LE-1987-160

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1988-03-18
Publisert:	LE-1987-00160
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom av 18. mars 1988 i ankesak nr. 160/87 hl.nr. 254/87.
Parter:	Ankende part: Aktuell Elektriske A/S v/styret (Prosessfullmektig: Advokat Helge Hjetland, Horten). Motpart: A/S Nevi v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Espen Tøndal, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Bjørnsen, formann. Lagdommer Emil Harboe Eriksrud. Ekstraordinær lagdommer Rolf Solem
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §468, §459, §407, §469, Gjeldsbrevloven (1939) §26, §180, §172

Saken gjelder krav om opphevelse av voldgiftsdom avsagt den 16. februar 1986 av byrettsdommer Gunnar Knoph i sak mellom A/S Nevi (heretter kalt "Nevi") og Aktuell Elektriske A/S (heretter kalt "Aktuell") med slik slutning:

"1. Aktuell A/S dømmes til å betale til A/S Nevi kr. 431500,- -kronerfirehundreogtrettientusenogfemhundre- med tillegg av 18 % årlig rente fra 22. desember 1982.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

3. Oppfyllelsesfristen settes til 2 -to- uker fra denne voldgiftsdom er meddelt saksøkte."

Ved stevning av 18. april 1986 gikk Aktuell til søksmål mot Nevi ved Drammen byrett og nedla slik påstand:

"1. Voldgiftsdom av 16. februar 86 i sak mellom Nevi A/S og A/S Aktuell oppheves.

2. Nevi A/S betaler sakens omkostninger for voldgiftsretten og byretten."

Kravet om opphevelse av voldgiftsdommen var dels begrunnet i nye bevis, jfr. tvistemålsloven §468 nr. 5, dels i saksbehandlingsfeil idet voldgiftsretten ikke holdt muntlig forhandling, men avgjorde saken på grunnlag av skriftlig saksbehandling alene.

Nevi tok til motmæle og nedla påstand om at begjæringen om opphevelse skulle forkastes.

Drammen byrett avsa dom i saken den 6. januar 1987 med slik slutning:

"1. Begjæring om opphevelse av voldgiftsdom avsagt 16. februar 86 forkastes.

2. A/S Aktuell v/styrets formann betaler innen 14 -fjorten- dager saksomkostninger med kr. 23296,- -tjuetretusentohundreognittisekskroner 00/100- til Nevi A/S."

Aktuell har i rett tid påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett og har under hovedforhandlingen nedlagt slik endelig påstand:

"1. Voldgiftsdom av 16. februar 1986 i sak mellom Nevi A/S og Aktuell Elektriske A/S oppheves.

2. Nevi A/S betaler sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten til Aktuell Elektriske A/S."

Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. En anførsel om at det var en feil ved saksbehandlingen fordi byretten begrenset bevisførselen (i kjennelse av 31. oktober 1986) er ikke fulgt opp under ankebehandlingen.

Nevi har i rett tid tatt til gjenmæle og har under hovedforhandlingen for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

"1. Drammen byretts dom stadfestes.

2. A/S Nevi tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."

Ankeforhandling ble avholdt 25. og 26. februar 1988. Den ankende part, Aktuell Elektriske A/S, møtte ved styremedlemmet Gunn Jørgensen sammen med prosessfullmektigen, advokat Helge Hjetland. Ankemotparten, A/S Nevi, møtte ved soussjef Arnt Møller sammen med prosessfullmektigen, advokat Espen Tøndal. Gunn Jørgensen avga partsforklaring, Arnt Møller og ytterligere 3 vitner avga vitneforklaringer. Disse avga også forklaring for byretten. Vitnet, advokat Knut Solvang, ble frafalt under hovedforhandlingen. Det ble foretatt dokumentasjon og fremlagt dokumenter slik rettsboken viser.

Saken foreligger for lagmannsretten i det vesentlige i samme skikkelse som for byretten. Om det nærmere saksforhold henvises til byrettens dom og rettens bemerkninger nedenfor.

