LE-1989-164

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1990-11-09
Publisert:	LE-1989-00164
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	LE-1989-00164 D Dom av 9. november 1990 i ankesak nr. 164/89, hl.nr. 273/89.
Parter:	Ankende part: Hans Hermann Flatberg (Prosessfullmektig: Adv. Even Rønvik). Motpart: Øyvind Stenrød m.fl. (Prosessfullmektig: H.r.adv. F.B. Sigmond).
Forfatter:	Lagdommer Egil F. Jensen, formann. Kst. lagdommer Hilde Wiesener Haga. Ekstraordinær lagdommer Erik Smedsrud
Lovhenvisninger:	Jordskifteloven (1979) §1, §3, Tvistemålsloven (1915) §144, §180, §384, Skjønnsprosessloven (1917) §38, §14, §28, §29, §2, §30, §5, §61, §63, §71, §81, §97

Saken gjelder anke over vedtak truffet av jordskifteoverrett.

I forbindelse med bygging av motorvei E 6 på strekningen Hauge-Ingedal i Skjeberg kommune fremmet Statens Vegvesen den 21. april 1983 begjæring om jordskifte i medhold av jordskifteloven §1 annet ledd bokstav a), §2 første ledd bokstav b), §5 tredje ledd og §30. Som parter var, i tillegg til Statens Vegvesen ved vegsjefen i Østfold, oppført 33 grunneiere i området, herunder Hans Hermann Flatberg, eier av gnr. 31 bnr. 1 (Flateberg Nedre). Østfold jordskifterett avsluttet saken 20. februar 1987.

I henhold til vedtatt skifteplan avsto Flatberg under den kombinerte jordskifte- og ekspropriasjonssaken to arealer i nord og ett i sør til naboeiendommmene. Til gjengjeld ble hans eiendom tilført en teig helt i nordøst og to sammenhengende arealer på sørøst-siden av Bøbekken. For avståelsen av 3,55 boniteringsdekar og for påførte ulemper med videre ble han tilkjent erstatning med henholdsvis kr 48000 og kr 38000.

Sammen med to andre grunneiere anket Hans Hermann Flatberg saken til Eidsivating jordskifteoverrett. Flatbergs ankeposter er gjengitt slik i jordskifteoverrettens rettsbok:

"Ankepost 1

Et areal på 16 dekar nord for gårdstunet som utlegges

Hans O. Hauge er verdsatt for lavt.

Det er ikke bonitert tilstrekkelig opp, på grunn av god arrondering, kort avstand, beliggenhet i sydhelling og egen verdi som "innjorde".

Ankepost 2.

Det areal, v-formet teig, som ligger øst for Bø-gaten opp mot tidligere E6, tidligere tilhørt Hans O. Hauge, er verdsatt for høyt. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til, uheldig arrondering, lang avstand fra gårdstun, manglende drenering, spesielle fuktforhold, ulemper på grunn av nærhet til riksveg 585.

Ankepost 3.

Lengst syd på eiendommen avståes et areal ca 20 dekar.

Dette areal har god arrondering i forhold til gjenværende areal syd for E6.

Driftsmessig gunstig beliggenhet til tross for lang avstand, når pålagt adkomst vei er anlagt.

Arealet er verdsatt for lavt i forhold til erstatningsarealet øst for Bøbekken beliggende inntil E6.

Ankepost 4.

Arealet som er tillagt eiendommen øst for Bøbekken er verdsatt for høyt.

Dette begrunnes i jordens beskaffenhet, stiv leire, beliggenhet, store overvannsarealer med betydelige overvannsulemper, utsatt for avrenning, errosjon, redusert avling da den ligger inntil Bøbekken og E6, vanskelig og lang adkomst, uheldig arrondering, egen teig som i seg selv innebærer en øket driftskostnad og ulempe.

Ankepost 5.

Det er utmålt for lave erstatninger for avskilt grunn, ulemper, anlegg av driftsvei, er uteglemt i slutningen i rettsboka, anleggsskader.

Ankepost 6.

Resultatet av jordskifte er i strid med j.l. §29 og §3 og skal derfor endres."

