Ole Andreas Bachke
Mal:Infoboks biografiOle Andreas Bachke (født på Røros 6. mai 1830, død i Kristiania 3. januar 1890) var en norsk jurist og statsråd.
Han var sønn av lensmann Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen og bror til Anton Sophus Bachke.
Han ble cand.jur. i 1852, og studerte deretter i utlandet i fire år. Han giftet seg 9. oktober 1856 i Heidelberg i Tyskland med Augusta Marie Krauter. Ekterparet fikk 10 barn.
Fra 1856 var han overrettssakfører i fire år, før han ble ansatt ved Christiania stiftsoverrett. I 1860 ble han referent for justissaker ved Christiania stiftsoverrett, og fra 1864 var han dommer samme sted hvor han ble justitiarius i 1878. Bachke var medstifter av Den norske Sagførerforening i 1861, og deltok i redaksjonen for Ugeblad for Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1881. Han ble i 1879 æresdoktor i jus ved Københavns Universitet. Han skrev rettsvitenskapelige artikler om opphavsrett, og var en aktiv skandinavist.
Han ble statsråd og justisminister i 1879, og beholdt posten etter regjeringsskiftet i 1880. Sammen med de øvrige medlemmer av regjeringen Selmer ble han dømt i riksrettsaken i 1884. I forbindelse med regjeringens avgang var han konstituert statsminister i 18 dager, fra 11. til 29. mars 1884.
Bachke ble senere sammen år utnevnt til høyesterettsassessor.
Statsrådposter
- Utnevnt til statsråd fra 13. oktober 1879; sjef for Justisdepartementet
- Fra september 1880; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
- Sykmeldt fra september 1881
- Fra november 1881; sjef for Justisdepartementet
- Fra september 1882; sjef for Revisjonsdepartementet
- Fra 11. mars 1884; også konstituert statsminister i Christiania
- Fradømt embetet ved riksrettsdom 26. mars 1884; fratrådte som revisjonsminister samme dag og som statsminister 29. mars
Kilder
- regjeringen.no: biografi
- Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950