Den ankende part, Aktuell Elektriske A/S, har i det vesentlige henholdt seg til de samme anførsler som for byretten. Det henvises til byrettens gjengivelse av disse.

For lagmannsretten er særlig anført:

Partene hadde i voldgiftssaken avtalt og i ethvert fall forutsatt muntlig saksbehandling med avhør av parter og vitner. Det var da i strid med tvistemålsloven §459 første ledd at saken ble avgjort på grunnlag av skriftlig saksforberedelse alene. Byretten tar feil når den er kommet til at dette ikke var en saksbehandlingsfeil. Denne saksbehandlingsfeil må ha som konsekvens at voldgiftsrettens dom oppheves.

Til realiteten i saken er anført blant annet:

Voldgiftsretten la i sin dom avgjørende vekt på at Aktuells garantierklæring av 10. november 1982 til Nevi ble gitt for et lån fra Nevi til Thermic A/S (heretter kalt "Thermic"). Dette lån skulle av Thermic benyttes til videre investeringer i forbindelse med det såkalte "Bahamas-prosjektet". På dette faktiske grunnlag avviste voldgiftsretten Aktuells krav om motregninng overfor Nevi.

De nye bevis som ble fremlagt for byretten, viser klart at voldgiftsrettens bevisbedømmelse var uriktig. Garantien fra Aktuell ble gitt for et lån fra Nevi som skulle brukes av Thermic til betaling av merverdiavgift til Tollkassereren i Oslo for et vareparti som Thermic hadde importert fra firmaet Siltal. Dette vareparti skulle leveres til Aktuell og var på denne tid under innkjøring til Aktuells lager.

Som en konsekvens av denne betaling fikk Thermic den 19. november 1982 gjenopprettet den tollkreditt som Tollkassereren den 15. samme måned med øyeblikkelig virkning og etter varsel av 12. oktober samme år, hadde oppsagt.

Dette endrede faktum legges også til grunn av byretten. Byretten tar imidlertid feil når den ikke finner det åpenbart at disse nye bevis ville ført til en annen avgjørelse av voldgiftsretten. Byretten legger her feilaktig avgjørende vekt på at voldgiftsretten, gjennom fremleggelsen av innberetningen fra bostyret i Thermics konkursbo, var kjent med at lånebeløpet rent faktisk ikke ble benyttet til Bahamas-prosjektet, og at de nye bevis således bare belyser et tidligere for voldgiftsretten kjent forhold.

Når det riktige faktum var at Aktuells garanti ble gitt for et lån til Thermic, som skulle benyttes for å innløse varepartier hos Tollkassereren, følger det åpenbart av dette at Aktuell kunne motregne sitt garantiansvar mot Nevis krav i henhold til de diskonterte fakturaene fra Thermic til Aktuell. Slik motregningsadgang var det langvarig og fast praksis for i kontomellomværendet mellom Thermic, Nevi og Aktuell. Motregning ble også uttrykkelig gjennomført ved Aktuells betaling den 21. desember 1982 til Nevi, en betaling som Nevi først den 21. november 1983 protesterte mot, og som Aktuell derfor i mellomtiden hadde stolt på og innrettet seg etter.

Ethvert krav fra Nevi mot Aktuell bygget på garantierklæringen må da være bortfalt. Dette resultat måtte voldgiftsretten ha kommet til såfremt det riktige faktum - som voldgiftsretten ikke kjente til - var lagt til grunn.

Ankemotparten, A/S Nevi, har også i det vesentlige henholdt seg til de samme anførsler som for byretten. Det henvises til byrettens gjengivelse av disse.