Jordskifteoverretten fant at samtlige av de fremsatte ankeposter var av en slik art at de kunne bringes inn for jordskifteoverretten i henhold til jordskifteloven §61, og vedtok 31. august 1988 å fremme overjordskifte i samsvar med kravet fra Flatberg. Under den videre behandling av saken kom jordskifteoverretten til at det ikke var grunnlag for å imøtekomme ankepostene 1, 2, 3 og 6. Ankepost 4 vedrørende området sørøst for Bøbekken ble delvis imøtekommet, idet retten var enig i at Flatberg ville måtte bygge ett par overkjørsler over Bøbekken for å få tjenlig adkomst. Som vederlag for slike tiltak ble han tilkjent kr 5000. I tillegg fikk han ytterligere kr 10000 til opparbeidelse/vedlikehold av driftsvei og kr 7000 til dekning av utlegg samt kjøre- og anleggsskader, jfr. post 5. Ved slutningen av overjordskiftet den 19. oktober 1988 ble det beløp som Vegvesenet skulle betale for ulemper således forhøyet med kr 22000 fra kr 38000 til kr 60000. Vegvesenet ble også pålagt å sette ned en kum på Flatbergs eiendom ved E 6. For øvrig ble det ikke foretatt endringer i beskrivelsen av hans eiendom.

Om det nærmere saksforhold vises til jordskifteoverrettens rettsbok.

Hans Hermann Flatberg har i rett tid påanket overjordskiftet til Eidsivating lagmannsrett. De andre grunneierne som berøres av jordskiftet - Øyvind Stenrød med flere - og Statens Vegvesen har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg 23. oktober 1990. Den ankende part møtte og avga forklaring. Vegsjefen var representert ved avd.ingeniør Magna Fondemnes. De øvrige ankemotparter møtte ikke, noe som var varslet av deres prosessfullmektig h.r.adv. F.B. Sigmond i prosesskrift til lagmannsretten. Under ankeforhandlingen besiktiget lagmannsretten deler av den ankende parts eiendom, der partene fikk anledning til å påvise det de mente var av interesse. Statens Vegvesen fremla et oversiktskart over hele jordskifteområdet, og Hans Hermann Flatberg fremla et billedmateriale som særlig skal belyse overvannsproblemer i området rundt Bøbekken. Dokumentasjonen for øvrig fremgår av rettsboken.

Den ankende part - Hans Hermann Flatberg - har anket over jordskifteoverrettens rettsanvendelse og saksbehandling. I det vesentlige har han gjort gjeldende:

Jordskifteoverrettens rettsanvendelse er uriktig ettersom grunnvilkåret i jordskifteloven §3 bokstav a), jf §28, ikke er oppfylt. Det hevdes således at Flatbergs eiendom som følge av jordskiftet er blitt påført kostnader og ulemper som overstiger nytten for eiendommen. Hvorvidt skifteplanen for hele feltet er tjenlig og om samtlige eiendommer under ett er kommet bedre ut, må være uten betydning, jf jordskifteoverrettens merknad om at "vernet gjelder - - - for den samlede effekten av jordskiftet". Vurderingen etter jordskifteloven §3 bokstav a) skal foretas isolert for Flatbergs eiendom. En kan heller ikke trekke inn rent praktiske hensyn, for eksempel at mange andre grunneiere er berørt av jordskiftet slik at en eventuell opphevelse vil få negative konsekvenser for disse. At de øvrige grunneierne er kommet godt ut av saken, kan for øvrig indikere at dette er skjedd på bekostning av Flatberg.

For Flatberg ville det vært langt mer fordelaktig å beholde eiendommen slik den var. Han har gitt fra seg deler av sin beste dyrkningsjord med høy bonitet, og fått klart mindreverdige arealer i kompensasjon. Mesteparten av de arealene han har fått ligger på sørøst-siden av Bøbekken. Disse har lavere bonitet og her forkommer stadig problemer i forbindelse med overvann i Bøbekken, hvilket er påvist ved et fremlagt billedmateriale. Bekken er rett nok lagt i rør på denne strekningen, men rørene er underdimensjonerte og utilstrekkelige for å samle opp større nedbørsmengder. Beliggenheten i forhold til sola og fuktigheten medfører at jordbearbeidelsen om våren blir forsinket med lavere avling som resultat. Dertil kommer at Flatbergs eiendom er utlagt i strid med jordskifteloven §29 første ledd. Hans eiendom er ikke lagt ut så "høveleg og samla som råd". Det er særlig pekt på problemene med å ta seg frem til arealene sørøst for Bøbekken. Vederlaget på kr 5000 for å skaffe adkomst over bekken er for lite.

