Rt-1991-848
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-25 |
| Publisert: | Rt-1991-848 (311-91) |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 379 K/1991, jnr. 407/1990 |
| Parter: | Anne David (advokat Erik Torall) mot Ecole Francaise de Stavanger (advokat Peter L. Bernhardt). |
| Forfatter: | Røstad, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Arbeidsmiljøloven (1977) §58, Tvistemålsloven (1915) §179, §384, §403, §404 |
Anne David som er fransk statsborger, har siden 11. april 1988 arbeidet ved Ecole Francaise de Stavanger i Stavanger som bibliotekar på tidsbestemte kontrakter. Hennes siste kontrakt utløp 31. august 1990. Da hun fikk beskjed om at hennes kontrakt ikke ville bli forlenget, anla hun ved stevning av 8. august 1990 til Stavanger byrett sak mot Ecole Francaise de Stavanger. Hun hevdet at tidsbegrensningen var i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr. 7, og hun la ned påstand om at arbeidsforholdet skulle fortsette på ubestemt tid. Da hun ved skoleårets start ikke ble tillatt å gjenoppta arbeidet, fremsatte hun 4. september 1990 en begjæring om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2.
Uten forutgående muntlige forhandlinger avsa byretten 11. september 1990 beslutning med slik slutning:
"Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge."
Byretten kom til at de fremsatte krav ikke var sannsynliggjort.
Anne David påkjærte byrettens beslutning til Gulating lagmannsrett. Fra Ecole Francaise de Stavanger var det tidligere hevdet at Anne David hadde et ansettelseforhold med Departement d'Ardeche, som i nært samarbeid med den franske stat organiserer og driver franske skoler utenfor Frankrike. I kjæremålstilsvaret ble det på denne bakgrunn bestridt at vilkårene for midlertidig forføyning var til stede.
Lagmannsretten avsa 29. oktober 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens beslutning stadfestes.
2. Innen 2 -to- uker etter forkynnelse av kjennelsen betaler Anne David til Ecole Francaise de Stavanger (Mission Laique Francaise) saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 1.500,- ettusenfemhundrekroner."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens beslutning og lagmannsrettens kjennelse.
Anne David har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og tolkning av lovforskrift, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3. Når det gjelder saksbehandlingen kan man ikke se hva lagmannsretten har bygget på når den har kommet til "det prejudisielle standpunkt" at Anne Davids arbeidsrettslige situasjon må sees i sammenheng med hennes arbeidsforhold også til den franske stat. De summariske premissene i kjennelsen må anses som en saksbehandlingsfeil og bør medføre at avgjørelsen oppheves. Den manglende begrunnelse for å se de disse to stillinger med forskjellige arbeidsgivere i sin sammenheng, må anses som en klar saksbehandlingsfeil. Stillingen som bibliotekar inngår ikke som noen del av ansettelsesforholdet til den franske stat. Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har avsagt sin kjennelse før alle relevante dokumenter var mottatt oversatt fra fransk til norsk.
Når det gjelder arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 annet ledd må lagmannsretten ha tatt feil med hensyn til rettsanvendelsen når den prejudisielt har kommet til at en tidsbegrenset ansettelsesavtale som bibiotekar ikke er i strid med bestemmelsen. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å legge vekt på at Anne David har mulighet for å vende tilbake til annen stilling i Frankrike etter utløpet av endt permisjonstid. Det er også irrelevant at hun er på utlån fra den franske stat eller at det legges vekt på andre ansettelsesforhold hun måtte ha i andre land. Det er den konkrete stilling vedkommende arbeidstaker har, som må vurderes i forhold til bestemmelsen.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak nr. 201/1990 oppheves.
2. Ecole Francaise de Stavanger/Mission Laique Francaise tilpliktes å betale Anne Davids saksomkostninger både for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Ecole Francaise de Stavanger har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens begrunnelse for det resultat den er kommet til er holdbar. Lagmannsretten har gitt en klar begrunnelse for sin prejudisielle oppfatning av Anne Davids arbeidsrettslige situasjon. Det var heller ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsrettens kjennelse ble avsagt før alle dokumenter var oversatt til norsk. Lagmannsretten har ikke tolket arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 feil.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Anne David tilpliktes å erstatte Mission Laique Francaise saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Det er anført at lagmannsretten har tolket arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 feilaktig, og at lagmannsrettens begrunnelse under enhver omstendighet er mangelfull. Det er også påberopt som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten skulle sørge for en oversettelse av dokumenter fra fransk, dette kan kjæremålsutvalget prøve, jf. §404 nr. 2 og 3.
