Rt-1990-808
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-30 |
| Publisert: | Rt-1990-808 (281-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 391 K/1990, jnr 223/1990 |
| Parter: | Aud Rynning (advokat Ola Inngard Melby) mot Reidar Nilsen (advokat Tron Sanderud). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Stuevold Lassen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §156, §158, Tvistemålsloven (1915) §170, §360, §365, §404 |
I sak mellom Aud Rynning og Reidar Nilsen avsa Solør herredsrett 19. september 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Reidar Nilsen som eier av eiendommen Skyrud gnr. 76 bnr. 5,6,7,8 og 9 i Våler kjennes uberettiget til å benytte vei som går over As eiendom gnr. 76 bnr. 1 og 2 i Våler som kjørevei med motorkjøretøy.
2. Reidar Nilsen dømmes til å betale saksomkostninger til Aud Rynning med kr. 25.773,-.
3. Aud Rynnings krav om foregrepet tvangskraft forkastes."
Dommen ble forkynt for Reidar Nilsen 6. november 1989. Han påanket dommen ved foreløpig ankeerklæring 3. januar 1990 satt opp på rettens kontor, med angivelse av at nærmere begrunnelse ville bli sendt retten innen 6. februar 1990. Nilsen har så innsendt ny ankeerklæring innkommet retten 5. februar 1990. Ved rettens brev 16. februar 1990 fikk han frist til 23. februar 1990 til å betale ankegebyret. Det ble vist til at hvis ankegebyret ikke ble betalt ville anken bli ansett som ikke innkommet, jf. tvistemålsloven §170 annet ledd. Da betaling ikke skjedde ble Nilsen meddelt ved rettens brev 2. mars 1990 at anken ikke ble ansett innkommet.
Ved ny ankeerklæring 30. mars 1990, fremsatt gjennom advokat Sanderud, ble det samtidig begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Solør herredsrett avsa 2. mai 1990 kjennelse med slik slutning:
"Reidar Nilsen gis oppreisning for oversittelse av ankefrist."
Aud Rynning påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 18. juni 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Aud Rynning å betale til Reidar Nilsen 750,- - syvhundreogfemti- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Aud Rynning har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at oversittelse av fristen ikke er forsettlig. Nilsen måtte skjønne at en ankeerklæring som ikke var innkommet ikke ville bli behandlet. Han måtte skjønne at han ikke på et senere tidspunkt ville ha mulighet til å inngi ny ankeerklæring. Det er ingen særlig omstendighet at Nilsen har hatt mye strev med å få påanket dommen. Dette er ikke anført av herredsretten som noen begrunnelsee for at særlige omstendigheter forelå. Herredsretten har derimot lagt til grunn at oversittelsen ikke kan legges de ankende part til last. Dette er ikke vurdert av lagmannsretten. Det er selvmotsigende når herredsretten sier at brevet av 16. februar 1990 ikke var egnet til å misforstås når den samtidig mener at den ankende part ikke en gang kan lastes for fristforsømmelsen. Dette synes ikke vurdert av lagmannsretten. Når det gjelder saksomkostningene, ihvertfall i første instans, vises til domstolsloven §158.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Anken avvises.
Subsidiært:
Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 18. juni 1990 oppheves og hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
I begge tilfelle:
Reidar Nilsen dømmes til å betale saksomkostninger til Aud Rynning for herredsrett, lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg."
Reidar Nilsen gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsretten og Høyesterett ikke skal gå inn på en skjønnsmessig vurdering av om oppreisning burde gis, jf. domstolsloven §156. Som for lagmannsretten gjøres det gjeldende at hans oversittelse av fristen ikke var forsettlig, i alle fall ikke forsåvidt gjelder konsekvensene av ikke å betale rettsgebyret innen den av herredsretten fastsatte frist.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 18. juni 1990 i kjæremålssak nr. 195/90, stadfestes.
Aud Rynning tilpliktes å betale Reidar Nilsen sakens omkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må tas til følge.
Innledningsvis vil utvalget peke på at siden anken ble forkynt for den ankende part Reidar Nilsen 6. november 1989 utløp ankefristen i begynnelsen av januar 1990. Den såkalte foreløpige ankeerklæring ble satt opp på rettens kontor innen fristens utløp, men denne tilfredsstilte ikke de krav tvistemålsloven §365 stiller til hva en anke må inneholde, og det uttales at nærmere begrunnelse vil bli sendt retten innen 6. februar 1990. Det er mulig dette har vært ment som en frist for rettelse av anken fastsatt av retten i medhold av tvistemålsloven §360 annet ledd, men dette går i så fall ikke direkte fram.
I det spørsmålet kjæremålet gjelder, er utvalgets kompetanse begrenset, jf. tvistemålsloven §404 og domstolloven §156 annet ledd. Utvalget kan prøve lagmannsrettens tolking av domstolloven §153 - hva som menes med at forsømmelsen ikke er forsettlig.
Om dette spørsmålet uttaler lagmannsretten:
"I dette tilfelle fikk Reidar Nilsen en frist for betaling av rettsgebyret med beskjed om at dersom fristen ble oversittet ansås anken for ikke innkommet. Lagmannsretten forstår herredsrettens kjennelse slik at en har funnet at Reidar Nilsen nok har oversittet betalingsfristen forsettlig forsåvidt som han var klar over at han ikke betalte innen fristen. Han har derimot ikke forstått at en oversittelse ville bevirke at ankefristen ikke ansås overholdt. Under disse omstendigheter finnes ankefristen ikke å være oversittet forsettlig idet forsettet antas også å måtte omfatte følgen av ikke å betale rettsgebyret."
Utvalget finner at dette gir uttrykk for en uriktig tolkning av forsettsbegrepet i domstolloven §153. Noe holdepunkt for å kreve at forsettet skal omfatte også de rettslige konsekvenser av fristoversittelsen gir hverken loven eller dens forarbeider, og det kan ikke sees å foreligge annet grunnlag for en slik forståelse av loven. Når parten som her forsettlig har oversittet fristen for å betale ankegebyr, med den følge at anken ble å anse som ikke innkommet, kan således oppreisning ikke gis.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Etter utfallet må Aud Rynning tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes i samsvar med påstanden til 750,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Reidar Nilsen til Aud Rynning 750,- - sjuhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.