Rt-1991-361
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-08 |
| Publisert: | Rt-1991-361 (105-91) * |
| Stikkord: | Bedrageri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 5B/1991, snr 196/1990 |
| Parter: | Aktor: kst statsadvokat Siri Frigaard mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Bugge, Sinding-Larsen, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §183, §270, §62 |
Dommer Bugge: Oslo forhørsrett avsa 2. oktober 1990 dom som for straffespørsmålet har denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 og §183, alt jfr. §62, til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager hvorav fullbyrdelsen av 60 - seksti - dager utstår med en prøvetid på 2 - to - år og på det særlige vilkår at han betaler månedlige avdrag på kr 250,- - tohundreogfemti - til firmaet X, kr 250,- - tohundreogfemti - til Sparebanken Y og kr 250,- - tohundreogfemti - til Z Bank."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han ber om at fengselsstraffen må bli gjort helt ut betinget.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte har gjort seg skyldig i bedrageri ved at han har forledet flere banker til å utbetale seg penger fra konti som tilhørte dels hans arbeidsgiver, dels hans to sønner. Bedrageriene er utført ved hjelp av uttaksbilag som var underskrevet falsk, delvis ved forfalskede fullmakter. De pågikk over 3-4 måneder i begynnelsen av 1989 og beløper seg samlet til ca kr 92.000. I alt dreier det seg om 17 enkelttilfelle. Både i forhold til arbeidsgiveren og i forhold til domfeltes to sønner fremtrer de som grove tillitsbrudd.
Domfelte har anført at de straffbare forhold, som han i ettertid sterkt beklager, må sees på bakgrunn av at han den gangen befant seg i en vanskelig og spesiell livssituasjon som følge av alvorlige personlige og økonomiske problemer som hadde rammet ham og bragt ham opp i et uføre. Til dette bemerker jeg at de hendelser domfelte her refererer til, går tilbake til årene 1983-1986. Jeg ser nok at det kan ha vært formildende omstendigheter til stede, men disse er det tatt tilstrekkelig hensyn til ved den deldom forhørsretten har fastsatt. Heller ikke den omstendighet at domfelte etter en tids arbeidsledighet nå skal være kommet i ny jobb, kan etter min oppfatning føre til at fengselsstraffen gjøres helt betinget.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.