutning 12. august 1985, ikke blir respektert. Boten gjelder første gang for besøk som skal finne sted den weekend som begynner 27. februar 1987 og siste gang den weekend som begynner 29. januar 1988.
Namsrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.
Erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
A påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet ved kjennelse 2. april 1987.
I brev av 13. august 1987 til namsmannen i Vennesla ba B og C om at tvangsboten ble innkrevet,idet A fortsatt motsatte seg at samværsordningen ble gjennomført.
Det oppsto uenighet mellom partene om lagmannsrettens kjennelse ga grunnlag for å innkreve tvangsmulkt med kr 300,- for hver dag samværsretten ikke ble respektert eller om det bare kunne kreves kr 300,- for hver gang A motsatte seg at den ble gjennomført.
I brev av 8. august 1988 fra namsmannen i Vennesla og Iveland heter det:
"Namsmannen har bestemt at det skal betales bot pr. gang i ovennevnte sak, og A har den 25. juli 1988 betalt kr. 4.055, hertil til dekning av skyldig bot og gebyr til staten. Beløpet er sendt Skattefogden i Vest-Agder, Kr.sand S., herfra."
B og C påklaget namsmannens avgjørelse og saken ble brakt inn for Setesdal namsrett som den 21. september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. A pålegges å betale til statskassen en tvangsbot for nektelse av samværsrett fastsatt ved Mandal byretts beslutning av 12. august 1985 for perioden 27. februar 1987 til 29. januar 1988 med kr. 300,- trehundre - for hver dag samværsretten ikke ble respektert.
Boten betales for hvert påbegynt døgn, uten hensyn til når på døgnet samværsretten skulle inntre eller avsluttes.
2. A pålegges å betale B og C i saksomkostninger kr. 2.470,-."
A påkjærte namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett, som 9. november 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse tilpliktes A å erstatte B og C i fellesskap deres saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 500,- - femhundre - kroner."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Den kjærende part hevder at lagmannsrettens avgjørelse er feil og påberoper de samme anførsler som han tidligere har gjort gjeldenede i sin kjæremålserklæring til Agder lagmannsrett som han nå viser til.
Den kjærende part har her bl a gjort gjeldende at han er pålagt en tvangsmulkt på kr 300,- for hver gang - og ikke for hver dag - samværsretten ikke blir respektert. Han har anført at det fremgår av slutningen i lagmannsrettens kjennelse av 13. februar 1987 hvis man leser denne i sin helhet. Det er videre anført at en en slik fortolkning dessuten harmonerer med ordlyden i barneloven §48 som bruker uttrykket "gang".
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
1. Lensmannen i Vennesla og Ivelands avgjørelse av 8. august 1988 i brev av samme dag til advokat Terje Abusland, stadfestes.
2. Kjæremålelsmotparten idømmes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett med kr 1.000,- for namsrett og kr 1.500,- for lagmannsretten samt kr 1.500,- for høyesterett, med tillegg av eventuelle gebyrer."
B og C har tilsvar gjort gjeldende at barneloven §48 ikke kan ses å være til hinder for at det inndrives en tvangsbot for hver dag samværsretten ikke respekteres.
De har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. A pålegges å betale B og C saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Etter tvistemålsloven §404 er da utvalgets kompetanse i dette tilfelle begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift, jf §404 nr 2 og 3.
Den kjærende part har i kjæremålserklæringen for utvalget henholdt seg til sine anførsler for lagmannsretten. Disse anførsler gjelder blant annet forståelsen av Agder lagmannsretts kjennelse av 13. februar 1987. Det ligger utenfor utvalgets kompetanse etter §404 å prøve om lagmannsretten i den nå påkjærte kjennelse har tolket den tidligere avgjørelse riktig. Utvalget forstår imidlertid den kjærende parts anførsler slik at lagmannsrettens forståelse av barneloven av 8 april 1981 §48 hevdes å være uriktig når det er lagt til grunn at det er adgang til å fastsette en løpende tvangsbot for hver dag samværsretten ikke blir respektert. Anførselen synes å bygge på at loven taler om at tvangsboten skal gjelde for "kvar gong" samværsretten ikke respekteres, og at det da ikke er hjemmel for en dagsbot. Utvalget kan ikke se at det er grunnlag for denne anførsel. Det vises for så vidt til NOU 1977: 35 side 86 spalte 2, der det fremgår at loven ordlyd er valgt for å gjøre det klart at det er tale om en stående tvangsbot som begynner å løpe hver gang samværsretten ikke blir oppfylt, i motsetning til ordningen etter den tidligere lov der en fastssettelse av tvangsbot ikke gjaldt etter at samværsretten en gang var overholdt. Utvalget finner etter dette at lagmannsretten ikke har tolket barneloven §48 uriktig når den har lagt til grunn at det er adgang til å fastsette en bot for hver dag samværsretten ikke overholdes.
Kjæremålet må bli å forkaste. Den kjærende part bør betale saksomkostninger til kjæremålsmotpartene for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §180 første ledd. I samsvar med påstanden settes omkostningene til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.