Det bestrides således at det var en saksbehandlingsfeil når voldgiftsretten ikke avholdt muntlig forhandling. Det forelå ingen avtale mellom partene om fremgangsmåten ved voldgiftsretten. Det var dessuten to ganger (den 21. oktober og 22. november 1985) av voldgiftsretten berammet avholdt muntlig forhandling. Begge ganger ble hovedforhandlingen utsatt etter anmodning fra Aktuell. Voldgiftsretten varslet også Aktuell i god tid (ved brev av 10. november, 22. november og 6. desember 1985) om at det kunne bli aktuelt å avgjøre saken på grunnlag av partenes skriftlige innlegg.

Etter tvistemålsloven §459 annet ledd er det opp til voldgiftsretten selv å bestemme om muntlig forhandling skal holdes. Den beslutning voldgiftsretten tok, er da ikke noen saksbehandlingsfeil som kan føre til opphevelse av voldgiftsdommen, jfr. tvistemålsloven §468 første ledd nr. 3.

Til realiteten i saken er det anført at byretten riktig har lagt til grunn at vilkårene for opphevelse av voldgiftsrettens dom etter tvistemålsloven §468 første ledd nr. 5, sammenholdt med tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6, ikke er til stede.

Den garantierklæring som Aktuell ga den 10. november 1982, gjaldt lån fra Nevi som Thermic skulle bruke til Bahamasprosjektet. Dette lån hadde ingen sammenheng med det økonomiske mellomværende som Thermic og Nevi hadde vedrørende import av varer til Aktuell. Motregning kunne da ikke finne sted.

De nye bevis har eventuelt bare vist hvorledes lånet ble anvendt av Thermic og sier intet om hva formålet med lånet var.

Subsidiært anføres at selv om garantien ble gitt for å sette Thermic i stand til å få ut varer til Aktuell fra Tollkassereren, var det ikke tilstrekkelig konneksitet mellom det krav Nevi hadde på Aktuell og Aktuells motkrav mot Nevi. Den merverdiavgiften som Thermic betalte til Tollkassereren i november 1982 gjaldt avgiftskrav for september måned samme år for tidligere leveranser, og hadde derfor ikke direkte forbindelse med leveransene fra Siltal i oktober/desember måned.

Dette styrkes ved at alle mellomværender mellom Thermic og Tollkassereren var oppgjort pr. 11. oktober 1982.

Det er uriktig at Nevi ikke protesterte da Aktuell den 21. desember 1982 motregnet. Det vises til brev av 22. desember samme år fra Nevi til Aktuell som ble fremlagt under hovedforhandlingen for lagmannsretten.

Alt i alt er det så mange usikkerhetsmomenter i saken at det ikke er "åpenbart" (tvistemålsloven §407 nr. 6) at voldgiftsretten ville kommet til et annet resultat selv om Aktuell skulle ha rett i sin påstand om at garantien ikke gjaldt lån til Bahamas-prosjektet.

Det er vist til Bratholm/Hov: "Sivil Rettergang" side 520 flg., samt til Høyesterettsdommer referert i Rt-1939-801 (særlig side 803), og i Rt-1983-1242.

Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke hefter noen saksbehandlingsfeil som kan medføre opphevelse av voldgiftsrettens dom. Lagmannsretten er således enig i at det ikke mellom Aktuell og Nevi var inngått noen slik avtale om fremgangsmåten ved voldgiftsretten som er omhandlet i tvistemålsloven §459 første ledd. Det var da opp til voldgiftsretten selv å bestemme fremgangsmåten, jfr. tvistemålsloven §459 annet ledd. Anken blir da så langt å forkaste.

Lagmannsretten er når det gjelder betydningen av de nye bevis, kommet til et annet resultat enn byretten.

Som byretten legger lagmannsretten til grunn at de fremlagte nye bevis for byretten, sammen med de bevis som ble fremlagt for voldgiftsretten, klart viser at Aktuells garantierklæring av 10. november 1982 ble gitt for å sikre at Nevi ytet Thermic et lån som skulle gjøre det mulig for Thermic å utløse varer fra Siltal hos Tollkassereren, og at Nevi var, eller gjennom senere handling viste seg innforstått med dette. Lagmannsretten bygger på de nye regnskapsbilag som ble funnet i Thermics konkursbo etter voldgiftsrettens dom. Dette støttes også sterkt av de forbehold Aktuell tok i garantierklæringen av 10. november 1982, av det brev Aktuell skrev til Thermic den 10. november 1982 som Nevi må antas å ha kjent innholdet av, samt av det forhold at Aktuell faktisk motregnet ved innfrielsen av alt mellomværende overfor Nevi den 21. desember 1983.

