Rt-1989-923
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-08 |
| Publisert: | Rt-1989-923 (315-89) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 138B/1989, snr 203/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Schweigaard Selmer, justitiarius Sandene, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, LOV-1988-06-24-66, Straffeloven (1902) §52, §53, §54 |
Dommer Skåre: Kristiansand forhørsrett avsa 21. april 1989 dom med slik domsslutning:
A dømmes for 1 overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd. Forholdet er forøvd 4. februar 1989.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 14 - fjorten - dager, og ubetinget bot stor kr. 3.000,- tretusen, eller hvis boten ikke blir betalt til fengsel i 10 - ti - dager.
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Kristiansand har anket over dommen til fordel for domfelte. Det er pekt på at forhørsretten ved straffutmålingen la til grunn at domfelte på handlingstiden var 17 år og 8 måneder gammel. Han var imidlertid bare 16 år og 8 måneder, og da bør fengselsstraffen etter politimesterens oppfatning gjøres betinget. Aktor for Høyesterett har pekt på at forholdet skal avgjøres etter vegtrafikkloven slik den lyder etter endringene i 1988. Dette tilsier etter hans mening at det anvendes ubetinget fengselsstraff i det foreliggende tilfelle.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Blodprøve tatt kort etter kjøringen viste en promille på 1.57. Kjøringen fant sted på moped over en nokså kort strekning, men med en passasjer på baksetet. Den endte med et uhell som ikke var alvorlig. Selv om det etter dette forelå et forholdsvis alvorlig tilfelle av promillekjøring, ville imidlertid domfelte på grunn av sin lave alder, etter min mening, ha fått betinget fengselsstraff etter den praksis man bygget på før lovendringen i 1988. Aktor for Høyesterett har for øvrig vært enig i dette utgangspunkt.
Kjøringen fant sted i februar 1989 og forholdet skal derfor avgjøres etter de regler som gjelder etter den nevnte lovendring. Med en promille på over 1.5 går forholdet inn under vegtrafikkloven §31 annet ledd c) om at det "som regel" skal anvendes ubetinget fengsel og bot. Aktor har pekt på at det ved denne bestemmelse var meningen å skjerpe straffen og har anført at dette må få betydning også for de helt unge promillekjørere. Dette er jeg ikke enig i. Departementets synspunkter i Ot prfødt xx.xx.87-88 29 synes å ha sitt utgangspunkt i de saker hvor det også tidligere ble anvendt ubetinget fengselsstraff, og at det for så vidt ikke var meningen å foreslå en endret reaksjon overfor f eks meget unge lovbrytere. Departementet har på 10 i proposisjonen i omtalen av tidligere praksis pekt på at for 17-åringer "antas den faktiske hovedregel å være betinget dom", og denne rettspraksis er ikke kommentert i forhold til de nye regler. Som jeg allerede har sagt finner jeg det riktig å anvende betinget fengselsstraff i dette tilfelle, men på grunn av de skjerpende omstendigheter jeg har pekt på, bør straffetiden settes til 24 dager.
Påtalemyndigheten har ikke anket over botens størrelse. I forhørsrettens dom er opplyst at domfelte ikke har inntekt, og vi har ingen opplysninger om domfeltes inntektsmuligheter. Jeg finner da ikke grunn til å foreslå noen økning av boten.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fengselsstraffen settes til 24 - tjuefire - dager.
2. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.