RG-1987-906
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1987-02-27 |
| Publisert: | RG-1987-906 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 27. februar 1987 i sak nr. 62/84 |
| Parter: | Tea Haugen og Arne Haugen (advokat Tor Anders Bråten) mot Harry Dokka (advokat Eilef Koslung). |
| Forfatter: | Lagdommerne Finn Midtskaug, Odd Friberg, Per Holm |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §156, Domstolloven (1915) §153, §154, §155, §158, Skjønnsprosessloven (1917) §42, §54, §54a |
Lagmannsretten har i en odelsovertakst av 1. juli 1986 pålagt saksøkerne Tea Haugen og Arne Haugen å betale Harry Dokka kr. 9 603 i saksomkostninger i henhold til skjønnslovens §42, jfr. §54a første ledd og §54 første ledd. Beløpet er fastsatt på grunnlag av en omkostningsoppgave fra Dokkas prosessfullmektig, advokat Filef Koslung.
Advokat Koslung har i brev av 20. august 1986 påpekt at rettens gebyr og utgifter til skjønnsmenn ikke var tatt med i omkostningsavgjørelsen, hvilket Dokka mener å ha selvfølgelig krav på. Beløpet for disse utgifter utgjør kr. 11 047,30. Advokat Koslung mente at saksomkostningsbeløpet burde kunne rettes i taksten, jfr. tvml. §156.
Motparten har ved sin prosessfullmektig, advokat Tor Anders Bråten, i brev av 5. november 1986 imøtegått at det er adgang til å rette beløpet i medhold av tvml. §156.
Ved prosesskrift av 19. november 1986 har Harry Dokka erklært kjæremål og begjært oppreisning for fristoversittelse. Begjæringen om oppreisning er fremsatt på bakgrunn av det foreliggende saksforhold.
Tea Haugen og Arne Haugen har i sitt tilsvar av 9. desember 1986 tatt til gjenmæle mot kjæremålet og anført:
«Det antas at begjæringen om oppreisning og erklæringen om kjæremål er forsent fremsatt, jfr. domstolslovens §154. Det følger av nevnte lovbestemmelse at begjæring om oppreisning i angjeldende tilfelle må skje innen 14 dager etterat det ble anledning til det.
Spørsmålet blir så «når det ble anledning til det»!
Odelstaksten ble forkynt for den kjærende part 16.7.1986. Den vanlige kjæremålsfristen utløp således 30.7.1986.
Det antas at det i nærværende tilfelle ikke under noen omstendighet
Side:907
kan gis oppreisning, idet den kjærende part selvfølgelig ved forkynnelsen kunne vurdere den foreliggende odelsovertakst, og således om ønskelig erklære kjæremål.
Dette er imidlertid ikke gjort før 19.11.1986. I alle fall må fristen for å begjære oppreisning begynne å løpe umiddelbart etter at den opprinnelige kjæremålsfrist var utløpt den 30.7.1986.
Den kjærende part synes heller ikke å redegjøre nærmere for «når det ble anledning til det». Det må således antas at fristen for begjæring om oppreisning forlengst er utløpt, idet det er erkjent at odelsovertaksten ble forkynt 16.7.1986, og ikke nærmere relevante omstendigheter synes anført av den kjærende part.
Under alle omstendigheter må fristen for å begjære oppreisning senest begynne å løpe 16.10.1986, jfr. den kjærende parts brev av samme dato. På dette tidspunkt var den kjærende part kjent med Rt-1986-704, og denne avgjørelse synes tydeligvis å ha vekket interesse. Fristen for å begjære oppreisning synes således å utløpe senest 14 dager etter 16.10.1986. Allikevel er begjæring ikke fremsatt før 19.11.1986.
Under den forutsetning at fristen for begjæring for oppreisning, mot formodning ikke måtte være utløpt, hevdes det at oppreisning ikke kan gis.
Odelsovertaksten ble forkynt 16.7.1986. På dette tidspunkt hadde selvfølgelig den kjærende part full anledning til å sette seg inn i odelsovertaksten. Dersom den kjærende part, forsåvidt gjelder omkostningene måtte være uenig i odelsovertaksten, var selvfølgelig, den kjærende part klar over at en i så fall måtte benytte kjæremål innen den vanlige frists utløp for kjæremål.
En kan ikke se at den kjærende part har redegjort nærmere for de omstendigheter som begjæringen grunner seg på, jfr. domstolslovens §155, ei heller de bevis som skal gjøre omstendighetene sannsynlige. Lagdommer Fribergs sykdom synes ikke relevant i denne forbindelse. Ei heller ikke den skrivefeil som er foretatt av retten jfr. mitt brev av 17.7.1986 til lagmannsretten, synes å være grunnlag for at oppreisning kan gis.