Lagmannsretten legger til grunn at voldgiftsretten i innberetningen fra bostyret i Thermics konkursbo hverken så, eller hadde muligheter for å se, hva lånet faktisk ble benyttet til. Som påvist av byretten fremgår det av side 6 i boinnberetningen at Thermic innbetalte Dkr. 440000,- til Bahamas-prosjektet. Boinnberetningen viser imidlertid ikke - fordi Kreditkassens kontoutskrifter som viser dette først ble fremlagt for byretten - at dette beløp allerede var betalt 28. mai 1982.

Lagmannsretten tilføyer at bevisverdien av denne kontoutskrift først kunne forstås av Aktuell etter at Thermics regnskaper var blitt kjent av Aktuell. Lagmannsretten er således enig med byretten i at fristen for saksanlegg i tvistemålsloven §469 annet ledd er overholdt.

Lagmannsretten har på dette grunnlag kommet til at voldgiftsretten åpenbart ville ha lagt til grunn for sin avgjørelse at det lån Aktuell garanterte den 10. november 1982 ikke gjaldt Bahamas-prosjektet, men ble gitt til og skulle benyttes av Thermic for å innfri krav om merverdiavgift fra Tollkassereren.

Det neste spørsmål er om dette endrede faktum åpenbart ville ha medført at voldgiftsretten ville innrømmet en motregningsrett for Aktuell overfor Nevi i det økonomiske mellomværende disse selskaper hadde seg i mellom, og med det resultat at Aktuell ville vært frifunnet for Nevis krav.

For å kunne ta standpunkt til dette finner lagmannsretten det nødvendig å gå forholdsvis grundig inn på voldgiftsdommen.

I voldgiftsrettens dom hevdes det (på side 40 flg.) under avsnittet "Generell innfallsvinkel" at en motregningsadgang ikke ville forligge etter gjeldsbrevloven §26 fordi garantien (motkravet) fra Aktuell overfor Thermic ble stillet etter at Aktuell var notifisert om factoringavtalen av 1. januar 1982 (hovedkravet). Det tilføyes at Aktuell ikke hadde gjort innvendiger mot factoringavtalen, og dessuten at regresskravet mot Thermic ikke er knyttet til noen av de fakturaer som søkes innfridd.

Det første ledd i dette resonnement tyder på at voldgiftsretten ville ha avslått motregning også om det riktige faktum med hensyn til formålet med lånet fra Nevi til Thermic, hadde vært lagt til grunn.

Det annet ledd derimot ser bort fra det riktige faktum, nemlig at garantien nettopp er knyttet til det løpende kontomellomværendet partene imellom.

Voldgiftsretten går (på side 46 flg.) mer konkret inn i anførslene vedrørende motregningsspørsmålet fra begge parter. Voldgiftsretten sier her blant annet at den rettslige bedømmelse av "innsigelsene" fra Aktuell mot rettens generelle syn på motregningsspørsmålet "i stor utstrekning må skje på bakgrunn av en vurdering av de faktiske forhold i saken". Voldgiftsretten undertreker også andre steder i dommen (se bl.a. side 40) den betydning de faktiske omstendigheter har for den rettslige vurdering.

Under denne gjennomgang av Aktuells innsigelser erklærte voldgiftsretten seg enig med Aktuell i at "Nevi i utgangspunktet må finne seg i at det foretas etterfølgende justeringer og avregninger av mellomværendet så lenge det dreier seg om tydelige feilleveranser og adekvate reklamasjoner".