Hva angår anken over saksbehandlingen, anføres at jordskifteoverrettens begrunnelse og premisser er mangelfulle og delvis uriktige. Jordskifteoverrettens merknader gir ikke grunnlag for å hevde at nytten for Flatberg blir større enn kostnadene og ulempene ved skiftet. Premissene viser således ikke at nytteeffekten oppveier de negative konsekvenser. Det kan da ikke være tilstrekkelig å vise til jordskifteloven §3 bokstav a) og hvordan denne skal forstås.

Jordskifteoverretten har lagt til grunn at Flatbergs eiendom etter skiftet får færre vinkler. Dette er ikke korrekt. Heller ikke er det riktig at arealene blir samlet på en bedre måte enn tidligere. En kan i denne forbindelse ikke bare se hen til avstander. Også tilgjengelighet må trekkes inn, og det er helt klart at Flatberg vil få vansker med å krysse Bøbekken med jordbruksredskaper. Overvannsproblemene i dette området er tillagt for liten betydning. Videre er det ikke gitt noen holdbar begrunnelse for hvorfor Flatberg må avstå arealet i sør. Jordskifteoverrettens behandling av Flatbergs eiendom synes vilkårlig.

Den ankende part har vist til NOU 1976:50 "Revisjon av jordskifteloven" side 65-66, 99 og 100, Austenå/Øvstedal "Kommentarutgave til jordskifteloven" særlig side 34-36 og 130-132, samt følgende rettspraksis: Rt-1981-908 og RG-1954-496 og Rt-1988-488.

Den ankende part har nedlagt slik endelig påstand:

"1. Slutningen i Eidsivating overjordskifteretts sak nr. 7/1987 av 30. september 88 oppheves og hjemvises til ny behandling av Eidsivating overjordskifterett.

2. Hans Flatberg tilkjennes saksomkostninger."

Ankemotpart nr. 1 - Statens Vegvesen ved vegsjefen i Østfold - har i det vesentlige anført:

Såvel jordskifteoverrettens rettsanvendelse som saksbehandling er korrekt. Feil som kan føre til opphevelse av saken foreligger uansett ikke.

Vurderingen i forhold til jordskifteloven §3 bokstav a) må baseres på den realitet at E 6 er ført frem over Flatbergs eiendom. I den forbindelse må tas hensyn til at jordskiftet omfatter mange eiendommer. Oppheves jordskiftet, vil det få negative konsekvenser for flere andre grunneiere.

Jordskifteoverrettens tolkning av jordskifteloven §3 bokstav a) er korrekt, og det er ikke noe som tyder på at Flatberg er kommet ut av saken med tap. Bestemmelsen oppstiller ikke noe krav om at skiftet skal ha positiv nytte for eieren. Jordskifteoverretten har foretatt en konkret og skjønnsmessig vurdering av de arealer Flatberg må avstå og de han har fått i kompensasjon. Flatberg var uenig i jordskifterettens vurderinger og han har kommet med samme innvendinger overfor lagmannsretten som han fremførte under behandlingen for jordskifteoverretten. Disse forhold kan imidlertid ikke overprøves av lagmannsretten.

Det kan ellers ikke være tvilsomt at eiendommen i samsvar med jordskifteloven §29 første ledd er blitt utlagt så høvelig og samlet som det har vært råd etter forholdene. Etter skifteplanen har Flatberg fått større deler av eiendommen på nord- og østsiden av E 6 enn han hadde tidligere. Arronderingen er blitt bedre ved at grensene i sørøst er rettet ut. Kryssing av Bøbekken kan nok påføre Flatberg visse ulemper, men disse er det gitt vederlag for.