De omstendigheter som den kjærende part fører i pennen, synes ikke tilstrekkelig for at oppreisning kan gis. Den kjærende part synes derfor ikke å ha sannsynliggjort at forsømmelsen ikke kan legges den kjærende part eller dennes prosessfullmektig til last.
Jfr. domstolslovens §153.
Under den forutsetning at oppreisning mot formodning skulle bli gitt, bemerkes for ordens skyld at også motparten ved odelsovertaksten forsåvidt fikk delvis medhold, idet Therese Dokkas borett ble taksert til kr. 20 000,-. For herredsrett ble denne borett taksert til kr. 5 000,-. Jfr. rettsboken.
Den kjærende part synes fortsatt å påstå at lagmannsretten kan rette sin omkostningsavgjørelse i medhold av tvml. §156. I denne forbindelse henvises til mitt brev av 5.11.1986 til lagmannsretten, idet det antas at en slik retting ikke kan foretas i medhold av tvml. §156, da omkostningsavgjørelsen på vanlig måte er avhjemlet.
Forsåvidt gjelder den skrivefeil som jeg har behandlet i mitt brev av 17.7.1986 til lagmannsretten, nevnes for ordens skyld at en ikke fra
Side:908
lagmannsretten er meddelt om denne vil bli rettet eller ikke. Denne skrivefeil synes imidlertid ikke å stå i noen som helst forbindelse med omkostningsavgjørelsen som påkjæres av den kjærende part.
En kan således ikke se at disse på noen måte kan være avhengig av hverandre, eller stå i noen forbindelse.
En nevner også for ordens skyld at dersom det er slik å forstå at den kjærende part også påkjærer at lagmannsretten har behandlet den kjærende parts anmodning i brev av 30.8.1986 siste avsnitt, så kan en ikke se at dette er grunnlag for behandling i Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Forøvrig håper en at kjæremålet kan behandles så snart som mulig, idet odelssaken forøvrig foreløpig står i bero inntil endelig kjennelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg foreligger.»
Lagmannsretten finner at oppreisningsbegjæringen bør tas til følge og skal bemerke:
Harry Dokka la for lagmannsretten ned påstand om at han tilkjennes saksomkostninger i samsvar med innsendt oppgave. Slik oppgave var innsendt ved brev av 16. juni 1986. Denne inneholdt ikke utgifter til rettsgebyr og skjønnsmenn. Krav om dekning av disse utgifter ble først innsendt ved brev av 4. juli 1986. Odelsovertaksten var da allerede avgjort. Den ble vedtatt forkynt for Dokkas prosessfullmektig 12. juli 1986.
Tea og Arne Haugens prosessfullmektig gjorde ved brev av 10. juli 1986 oppmerksom på at de ikke ville samtykke i å betale rettens gebyr og utgifter til skjønnsmenn på frivillig grunnlag.
Advokat Koslungs brev av 20. august 1986 antas å måtte ses på bakgrunn av spørsmålet om hvorledes man skulle få rettet opp den feil som Dokka mente var begått. Når en minnelig ordning var avslått, ble muligheten for rettelse etter tvml. §156 nevnt. Adgangen til dette ble imøtegått av motparten ved brev av 5. november 1986. Deretter ble begjæring om oppreisning fremsatt 19. november 1986.
Lagmannsretten har ikke funnet at tvml. §156 gir hjemmel for rettelse av denne art. Spørsmålet om slik rettelse synes å ha spilt en rolle for tidsforløpet i denne sak. Harry Dokka ble tidlig klar over at saksomkostningsbeløpet i taksten ikke omfattet alle hans utgifter. Når han ikke påkjærte odelsovertaksten på dette punkt tidligere, har det sammenheng med at han mente å få ordnet forholdet på annen måte. I utgangspunktet antar lagmannsretten at han selv må ha risikoen for en feilvurdering av denne mulighet.
Omstendighetene i denne sak synes imidlertid å være så spesielle at det kan være grunnlag for å si at motpartenes brev av 5. november 1986 satte det endelige sluttpunkt for annen løsning. Lagmannsretten er derfor kommet til at fristen for å begjære oppreisning bør regnes fra dette tidspunkt. Fristen for å begjære oppreisning er dermed overholdt. Ved sin vurdering av om oppreisning bør gis har retten også tatt hensyn til sannsynligheten for at Dokkas krav vil føre frem i kjæremålssaken.
Utgiftene ved forhandlingen om begjæringen om oppreisning blir å bære av Harry Dokka etter domstollovens §158 annet ledd. Beløpet settes til kr. 1575,- som påstått av motpartene.
Kjennelsen er enstemmig.
Side:909
Slutning:
1. Harry Dokka gis oppreisning for oversittelse av frist for å erklære kjæremål mot saksomkostningsavgjørelsen i overskjønn nr. 62/84.
2. Harry Dokka betaler 1575 - femtenhundreogsyttifem - kroner i saksomkostninger til Tea og Arne Haugen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.