Videre heter det følgende:

"Hva som her skal aksepteres som motregningsposter, kan nok i grensetilfelle volde noen tvil. Men minstekravet må etter rettens syn være at reduksjonsposten står i direkte sammenheng med det aktuelle forretningsforhold som vedkommende fakturering er uttrykk for. Av hensyn til allmenne interesser knyttet til omsetningslivets behov for noenlunde stabile kredittsystemer, har ikke rettspraksis villet godta noe særlig slingringsmonn på dette punkt. Retten anser det imidlertid for unødvendig å gå nærmere inn på disse rettslige gråsoner, idet den finner det åpenbart at Aktuells selvskyldnerkausjon ikke utspringer av de rettsforhold som er gjenstand for utfakturering fra Thermic, og som igjen omfattes av factoringavtalen med Nevi. Når retten finner å kunne bruke en så bastant konklusjon på et omstridt faktisk forhold, skyldes dette at den fremlagte dokumentasjon, sammenholdt med sakens indre og ytre logikk, entydig viser at lån og garantierklæring gikk til Bahamasprosjektet, ikke til leveransen fra Siltal."

Denne konklusjon er, som det vil fremgå av det ovennevnte, fundamentalt uriktig etter de nye bevis som Aktuell har fremlagt for byretten.

Det vil videre fremgå at det "minstekrav" voldgiftsretten stiller opp, er oppfylt ved at Aktuells garantierklæring av 10. november 1982 direkte knyttet seg til det lån Thermic opptok for å innløse varer som skulle leveres til Aktuell. Dette lån gjorde det dessuten mulig for Thermic å få gjenåpnet sin tollkreditt hos Tollkassereren for fremtidige leveranser.

Den neste "innsigelse" voldgiftsretten drøfter, knytter seg til Aktuells forbehold om å forhåndsgodkjenne fakturaer som Thermic diskonterte hos Nevi. Voldgiftsretten kommer til at dette forbehold ikke har relevans for motregningsspørsmålet.

Videre drøfter voldgiftsretten (s. 49) Aktuells påstand om at Nevi ikke har vært i god tro, og at Nevi skulle ha reklamert mot de tidligere foretatte kreditt-avregninger (motregninger).

Voldgiftsretten bemerker at Nevi i stor utstrekning har godtatt motregninger fra det underliggede fakturaforhold. Dette forhold - sier voldgiftsretten - kan imidlertid ikke brukes ved motregning fra utenforliggende forhold. Det samme gjelder reklamasjonsinnsigelsene. Lagmannsretten viser her til at voldgiftsretten bekrefter den praksis med hensyn til motregning som Aktuell og Nevi har hatt, men avviser argumentasjonen fordi den - uriktig - bygger på at motregningskravet gjelder Bahamas-prosjektet ("utenforliggende forhold").

Videre heter det (s. 50):

"Foranstående innsigelser har det til felles at ingen av dem knytter seg til forhold som er denne saks egentlige kjerne, nemlig at Aktuell krever å få motregne et regresskrav som følge av garantiansvar vedrørende et helt annet engasjement enn det factoringavtalen regulerte."

Dette undertreker igjen voldgiftsrettens overordnede argumentasjon bygget på det uriktige faktum at garantien gjaldt et lån til Bahamas-prosjektet.

Den siste "innsigelse" - en avtalehjemlet kompensasjon for Aktuell (dommen side 50) - avvises også av voldgiftsretten. Denne avvisning må igjen, etter lagmannsrettens mening, tolkes på bakgrunn av voldgiftsrettens generelle utgangspunkt, nemlig at en motregningsadgang for Aktuell overfor Nevi ikke er "knyttet til noen av de fakturaer som søkes innfridd".