Jordskifteoverretten har truffet vedtak, men derimot ikke avsagt noe dom. Etter jordskifteloven §14 skal vedtak grunngis, jf Austenå/Øvstedal "Kommentarutgave til jordskifteloven" side 8182. De krav til domsgrunner som følger av tvistemålsloven §144 kan følgelig ikke anvendes på jordskifteoverrettens begrunnelse. Uansett er jordskifteoverrettens begrunnelse for saksutfallet tilfredstillende.

Det er ikke påvist feil eller mangler i jordskifteoverrettens begrunnelse. Dette gjelder såvel for de mer generelle som konkrete premisser. Det er for eksempel ikke påvist at jordskifteoverrettens merknad om at Flatbergs eiendom vil komme ut med færre vinkler på grensene er uriktig. Samlingen av jordbruksarealene er utvilsomt blitt bedre.

Statens Vegvesen har lagt ned slik påstand:

"1. Eidsivating overjordskifteretts slutning av 19. oktober 1988 i sak nr. 7/1987 stadfestes så langt den er påanket.

2. Staten v/samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Østfold tilkjennes saksomkostninger."

De øvrige grunneiere som berøres av jordskiftet - Øyvind Stenrød m.fl. ved sin prosessfullmektig h.r.adv. F.B. Sigmond - har i anketilsvar av 1. februar 1989 meddelt at de ikke vil ta noen partsstilling i spørsmålet om hvorvidt jordskiftet skal gjennomføres som bestemt av jordskifteoverretten eller ikke. Derimot har de påstått seg tilkjent saksomkostninger ved behandlingen av ankesaken. De aktuelle utgifter er i prosesskrift av 9. mai 1989 oppgitt til kr 5000.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det er anket til lagmannsretten over jordskifteoverrettens rettsanvendelse og saksbehandling. Det er det adgang til etter jordskifteloven §71. Lagmannsretten kan følgelig prøve jordskifteoverrettens saksbehandling og generelle forståelse av de aktuelle lovbestemmelser. Lagmannsretten må også kunne prøve den konkrete lovanvendelsen - subsumsjonen - jf ordet "rettsbruken" i jordskifteloven §71 og den tilsvarende ordning ved anke over overskjønn etter skjønnsprosessloven §38. Kontrollen av den konkrete lovanvendelsen må skje på grunnlag av jordskifteoverrettens premisser. Lagmannsretten kan derimot ikke overprøve jordskifteoverrettens bevisbedømmelse eller skjønnsmessige vurderinger.

Lagmannsretten tar først for seg anken over saksbehandlingen som gjelder uriktige og/eller mangelfulle premisser. Lagmannsretten konstaterer at Flatberg fremførte seks konkrete ankeposter under overjordskiftet. Disse er referert av jordskifteoverretten og også gjengitt innledningsvis i denne dom. Jordskifteoverretten har i sine merknader tatt for seg post for post, vurdert Flatbergs innvendinger og begrunnet hvorfor den enkelte post ikke imøtekommes eller tas delvis til følge. Lagmannsretten kan i den forbindelse ikke se at spørsmål av mer vesentlig art er oversett eller misforstått. Lagmannsretten kan heller ikke se at det i jordskifteoverrettens premisser er påvist feil av betydning. Det anses ikke korrekt som hevdet av Flatberg at hans eiendom vil komme ut med flere vinkler på eiendomsgrensene. Hvorvidt det vil bli samme antall vinkler eller færre, må være av helt underordnet betydning blant annet hensett til det relativt store antall vinkler som eiendomsgrensene dannet såvel før som etter skiftet. En opptelling av antall vinkler gir for øvrig isolert sett liten veiledning med hensyn til hvordan eiendommen arronderingsmessig er kommet ut av skiftet. Flatbergs innvendinger mot jordskifteoverrettens bevisbedømmelse og faglige vurderinger, særlig hva angår bonitering av de enkelte arealer og vanskelighetene med å krysse Bøbekken, kan ellers ikke overprøves av lagmannsretten. Retten har følgelig ikke noe grunnlag for å underkjenne disse delene av premissene.

