Ole Andreas Bachke
Ole Andreas Bachke (født på 6. mai 1830 på Røros, død 3. januar 1890 i Kristiania) var jurist, statsråd og dommer i Høyesterett.
Bachke ble cand.jur. i 1852, og studerte deretter i utlandet i fire år. Fra 1856 var han overrettssakfører i fire år, før han ble ansatt ved Christiania stiftsoverrett. I 1860 ble han referent for justissaker ved Christiania stiftsoverrett, og fra 1864 var han dommer samme sted hvor han ble justitiarius i 1878. Bachke var medstifter av Den norske Sagførerforening i 1861, og deltok i redaksjonen for Ugeblad for Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1881. Han ble i 1879 æresdoktor i juss ved Københavns Universitet. Han skrev rettsvitenskapelige artikler om opphavsrett, og var en aktiv skandinavist.
Han ble statsråd og justisminister i 1879, og beholdt posten etter regjeringsskiftet i 1880. Sammen med de øvrige medlemmer av regjeringen Selmer ble han dømt i riksrettsaken i 1884. I forbindelse med regjeringens avgang var han konstituert statsminister i 18 dager, fra 11. til 29. mars 1884.
Bachke ble utnevnt til høyesterettsassessor i 1884 og holdt frem til sin død i 1890.
Han var sønn av lensmann Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen og bror til Anton Sophus Bachke. Han giftet seg 9. oktober 1856 i Heidelberg i Tyskland med Augusta Marie Krauter. Ekterparet fikk 10 barn.
Liste over Bachkes' avgjørelser i databasen
- Rt-1884-374
- Rt-1884-802
- Rt-1887-362
- Rt-1887-465
- Rt-1888-619
- Rt-1888-801
- Rt-1889-17
- Rt-1889-489
- Rt-1889-633
Se også
Kilder
- Regjeringen: Ole Andreas Bachke biografi (Regjeringen.no)
- Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950
- Wikipedia: Ole Andreas Bachke (Wikipedia.no)