Lagmannsretten har på de sentrale punkter begrunnet sitt standpunkt slik:
"Det er opplyst av den franske skolen i Stavanger at Anne Davids ansettelsesforhold hele tiden har vært tidsbegrenset i relasjon til skolen. Det er videre anført at alt personell ved slike skoler utenfor Frankrike er ansatt med samme tidsbegrensning, og "på utlån" fra den franske stat. Anne David har for sitt vedkommende et ansettelsesforhold til den franske stat, d.v.s. med en regional statlig arbeidsgiver (motsvarende det norske fylkesnivået) som er d'Ardeche. Når en slik tidsbegrenset arbeidsavtale med en fransk skole utløper, forutsettes det at vedkommende arbeidstaker skal vende tilbake til sitt arbeide og sitt arbeidsforhold i
Frankrike - eventuelt gis arbeid på en annen fransk skole dersom det er ønskelig fra både arbeidstakers og arbeidsgivers side. I Anne Davids tilfelle er det opplyst at hennes ansettelsesforhold med den franske stat består selv om hun ikke har fått forlenget kontrakten med den franske skolen i Stavanger. .........
Rent prejudisielt er lagmannsretten etter dette kommet til at Anne Davids arbeidsrettslige situasjon må forstås slik at hennes virke som bibliotekar ved den franske skolen i Stavanger inngår som en del av og ikke kan vurderes isolert fra hennes ansettelse i Frankrike og for den franske stat. Det hører med til helhetsbildet at hun er fransk statsborger. Slik lagmannsretten ser det er hun etter eget ønske anvist midlertidig arbeide ved den franske skole i Stavanger. Hennes ansettelsesforhold ved denne skole er følgelig ikke eneste grunnlag for hennes stilling der."
Høyesteretts kjæremålsutvalg har tidligere i en sak i Rt-1988-476 godtatt at en amerikansk borger som var ansatt i et amerikansk oljeselskap, men med flytteplikt, måtte avslutte midlertidig tjenestegjøring ved oljeselskapets datterselskap i Norge da han ble beordret videre, uten at dette kunne ansees som en oppsigelse. Lagmannsretten har ikke drøftet den foreliggende sak i forhold til denne avgjørelse, og etter de opplysninger som er gitt, synes sakene ikke å være parallelle.
Kjæremålsutvalget forstår lagmannsrettens kjennelse slik at retten anser Departement de L'Ardeche og Ecole Francaise de Stavanger/Mission Laique Francaise som forskjellige arbeidsgivere, men begge med tilknytning til den franske stat. Lagmannsretten uttaler at Anne David har vært "på utlån" til skolen i Stavanger. Det er imidlertid ikke opplyst om hun kom til Stavanger etter egen søknad og med permisjon fra sin arbeidsgiver i Frankrike, eller om hun ble beordret til dette i henhold til det kontraktsforhold som er avgjørende for hennes ansettelse i Departement de L'Ardeche. Den omstendighet at hun har en stilling å gå tilbake til i Frankrike, innebærer ikke i seg selv at ansettelsesforholdet kommer i en spesiell stilling i forhold til arbeidsmiljøloven §58 nr. 7.
Kjæremålsutvalget vil imidlertid tilføye at begrunnelsen for ordningen med tidsbegrensede ansettelser for personell ved franske skoler i utlandet, vil ha betydning for vurderingen av lovligheten i forhold til arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 annet ledd. Lagmannsrettens kjennelse mangler uttalelser om dette.
Kjæremålsutvalget er kommet til at lagmannsrettens begrunnelse ikke er tilstrekkelig til at utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking. Kjennelsen må derfor bli å oppheve, se tvistemålsloven §403 annet ledd, jf. §384 annet ledd nr. 5. Det er ikke nødvendig å ta standpunkt til om det foreligger andre saksbehandlingsfeil. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet bør utstå etter tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.