Rt-1930-315
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1930-03-15 |
| Publisert: | Rt-1930-315 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 100/1 s.a. |
| Parter: | O. Staurset A/S (advokat Øyan) mot Grytten kommune (advokat Evensen). |
| Forfatter: | Boye, Andersen, Schjelderup, Breien, Hanssen, Bonnevie, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §14, §15, §358 |
Om denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til Romsdals herredsretts dom av 22 september 1927, hvorved saksøkte Grytten kommune blev frifunnet og partene O. Staurset A/S og Grytten kommune blev paalagt at bære hver sine omkostninger ved tvistemaalet. Dommen blev avsagt under dissens, idet rettens formann fant, at saksøkte Gryttens kommunes stengning av elektrisk strøm var berettiget, og at saksøkte derfor var erstatningspliktig overfor O. Staurset A/S.
O. Staurset A/S har erklært anke til Høiesterett og nedlagt saadan paastand: «1. Grytten kommune tilpliktes at levere elektrisk strøm til O. Staurset A/S. 2. I erstatnrng for tap av kunder og ulempe ved en utidig stans av bedriften betaler Grytten kommune O. Staurset A/S kr. 5000 med lovlig rente. 3. I erstatning til samme for tapt fortjeneste saaledes ogsaa for tap i fremtidig erhverv betaler Grytten kommune O. Staurset A/S kr. 150 pr. dag i tidsrummet fra 20 juli til 26 oktober 1927 (98 dager) med lovlige renter tillikemed kr. 3500 mot at faa overlatt saksøkernes lysverk. 4. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett hos Grytten kommune.»
Innstevnte Grytten kommune har paastaatt prinsipalt, at saken avvises, subsidiært at Grytten kommune frifinnes. I alle tilfelle at O. Staurset A/S (eller O. Staurset) tilpliktes at betale Grytten kommune sakens omkostninger.
For Høiesterett er fremlagt en del nye dokumenter, hvorav skal nevnes rettsbok for bevisoptagelse ved Romsdals herredsrett
Side:316
den 24 og 25 september samt 11 desember 1928. De nye dokumenter kan ikke finnes at være av betydning for sakens avgjørelse.
Innstevnte har bygget sin avvisningspaastand dels paa, at appellanten O. Staurset A/S ikke er et gyldig stiftet aktieselskap, idet det bestod av O. Staurset og hans to umyndige barn, og at selskapet derfor ikke kan optre som saksøker, dels paa, at ankesaken ikke antas at angaa en saa stor verdi som kr. 5000.
Høiesterett er kommet til det resultat, at anken maa bli at avvise fra Høiesterett, fordi ankegjenstandens verdi ikke kan antas at ligge over kr. 5000 og saaledes ikke naar ankesummen. Den tapsberegning som den ankende part har opstillet i sin paastands post 2 og 3, finnes efter sakens oplysninger utvilsomt at maatte betegnes som paatagelig uriktig (tvistemaalslovens §15).
Høiesterett vil bemerke, at reglene i tvistemaalslovens §14 §15, jfr. §358, maa lede til, at retten - ialfall naar det som her gjelder pengekrav i erstatningssak - ved avgjørelsen av spørsmaalet om ankeverdien maa tilsidesette den ankende parts opgave, naar denne finnes paatagelig uriktig. Selve lovteksten inneholder intet til støtte for den opfatning, at man her uten videre skulde være bundet til at legge en saadan opgave til grunn. At enkelte uttalelser under lovens utarbeidelse trekker i retning av, at koncipistenes mening ikke dekkes av lovens ord, kan ingen avgjørende betydning tillegges. Lovteksten er klar og den regel den opstiller finnes rimelig og naturlig og stemmer med tidligere rettspraksis.
Efter det anførte vil saken være at avvise. Den ankende part finnes at burde tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett.
Dommerne Boye og Breien er ikke enige i at anken avvises, fordi saken ikke angaar en formuesverdi, som overstiger kr. 5000. Vi finner i saa henseende at maatte tillegge det betydning, at appellantens paastand gaar ut paa mere enn dette beløp.
Av forarbeiderne til bestemmelsen i tvistemaalslovens §15 fremgaar, at det oprinnelig var meningen, at ved pengekrav skulde saksøkernes paastand legges til grunn. Det er uttalt i Ot. prp. nr. 1 for 1910 §19 og i civilprocesslovkommisjonens innstilling av 1907 i utkast til lov om rettergangsmaaten i tvistemaal §20. 1 motivene til den sistnevnte paragraf er anført følgende.: «At saksøkernes paastand maa være avgjørende uten hensyn til dens grunnløshet er en overalt gjeldende regel og følgelig maa ogsaa ved skadeerstatningssøksmaal den forlangte skadeserstatning være avgjørende. - Ellers avgjøres saken ved rettens frie skjønn». (side 144). Naar bestemmelsen i justiskomiteens innstilling O. XV 1912 §19 blev omredigert, kan det ikke sies at det var meningen at gjøre nogen endring i realiteten. Endringen er alene motivert ved, at paragrafens 1ste og 2net ledd i proposisjonen er «sammenarbeidet», mens i siste ledd uttrykksmaaten angis at være «beriktiget» (innst. side 58). Denne endrede redaksjon gikk over i §15 i lovutkastet i Ot. prp. nr. 10 for 1913, jfr. Innst. O. I 1914, som ligger til grunn for lovens §15. Om enn denne bestemmelse efter sin ordlyd kan fortolkes paa forskjellig maate, synes det av dens forarbeider klart at fremgaa, at lovens
Side:317
koncipister har ment, at bestemmelsen om, at retten ikke er bunden av paastandens beløp ved beregning av ankesummens verdi, ikke skal gjelde pengekrav.
Slutning:
Anken avvises. I saksomkostninger for Høiesterett betaler O. Staurset A/S til Grytten kommune innen 2 uker fra forkynnelsen kr. 500.