RG-1936-47
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1928-06-25 |
| Publisert: | RG-1936-47 (40 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 23/1928. |
| Parter: | Kjærende part: Søren Vinjes konkursbo. Motpart: Driftsbestyrer Søren Vinje. |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Nergaard, Jynge samt justitiarius Iversen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §37, §12, Tvistemålsloven (1915) §53, §54 |
Den 27 februar 1928 blev driftsbestyrer ved Langesundsfjordens kommunale Kraftselskap Søren Vinjes bo tatt under Bamble skifteretts behandling som konkursbo.
I skiftesamling i boet 16 mars vedtok kreditorerne, at der skulde forlanges inndraget i boet kr. 200.- pr. måned av konkursskyldnerens lønn av Kraftselskapet, som utgjør kr. 10.000,- årlig og forfalder ved hver måneds slutning med kr. 833,33. Herom opstod tvist, idet skyldneren motsatte sig sådan inndragning. Bestyreren i boet nedla under tvisten påstand om, at konkursboet kjendtes berettiget til å heve kr. 200,00 av skyldnerens nevnte lønn for april måned eller, hvis han hadde hevet lønnen, at han da tilpliktedes å betale boet kr. 200 derav. Videre påstod han, at der inntil videre ved fastsettelsesdom tilkjentes boet rett
Side:48
til kr. 200,00 pr. måned av lønnen i fremtiden fra og med mai måned å regne. Derhos påstodes boet tilkjendt saksomkostninger.
Konkursskyldneren påstod bestyrerens påstand ikke tatt tilfølge og boet ilagt saksomkostninger.
Han oplyste, at han hadde hevet sin lønn i kraftselskapet for april måned og at han nu ikke hadde noget igjen av denne måneds lønn samt at han hadde hevet forskudd på lønn til 15. juni d. å. og at han var skyldig skatt 1.400 kr.
Ved kjennelse avsagt av skifteretten ved embedets dommerfullmektig 10 mai 1928 blev eraktet:
«Den av bobestyreren nedlagte påstand om å heve kr. 200,- for april måned og om ved fastsettelsesdom å få tilkjent boet rett til kr. 200,- pr. måned av skyldnerens lønn, tas ikke tilfølge. Omkostningerne opheves.»
På denne kjennelse har bobestyreren rettidig erklært kjæremål og har han for Overretten i prosessskrift av 24 f. m. nedlagt sådan påstand:
«At konkursskyldneren tilpliktes å betale konkursboet kr. 200,- av lønnen for april måned 1928. At konkursboet inntil videre kjennes berettiget til å heve kr. 200,-pr. måned av den lønn, skyldneren tilkommer av Langesundsfjordens komm. Kraftselskap i fremtiden fra og med mai måned 1928 å regne, eftersom lønnsterminerne forfaller. At skyldneren tilpliktes å betale konkursboet sakens omkostninger.»
Konkursskyldneren, som av skifteretten er gitt meddelelse om kjæremålet, har ingen uttalelse avgitt i anledning av dette.
Skifteretten har begrunnet det resultat, hvortil den er kommet, forsåvidt lønnen for april måned angår, med, at der intet av denne er å inndra i boets masse, da skyldneren, efter hvad han har oplyst, har hevet og forbrukt samme, og for påstanden om, at boet ved fastsettelsesdom tilkjendes rett til 200 kr. pr. måned, dermed, at beslutning om inndragning må fattes av skifteretten for hver termin av lønnen, eftersom den forfaller.
Overretten er enig med skifteretten. Man antar, at konkurslovens §37 må ansees forandret ved loven om rettergangsordningens ikrafttreden, dens §12, jfr. tvfl. §72 og §73, idet ikrafttredelseslovens §12 utvilsomt forutsetter,
Side:49
at offentlige tjenestemenns forfaldne lønn i tilfelle delvis skal inndraes i konkursboet. Det vil også være litet rimelig efter de nugjeldende lovbestemmelser å unddra konkursboet gjenstande hvori det kan tages utlegg. Med skifteretten er man enig i, at der ikke kan avsiges kjennelse overensstemmende med tvml. §53, §54 da dette vilde si det samme som å gi utlegg i uforfalden fordring på lønn.
Skifterettens kjennelse blev stadfestet