Lagmannsretten har videre ikke funnet motstrid mellom jordskifteoverrettens generelle og spesielle premisser, eller holdepunkter for å anta at jordskifteoverrettens vurderinger skulle være basert på vilkårlighet. Premissene anses tilstrekkelige til at lagmannsretten kan prøve rettsanvendelsen.

Virkningene av eventuelle saksbehandlingsfeil knyttet til jordskifteoverrettens vedtak må vurderes etter tvistemålsloven §384, jf jordskifteloven §71 annet punktum sammenholdt med §63 annet ledd, annet punktum. Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til hvilke krav som etter jordskifteloven må stilles til vedtak truffet av jordskifteoverrett idet det hverken er sannsynliggjort feil som kan føre til opphevelse etter tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 5 eller §384 første ledd. Anken over saksbehandlingen kan følgelig ikke føre frem.

For så vidt angår anken over rettsanvendelsen kan lagmannsretten ikke se at jordskifteoverrettens generelle utlegning av jordskifteloven §3 bokstav a) eller §29 første ledd er uriktig. Jordskifteretten har korrekt fastslått at jordskifte i følge §3 bokstav a) ikke kan fremmes dersom kostnadene og ulempene for Flatbergs eiendom blir større enn nytten. Jordskifteoverretten har herunder vist til forarbeidene til loven, NOU 1976: 50 "

Revisjon av jordskifteloven" side 91 spalte 1, annet avsnitt der vurderingstemaet etter loven er klart angitt, samt jordskifteloven §28. Jordskifteoverretten har riktignok også en merknad om at vernet etter §3 bokstav a) gjelder for den samlede effekt av skiftet, men ikke noe tyder på at jordskifteoverretten ikke har vært oppmerksom på at det i forhold til en part må foretas en helt konkret og isolert vurdering av henholdsvis nytte og ulemper for hans bestemte eiendom. Dette går klart frem av jordskifteoverrettens premisser lest i sammenheng. Lagmannsretten har ellers ikke noe å bemerke til jordskiftetoverrettens forståelse av jordskifteloven §29 første ledd.

Etter en konkret vurdering er jordskifte overretten kommet til at de kostnader og ulemper som Flatbergs eiendom er blitt påført som følge av jordskiftet, ikke overstiger nytteeffekten når en også tar hensyn til de gitte erstatninger, og at eiendommen er blitt utlagt så høvelig og samlet som det har vært mulig etter forholdene. Jordskifteoverrettens premisser gir ikke grunnlag for å fastslå at disse konklusjoner er uholdbare. Heller ikke anken over rettsanvendelsen kan derfor føre fram. I samsvar med den nedlagte påstand fra Statens Vegvesen blir overjordskiftet følgelig å stadfeste så langt det er påanket.

Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten blir å avgjøre etter tvistemålsloven kap. 13, jf jordskifteloven §97 bokstav b) og §81, noe partene har sagt seg enig i. Ettersom anken har vært forgjeves, bør Flatberg i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger, idet det ikke finnes å foreligge særlige omstendigheter som taler for å frita ham for erstatningsplikten. Fra Statens Vegvesen er krevd kr 12680, hvorav kr 12000 utgjør salær, og fra de berørte grunneiere - Øyvind Stenrød med flere - er krevd kr 5000 som i sin helhet utgjør salær. Flatbergs prosessfullmektig har i prinsippet sagt seg innforstått med at Flatberg kan holdes ansvarlig for de andre grunneieres saksomkostninger selv om disse ikke har møtt under ankeforhandlingen. Lagmannsretten legger dette til grunn, og godkjenner de nevnte beløp.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Eidsivating overjordskifteretts slutning av 19. oktober 1988 i sak nr. 7/1987 stadfestes så langt den er påanket.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hans Hermann Flatberg 12680 - tolvtusensekshundreogåtti - kroner til Statens Vegvesen v/vegsjefen i Østfold, og 5000 - femtusen -kroner til Øivind Stenrød med flere v/h.r.adv. F.B. Sigmond. Oppfyllelsesfristen er 2 -touker fra forkynnelsen av denne dom.