RG-1935-54
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1933-01-16 |
| Publisert: | RG-1935-54 (22 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 59/1932. |
| Parter: | Den kjærende part: Farsund kommune. (Overrettssakfører Abrahamsen, Farsund.) Motpart: Lyngdal kommune. (Overrettssakfører Olav R. Lea.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Erdal, Nergaard, Jynge |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §108, Foreldelsesloven (1896) §12, §299, Foreldelsesloven (1896), §12, §299, §63 |
Angående sakens gjenstand og nærmere sammenheng henvises til Lyngdal herredsretts kjennelse av 29 oktober f. å. med sådan slutning: «Den av saksøkte fremsatte påstand om at saken avvises taes ikke tilfølge.»
Ved erklæring av 11 november f. å., betimelig innkommet til herredsretten, har Farsund kommune påkjært kjennelsen her til retten. Det bemerkes, at forhandlinger i herredsretten på forhånd var begrenset til avvisningsspørsmålet.
Den kjærende part har nedlagt sådan påstand:
«Saken avvises og den kjærende part Farsund kommune tilkjennes saksomkostninger for saken og for kjæremålet.»
Motparten, Lyngdal kommune har påstått herredsrettens kjennelse stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger.
Overretten kommer til et annet resultat enn herredsretten. Som det vil sees, påstod Farsund kommune herredsrettssaken
Side:55
avvist, fordi den fantes for sent påstevnt til retten. Det er på det rene, at forliksklagen i saken er innkommet til forliksrådet innen den i byskattelovens §108 satte 6 måneders frist fra underretningen om, at skatten var deponert i Farsund, og at fristen forsåvidt er overholdt. Saken blev som uforlikt henvist til retten den 7. april, men stevning blev, først uttatt og inngitt til herredsretten 21 juli nestefter.
Farsund kommune hevder at stevningen er for sent innkommet og at kravet er preskribert, idet stevningen efter Tl. §63 og Foreldelsesl. §12 første ledd, skulde ha vært innkommet til, herredsretten senest 2 måneder efter at saken av forliksrådet blev henvist til retten.
Motparten på sin side gjør derimot under henvisning til Tl. §299 gjeldende, at det er tidsnok, når stevningen er innkommet til retten innen et år fra henvisningsdagen.
Overretten bemerker, at efter byskattelovens §108 må søksmål være reist innen 6 måneder, efterat underretning om deponeringen er mottatt. Den annen kommune, som gjør krav på skatten, må altså gjøre sitt krav gjeldende overfor den kommune, hvor deponeringen har funnet sted, innen den nevnte frist. Kravet må ellers ansees bortfalt som preskribert. Der gjelder altså kommunene imellem, efterat deponeringen har funnet sted, og underretning derom er gitt, en foreldelsesfrist av 6 måneder fra den dag da underretningen om deponeringen er mottatt.
Efter foreldelsesl.s §12 er det imidlertid til avbrytelse av preskripsjon ikke tilstrekkelig alene, at forliksklage er innkommet til forliksrådet innen fristens utløp, men stevning må derefter, - når saken henvises til retten - være inngitt til retten senest 2 måneder fra henvisningen. Som før nevnt er saken henvist til retten 7 april, mens stevning først er innkommet til retten 21 juli f. å., altså senere enn 2 måneder fra henvisningen. - Saken antas da for sent påstevnt og kravet følgelig preskribert.
Side:56
Tl. §299 får her efter overrettens formening ingen anvendelse. Den inneholder alene en prosessuell regel cm betydningen og virkningen av forliksmeglingen i og for sig, og avgjør intet med hensyn til spørsmålet om en fordrings betimelige påtale. Dette spørsmål må derimot bedømmes og avgjøres efter foreldelseslovens regler.
Foreldelsesinnsigelsen er imidlertid en realitetsinnsigelse og skulde som sådan lede til frifinnelse - ikke avvisning av saken, men da overretten under dette kjæremål ikke kan treffe noen realitetsavgjørelse, vil den påkjærte kjennelse efter overrettens resultat være å op heve.
Det er visstnok så, at i og for sig er det riktig, at avvisningspåstanden er forkastet, men herredsretten skulde ha behandlet foreldelsesinnsigelsen som en realitetsinnsigelse uansett påstanden og formet sin konklusjon derefter.
Da herredsrettens kjennelse således også i sin konklusjon sett i forhold til innsigelsens art er uriktig, antar man, at den, som anført, må være å opheve.
I saksomkostninger for overretten betaler Lyngdal kommune til Farsund kommune kr. 100.-.