RG-1954-28
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1953-07-04 |
| Publisert: | RG-1954-28 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 4. juli 1953 i ankesak nr. 160/1952 |
| Parter: | Ole Andersen (overrettssakfører Yngvar Randmæl) mot 1. Den Norske Stats Husbank, 2. Namsos Sparebank. |
| Forfatter: | Lagdommerne Jens Fagereng, Ottar Stene, lagmann G. Nissen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §148, Tvistemålsloven (1915) §152, §164, §380, §383, §384, §158, §162, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Namdal namsrett avsa 18. juli 1952 kjennelse med slik slutning: «Antagelse av bud stor kr. 47000,00 avgitt av Namsos Sparebank v/banksjef Hoel under tvangsauksjon den 21. mai 1952
Side:29
over Niels Bjørums gt. 32, matr.nr. 755 i Namsos, stadfestes på grunnlag av de under auksjonen oppleste og vedtatte auksjonsvilkår. Omkostningene settes til kr. 944,10.»
Tvangsauksjonen var begjært av Den Norske Stats Husbank overfor Ole Andersen som eier av Niels Bjørums gt. 32.
Ole Andersen har i rett tid erklært anke til Frostating lagmannsrett over kjennelsen.
Ankegrunnene er
at namsretten har oversittet fristen etter tvangsfullbyrdelseslovens §148 tredje ledd for avsigelse av kjennelse om stadfestelse, og
at namsretten i strid med §24 i kgl. res. av 19. desember 1947 om prisbestemmelser for faste eiendommer har stadfestet et bud som er lavere enn pristakst.
Etter begjæring av partene har lagmannen 19. desember 1952 i medhold av tvistemålslovens §380 bestemt at saken skal gå over til skriftlig behandling. Ole Andersen og Den Norske Stats Husbank har deretter hver levert to innlegg.
Ole Andersen har lagt ned denne påstand:
«Kjennelsen oppheves. Den ankende part tilkjennes sakens omkostninger.»
Den Norske Stats Husbank har lagt ned påstnd om at namsrettens kjennelse stadfestes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tvangsauksjon over Niels Bjørums gt. 32 i Namsos ble holdt 21. mai 1952. Høystbydende var Namsos Sparebank med kr. 47 000,00. I brev av 26. juni 5. å. til namsretten meddelte Den Norske Stats Husbank at dette bud var antatt. Banken satte samme dag frem begjæring om pristakst over eiendommen. Namsos kontrollnemnd, avdeling for fast eiendom og byggesaker, gjorde 16. juli s. å. vedtak om at bøyeste lovlige pris for eiendommen skulle være kr. 49 000,00. Ole Andersen brakte denne takst inn for Prisdirektoratets distriktskontor, avdeling Steinkjer, som 20. oktober 1952 stadfestet kontrollnemndas vedtak.
Det er enighet mellom partene om at namsretten ved å avsi kjennelse 18. juli 1952 om stadfestelse har oversittet fristen i tvangsfullbyrdelseslovens §148 tredje ledd.
I namsrettens kjennelse er blant annet anført at «ihenhold til tvfbl. §148 tredje ledd må stadfestelse av auksjonsbud skje senest to uker etter at retten har fått meddelelse om at budet er antatt. Retten antar imidlertid at denne bestemmelse ikke er til hinder for at denne frist kan oversittes såfremt dette skyldes påvente av pristakst».
Lagmannsretten antar at oversittelsen av to-ukersfristen etter tvfbl.s §148 tredje ledd må føre til opphevelse av stadfestelseskjennelsen. Fristen kan ikke sidestilles med fristen for avsigelse av dommer og kjennelser etter tvml.s §152 og §164. Disse frister har først og fremst adresse til retten og må nærmest betraktes som prosessuelle ordensforskrifter.