Ved avgjørelsen av om vilkårene for opphevelse av voldgiftsrettens dom er til stede legger lagmannsretten avgjørende vekt på at det også fra voldgiftsrettens generelle utgangspunkt er på det rene at den ikke fant det nødvendig å gå nærmere inn på "rettslige gråsoner" (side 47) knyttet til motregningsspørsmålene. Voldgiftsretten fant "det åpenbart at Aktuell's selvskyldnerkausjon ikke utspringer av de rettsforhold som er gjenstand for utfakturering fra Thermic, og som igjen omfattes av factoringavtalen med Nevi". Den viser også direkte til at den fremlagte dokumentasjon "entydig" viste at garantien og lånet ble gitt til Bahamas-prosjektet.

Voldgiftsretten tok derfor ikke standpunkt til det motregningsspørsmål som oppstår når det riktige faktum legges til grunn. Etter tvistemålsloven §468 første ledd nr. 5, sammenholdt med §407 første ledd nr. 6 kreves det at de nye bevis "åpenbart" måtte ha medført en annen avgjørelse.

I Høyesterettsdom referert i Rt-1939-801 uttaler flertallet om dette krav at domsresultatet "nødvendigvis ville ha blitt et annet om de nye resultater hadde foreligget før dommen". Spørsmålet var for Høyesterett om "det foreliggende bevisstoff i det hele er uforenelig med Høyesteretts domsresultat".

For lagmannsretten står det da slik:

1. Det er åpenbart fra de nye bevis sett i sammenheng med det som ble fremført for voldgiftsretten at voldgiftsretten måtte ha lagt til grunn at garantierklæringen av 10. november 1982 fra Aktuell til Nevi ble gitt for et lån Thermic fikk i Nevi for å innfri avgiftskrav hos Tollkassereren. Dette ville vært en fundamental endring av det avgjørende faktum voldgiftsretten la til grunn.

2. Dette riktige faktum er uforenelig med voldgiftsrettens konklusjon hvoretter Aktuells motregningskrav ble avvist fordi det knyttet seg til "et helt annet engasjement (Bahamas-prosjektet) enn det factoringavtalen regulerte" (voldgiftsdommen side 50).

3. Når det riktige faktum legges til grunn er det åpenbart at voldgiftsretten ville ha godtatt motregning og frifunnet Aktuell for Nevis krav. Garantierklæringen av 10. november 1982 gjaldt Thermics lån som ledd i det løpende mellomværendet mellom Aktuell, Thermic og Nevi. Aktuell tok forbehold om å motregne ved garantistillelsen. Slik motregning hadde også gjennom det siste år vært gjennomført en rekke ganger uimotsagt fra Nevi. Da Aktuell motregnet den 21. desember 1982 i forbindelse med avslutningen av kontoforholdet til Thermic, protesterte ikke Nevi på annen måte enn ved en reservasjon i sitt brev av 22. desember 1982 til Aktuell. Først ved brev av 21. november 1983 tok Nevi motregningsspørsmålet opp med Aktuell. Det må være klart at dette under enhver omstendighet var for sent.

På denne bakgrunn konkluderer lagmannsretten med at vilkårene for opphevelse av voldgiftsrettens dom av 16. februar 1986 er til stede fordi de nye bevis fremlagt for byretten sammenholdt med sakens øvrige opplysninger for voldgiftsretten åpenbart ville medført en annen avgjørelse i voldgiftsretten.

Anken har ført frem.

Lagmannsretten finner at ankemotparten bør betale sakens omkostninger både for byretten og lagmannsretten etter tvistemålsloven §180 annet ledd, sammenholdt med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd.

Advokat Helge Hjetland har fremlagt omkostningsoppgave datert 26. februar 1988 omfattende kr. 43680,- for byretten, hvorav salær kr. 40000,-, og kr. 54548,- for lagmannsretten hvorav salærer kr. 38000,-. Ankemotparten har ikke hatt innvendinger mot beløpets størrelse som synes noe høyt. Saksomkostningene fastsettes til samlet kr. 98228,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Voldgiftsdom av 16. februar 1986 oppheves.

2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler A/S Nevi til Aktuell Elektriske A/S 98.228 - nittiåttetusentohundreogtjueåtte - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.