Side:30
Annerledes med fristen etter tvfbl.s §148 tredje ledd. Denne frist må sees i sammenheng med tvangsfullbyrdelseslovens øvrige bestemmelser om antagelse og stadfestelse av auksjonsbudet. Etter §148 annet ledd må saksøkeren innen 6 uker gi melding til namsretten om han har antatt noen av de avgitte bud. Sammenhengen mellom lovens bestemmelser er klart kommet til uttrykk i Indst. O. XV. 1912 207: «Fristen for saksøkerens avgjørelse foreslaaes i §148 sat til fire uker - - -. Fristen for rettens avgjørelse av stadfæstelsesspørsmaalet foreslaaes sat til to uker. Den samlede frist svarer da til den nu sedvanlige approbationsfrist.» Etter endringsloven av 29. mai 1928 kan fristen etter §148 annet ledd forlenges med ytterligere 6 uker dersom vedkommende byder skriftlig samtykker i det. Lovendringen synes å bygge på den forutsetning at det ikke kan gies noen ytterligere forlengelse av fristen, se Ot. prp. nr. 15/1928 7. - Fristen etter §148 tredje ledd har særlig betydning for kjøperen, men antas også begrunnet i hensynet til saksøkte og andre interesserte. Loven bygger åpenbart på den forutsetning at det ikke er rimelig å anta eller stadfeste et bud som kanskje ligger lenger tilbake i tiden, da en ny auksjon vil kunne gi et bedre resultat. Om fristoversittelsen er kortere eller lengre kan ikke være avgjørende. Lagmannsretten antar derfor i samsvar med den oppfatning som er kommet til uttrykk hos Alten: Tvangsloven 192 og 212 og Skeie: Civilprosess III 300, at fristen i tvfbl.s §148, 3. ledd er ufravikelig, og at en oversittelse må medføre opphevelse av kjennelsen, jfr. tvml.s §383 annet ledd. At oversittelsen av fristen skyldes avholdelse av pristaksten antar man ikke kan tillegges betydning. Det er ikke i loven gjort noe unntak for slike tilfelle og oversittelse kan unngås ved at saksøkeren begjærer pristakst i tide.
Man kan for øvrig ikke se bort fra at fristoversittelsen har hatt betydning for avgjørelsen: Hvis namsretten i samsvar med tvfbl.s §148 tredje ledd hadde avsagt kjennelsen senest ved utløpet av fristen ville avgjørelsen på grunn av den manglende pristakst måttet gå ut på nektelse av stadfestelse. Man kan ikke se bort fra at det ved en gjentatt auksjon kan oppnåes høyere bud.
Etter det resultat retten er kommet til er det ikke nødvendig å komme inn på det annet spørsmål som er reist i saken.
Lagmannsretten har funnet saken så tvilsom at det er grunnlag for å oppheve sakens omkostninger for lagmannsretten.
Lagdommer Stene antar at hovedregelen i tvistemålslovens §384 første ledd om at feil i saksbehandlingen bare kan komme i betraktning når retten finner det sannsynlig at feilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, her må komme til anvendelse. I namsrettens kjennelse er uttalt at «i henhold til tvfbl. §148 tredje ledd må stadfestelse av auksjonsbud
Side:31
skje senest to uker etter at retten har fått meddelelse om at budet er antatt. Retten antar imidlertid at denne bestemmelse ikke er til hinder for at denne frist kan oversittes såfremt dette skyldes påvente av pristakst».
Etter §24 i kgl. res. av 19. desember 1947 gjelder bestemmelsene i resolusjonen også tvangssalg av fast eiendom og det er i nevnte paragraf bestemt at auksjonsrekvirenten plikter å kreve takst. Det er således en bindende forutsetning at pristakst skal foreligge når avgjørelse om stadfestelse treffes.
Jeg kan ikke finne det gjort sannsynlig at oversittelsen av fristen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Det må antas at namsrettens avgjørelse ville blitt den samme om pristakst hadde foreligget innen utløpet av den i tvangsfullbyrdelseslovens §148 tredje ledd satte frist.
Jeg kan ikke finne at namsretten av eget tiltak plikter å nekte stadfestelse av bud som er lavere enn pristakst. Det antas at bestemmelsen i tvangsfullbyrdelseslovens §158, 2.ledd om at det må være et åpenbart misforhold mellom bud og verdien av eiendommen etter gangbar (lovlig) pris kommer til anvendelse. Noe slikt åpenbart misforhold foreligger ikke her. For øvrig kan namsrettens avgjørelse etter §158, 2. ledd neppe påankes, jfr. Rt-1931-1165.
Det føyes til at det må antas at Andersen uten egen skyld har manglet kjennskap til de omstendigheter som begrunner hans innvendinger mot namsrettens avgjørelse, tvangsfullbyrdelseslovens §162.
Etter det anførte stemmer jeg for stadfestelse av namsrettens kjennelse.
Når det gjelder spørsmålet om erstatning for saksomkostninger er jeg enig med flertallet.
Slutning:
Namsrettens kjennelse oppheves.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.